NTB

I 2019 tjente menn 6.170 kroner mer enn kvinner. I 2020 har avstanden økt til 6.440 kroner, skriver Klassekampen.

Det er første gang forskjellen øker siden 2015.

Det økende lønnsgapet skyldes først og fremst at arbeidsløsheten har økt raskere blant kvinner enn menn i koronatiden. I 2020 økte andelen kvinnelige arbeidsløse av arbeidsstyrken med 1,2 prosentpoeng, mens andelen for menn økte med 0,8 prosentpoeng.

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Frykter reversering

Både LO, NHO og SV frykter koronakrisen skal sette likestillingen i revers.

– Det at kvinner med lav formell kompetanse rammes hardt, kan innebære et tilbakeslag for likestillingen. Vi må sørge for at yrkesdeltakelsen for kvinner ikke faller flere år tilbake, sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO til avisa.

De økte forskjellene henger blant annet sammen med at langt flere kvinner enn menn jobber deltid, 34,9 mot 15,3 prosent.

Se utviklingen: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

Et lite unntak er unge kvinner som jobber i kommuner og fylkeskommuner. I 2019 hadde kvinner i aldersgruppen 20–29 år litt mer i grunnlønn enn sine mannlige kolleger i samme alder, skriver Kommunal Rapport.

Men ved 30-årsalderen snur det, og mennenes lønnsforsprang øker jo eldre arbeidstakerne blir. Kvinner over 59 år fikk i 2019 kun 88,2 prosent av det menn hadde i grunnlønn.

Oversikt: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021

Tidligere utdannet

Én av forklaringene på hvorfor unge kvinner i kommunesektoren tjener mer enn unge menn, er utdanning, sier seniorrådgiver Knut Håkon Grini i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kvinner går ofte rett fra videregående skole til høyskole eller universitet og avslutter ofte utdanningen tidligere enn menn, påpeker han.

– Resultatet blir da flere bedre utdannede unge kvinner – som for eksempel sykepleiere og lærere. De begynner dermed tidligere i sin første jobb enn menn. Det slår selvfølgelig ut på lønnsstatistikken for de yngre arbeidstakerne, sier Grini til Kommunal Rapport.

Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Splittet

En fersk undersøkelse fra Ipsos viser at selv om nordmenn flest mener at lønnsgapet mellom kjønn er reelt og viktig, er befolkningen splittet i synet på hvor høyt saken bør prioriteres.

Mens 43 prosent mener at å lukke lønnsgapet mellom kjønn er viktig, men ikke bør være en av våre viktigste prioriteringer akkurat nå, mener 42 prosent at saken bør være en av de høyest prioriterte.

Kvinner mener i større grad enn menn at lønnsgapet bør være en av de viktigste prioriteringene, med 50 mot 34 prosent.

Samtidig mener et klart flertall at de som jobber i tradisjonelle kvinneyrker som sykepleier, barnepasser eller annet omsorgsarbeid, får for dårlig betalt for jobben de gjør.

4. februar var «kaksedagen»: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn