Tekst: Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

For to år siden ble ansatte i kommunene med tre og fire års utdanning utpekt til vinnere av lønnsoppgjøret. Grunnen var at garantilønna ble hevet for flere grupper, blant annet de med tre og fire års høyskole- eller universitetsutdanning. Flere opplevde et kraftig lønnshopp på opp mot 30.000 kroner.

Men en gruppe ble taperen: De med lengst ansiennitet. Nå skiller det nemlig bare 5.000 kroner i lønn mellom de med 10 og 16 års ansiennitet.

Miljøterapeut Eirin Kormeset er en av dem som ikke fikk ta del i lønnsløftet. Nå håper hun at de med lengst ansiennitet blir prioritert i årets oppgjør.

– Da jeg kom opp på 16 års ansiennitet for noen år siden, gikk jeg opp 18.000 kroner i lønn, men nå skiller det bare 5.000 på oss og de med 10 års ansiennitet, sier hun.

– Jeg tenker forskjellen er for liten. Hvis man ønsker å beholde kompetansen til de som har jobbet lenge som miljøterapeuter i skolen, må lønna heves. Det må være en gulrot ved å stå lenge i jobb, mener Kormeset.

Aktuelt: 390.000 ansatte i Kommune-Norge skal få ny lønn. Her er kravene

Fikk minst i fjor

Eirin Kormeset fikk ikke bedre uttelling i fjor. De ansatte i kommunesektoren var blant dem som fikk minst i lønnsøkning. Mens de kommuneansatte holdt seg til ramma som ble satt av frontfaget (se faktaboks) og fikk 1,7 prosent, endte privat sektor opp med en lønnsvekst på 2,2 prosent, ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

I årets oppgjør er ramma fra frontfaget satt til 2,7 prosent. I det norske lønnsoppgjøret er det den konkurranseutsatte industrien, som er avhengig av å selge varer til utlandet, som forhandler lønna først. Resultatet setter en ramme for lønnsoppgjørene i andre sektorer og bransjer.

Innsikt: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

FO krever mye bedre oppgjør i år

I år krever Fellesorganisasjonen (FO) at deres medlemmer, som i hovedsak jobber i offentlig sektor, er blant dem som får mest. Og at de med lengst ansiennitet skal løftes.

– I kommunal sektor vil vi prioritere de med 16 års ansiennitet, det er noe vi må jobbe med i de sentrale forhandlingene, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Videre krever FO at medlemmene samlet får minimum 2,8 prosent i lønnsutvikling. Det er 0,1 prosentpoeng mer enn ramma fra frontfaget, og tilsvarer den forventede prisøkningen på varer og tjenester.

Men hun gir seg ikke med det. At kommuneansatte endte opp med å få mindre enn industrien i fjor, vil hun at skal kompenseres i årets oppgjør.

– Våre medlemmer skal ikke få dårligere kjøpekraft. Jeg vil ikke tallfeste det før forhandlingene, men vi skal ha et mye bedre oppgjør enn i fjor, sier Kvisvik, som tror det blir krevende forhandlinger.

Aktuelt: Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene

KS avviser lønnskrav

Men KS, som representerer kommunene i lønnsforhandlingene, vil ikke gå med på at kommuneansatte skal få mer enn ansatte i privat sektor, bare fordi ansatte i kommunal sektor kom dårligere ut i fjor.

– Hvis vi ser på kommunal sektors lønnsutvikling over en femårsperiode, er det ingenting som tyder på at de ansatte har kommet dårligere ut enn frontfaget. Det er i hvert fall ikke et argument for at det er behov for å ta igjen noe, fordi sektoren har kommet dårligere ut enn privat sektor over tid, sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

– Dere vil ikke gå med på at kommuneansatte får mer enn frontfagets ramme?

– Jeg forhandler ikke i media, men med partene, så det får vi komme tilbake til. Lønnsutviklingen i kommunal sektor ligger de siste fem årene nesten ett prosentpoeng over industrien, og jeg har aldri hørt at det blir argumentert andre veien når kommunene året før har kommet bedre ut enn privat sektor. Kommunal sektor har ikke sakket akterut over tid, sier Gangsø.

Lønnsoppgjøret forklart: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent?

– Lønn er noe å strekke seg etter

Eirin Kormeset syns det gledelig at FO vil prioritere de med lang ansiennitet.

– Jeg håper at det vil løfte vår gruppe i år. Lønn er noe å strekke seg etter når du har vært lenge i en jobb, mener miljøterapeuten ved Trudvang skole i Sogndal.

Hun er redd det kan bli mer gjennomtrekk av personale hvis det ikke lønner seg å stå lenge i jobb.

– Det er ofte høyere lønn i statlige jobber, og det kan hende vi mister folk med god kompetanse hvis vi ikke henger med lønnsmessig, sier hun.