390.000 ansatte i Kommune-Norge skal få ny lønn. Her er kravene
Arbeidstakerne stiller sterke krav til arbeidsgiverne i kommunesektoren etter at 2021 ga en svak lønnsutvikling.
Fra oppstart av KS-forhandlingene i 2019. Den gang man hilste med et håndtrykk. KS' forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (midten) og LO kommune forhandlingsleder Mette Nord (t.h.)
Eirik Dahl Viggen
torgny@lomedia.no
Onsdag starter forhandlingene om ny lønn i kommunesektoren. KS møter delegasjoner fra de fire hovedorganisasjonene onsdag. To dager seinere starter Oslo kommune sine forhandlinger. Til sammen i KS er det lønna til 390.000 arbeidstakere det skal forhandles om. I Oslo kommune er det 42 000 årsverk. Kommuneoppgjøret omfatter omtrent dobbelt så mange arbeidstakere som LO-NHO-oppgjøret i privat sektor. Dette oppgjøret ble avgjort 12. april med en økonomisk ramme på 2,7 prosent.
• Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her
Mager trøst
I fjor hadde de kommunalt ansatte den dårligste lønnsutviklingen sammenlignet med andre grupper. Industrien i gjennomsnitt hadde en lønnsvekst i koronaåret med 2,2 prosent, hadde ansatte i kommunen en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,7 prosent. Dårligst av de kommuneansatte kom undervisningspersonalet. I 2020 fikk de en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,2 prosent. Den magre trøsten var den lave prisveksten. I fjor steg ikke prisene med mer enn 1,3 prosent.
En av grunnene til at undervisningsansatte kom så dårlig ut, var at andelen ufaglærte lærere økte. Smittevernhensyn gjorde at elevene ble delt inn i mindre grupper, og det har blitt ansatt voksne uten lærerutdanning for å fylle behovet for voksne. Så mange ufaglærte lærere har blitt ansatt at dette trakk lærerlønningene i snitt ned med 0,3 prosentpoeng.
Følger frontfaget
Også i kommunesektoren følger LO vedtaket fra LOs representantskap. Her heter det at LO vil sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn.
– Vi er lojale mot frontfaget, men vi må se lønnsutviklingen over tid, og vi har hatt en mindrelønnsutvikling som vi må hente inn, sier nestleder i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen. Før oppgjøret i fjor var det store forventninger som av naturlige årsaker ikke ble oppfylt. Han mener at det derfor innenfor rammen av frontfaget er rom for både å sikre kjøpekraften og gi en forbedring av reallønna.
I pandemifronten
Prognosene for prisutviklingen i 2021 er at prisene i år vil stige med 2,8 prosent. Når oppgjøret i privat sektor hadde en økonomisk ramme på 2,7 prosent, innebærer det en svak nedgang i kjøpekraften. Det blir for dårlig for de ansatte i kommunen.
– Det er noen som vil framheve seg ved å si at de har vært i fronten i kampen mot pandemien. Det gjelder hele kommunesektoren, mener Larsen. Renholder har vært nødt til utføre ekstra renholdsoppgaver. Ansatte på skolene har vært nødt til å endre rutiner hele tida. Administrasjonen har vært nødt til å hoppe fra den ene oppgaven til den andre.
– Hele kommunesektoren har vært i frontlinja. Det blir som et fotballag. Det blir dårlige greier for en spiss hvis han ikke har backlinja med seg, slår Larsen fast.
Tapt terreng
Også Unio vil ha reallønnsvekst.
– Vi forventer at alle får en klar reallønnsvekst i årets mellomoppgjør. Våre grupper tapte terreng også i 2020, dette forventer vi at det kompenseres for i år, Forhandlingsleder i kommunesektoren for Unio er leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Det er store penger det skal forhandles om. I KS-området er lønningene til de ansatte anslått til tett opp under 200 milliarder kroner, inkludert sosiale kostnader blir 290 milliarder kroner.
Det er fire hovedorganisasjoner som møter arbeidsgiverforeningen KS. De fire er for uten LO og Unio, YS og Akademikerne.
Ønsker kronetillegg
Generelt er det vanlig at LO og YS ønsker krone-tillegg, mens de to andre vanligvis vil ha prosenttillegg. Med et kronetillegg vil de lavest lønte få forholdsvis mer, mens et prosenttillegg gir mer til de høytlønte.
Fagforbundet er bare ett av LO-forbundene som deltar. De tre andre er FO, Skolenes Landsforbund og Creo. LO har litt over 190 000 medlemmer i KS-oppgjøret.
35 000 YS-medlemmer
Unio har 137 000 medlemmer som er omfattet av oppgjøret. Utdanningsforbundet størst. De andre store Unio-forbundene i KS-oppgjøret er Sykepleierforbundet, Forskerforbundet. Tre YS-forbund er omfattet. Det er Delta, Parat og Skolelederforbundet. 35 000 YS-medlemmer er med i oppgjøret.
15 ulike Akademiker-forbund er med i forhandlingene. I Staten har Akademikerne fått til en egen tariffavtale. Der alt forhandles lokalt. Noe tilsvarende har de ikke fått til i kommunesektoren. Akademikerne er den minste hovedsammenslutningen med 24200 medlemmer som er omfattet av oppgjøret.
• Nå starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Mette Nord vil prioritere yrkene med lavest lønn