JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

Simen Aker Grimsrud

Lønnsoppgjøret

Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene

I årevis har toppledere, advokater og ingeniører i kommunene fått mer i lønnsøkning enn resten av de ansatte. – Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker.


20.04.2021
12:33
21.04.2021 10:31

simen@lomedia.no

Da den litt nerdete rapporten med det forkortede navnet TBSK kom ut tidligere denne måneden, skapte det ikke akkurat storm i mediene. Rapporten fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren er full av statistikk. Hvem fikk størst lønnsøkning i fjor? Hvem fikk minst?

Har fått mest i 16 år

Kommunenes organisasjon KS la nylig ut en analyse av rapporten på sin hjemmeside. Der konkluderes det med at lederne og noen få ansatte, blant andre advokater, ingeniører og leger (akademikerne), har stukket av med mest penger i de siste 16 lønnsoppgjørene. Hvert eneste år. KS-analytikerne kan videre fortelle at forskjellen i lønnsøkning mellom majoriteten av de ansatte (i kapitte 4) og akademikerne (ansatte i kapittel 5), ikke skyldes såkalte strukturelle endringer, men at akademikerne rett og slett har fått mer i lønnstillegg enn den store majoriteten av kommuneansatte.

– Det er veldig interessante tall og analyser KS har lagt ut. Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard, som i en årrekke har fulgt lønnsoppgjørene tett.

Mye lest: Lageransatte Kamilla får 25 kroner mer i timen: – Utrolig godt jobbet av fagforeninga

Advarte mot økt lederlønn

I fjor høst, midt i en slitsom koronapandemi, var det mange som skuffet måtte konstatere at de endte opp med et lønnstillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner. Ikke mye å rope hurra for, mente mange. De hadde fått nok av applausen. Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, rykket ut og manet lederne til å holde seg i tøylene. Mens den store majoriteten (86 prosent av de ansatte) får lønna forhandlet sentralt, mellom KS og LO kommune eller en av de andre hovedsammenslutningene, blir lederlønningene og de såkalte akademikerlønningene (for eksempel leger, advokater og ingeniører) forhandlet fram i den enkelte kommune, altså lokalt, etterpå.

– Nå er det viktig at lederne ikke får mer i lønnsøkning enn de andre kommuneansatte, sa KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø til Fagbladet.

Men slik gikk det ikke. Mens de ansatte endte med et lønnstillegg på 1,7 prosent, fikk lederne et lønnstillegg på 1,9 prosent. Akademikerne fikk 2,2 prosent. Det viser tallene i TBSK-rapporten.* Og det er altså ikke noe nytt. De siste fem årene har lederne fått 1,9 prosentpoeng høyere lønnsutviklingen enn majoriteten av de ansatte i Kommune-Norge.

*Korrigert: I den første versjonen av denne artikkelen hadde Fontene dessverre byttet om på tallene til ledere og akademikere. Det er rettet opp nå.

Forsker: – Durabelig dragkamp

Fafo-forsker Kristine Nergaard tror arbeidsgiver kan sitte med dårligere kort i inngangen til lønnsforhandlingene.

– De skal nok i hvert fall slite med å forsvare store lokale potter i år, sier Nergaard.

Denne skaper debatt: Nå starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Mette Nord vil prioritere yrkene med lavest lønn

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. F

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. F

Nadia Frantsen

Ledere og akademikere får forhandlet sin lønn lokalt. Flere av de store forbundene vil derfor være opptatt av å sikre sine medlemmer gjennom sentrale tillegg. Nergaard tror det blir en durabelig dragkamp om hvor mye som skal gis i generelle tillegg og hvor mye som skal gis lokalt. Og om det skal være føringer, og hvilke, for hvordan de lokale tilleggene skal brukes.

Mye delt: Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn

FO: – Uakseptabelt

Mimmi Kvisvik skal representere FOs medlemmer i lønnsforhandlingene for kommunesektoren som starter 21. april. FO-lederen mener det er uakseptabelt at lederne har fått en større del av kaka enn de ansatte over lang tid.

– Men det henger sannsynligvis sammen med hvem man rekrutterer som ledere i kommunal sektor. Man er opptatt av å få de beste lederne, og der konkurrerer kommunene med privat sektor. Dette sier også noe om lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor, sier Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener de kommunale lederlønningene speiler lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener de kommunale lederlønningene speiler lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor.

Anita Arntzen

Hva er grunnen til at det har blitt sånn?

– Jeg tror det er fordi kommunene sliter med å beholde disse lederne. Det er krevende posisjoner, det er det ingen tvil om.

Hvem har ansvaret for disse lønnsforskjellene?

– I utgangspunktet er det kommunalsjefene i de ulike kommunene, det er de som gjennomfører de lokale forhandlingene. Vi gjennomfører også lønnsforhandlinger for våre ledere, og vi er opptatt av at ledere for helse- og sosialtjenester ikke skal tjene mindre enn ledere på teknisk avdeling, sier Kvisivk.

Det kan vel igjen føre til at lederlønningene øker mer enn lønna til de ansatte?

– Ja, det gjør det, men jeg tror ikke lederne som er medlem hos oss er de som tjener mest, sier FO-lederen.

Fått med deg denne? Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb

KS advarte i fjor

Men hvorfor drar egentlig lederne ifra? Er det så enkelt at det er fordi kommunene sliter med å finne gode ledere, og derfor må betale godt i konkurranse med private bedrifter?

– Kampen om ledere er stor, det er like mye en kamp mellom privat og offentlig sektor. Dessuten har sammenslåing av kommuner, der ledere tjente ulikt, ført til at mange kommuner har vært nødt til å harmonisere lønna.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

KS

Slik forklarer Tor Arne Gangsø økningen i lederlønninger.

– Tror du tallene i rapporten vil påvirke årets lønnsoppgjør?

– Jeg blir ikke overrasket om dette blir et moment som blir brukt av partene inn i et forhandlingsløp. Det må vi bare forholde oss til.

Er lønnsutviklingen der lederne får mest ønskelig fra KS’ side?

– Vi har et lønnssystem som er dynamisk slik at kommunene lokalt har et handlingsrom. Det meste av den lokale potten brukte kommunene på grupper det er stor konkurranse om. De lokale utfordringene preger lønnsdannelsen lokalt, sier Gangsø.

Du sa i fjor at lederne ikke måtte få mer i lønnsøkning enn andre kommuneansatte, men så gjorde de det likevel. Hvorfor det?

– En kommune som står uten ledere er nødt til å erkjenne at den står i en konkurransesituasjon med øvrig næringsliv. Det andre momentet som var spesielt i 2020 er sammenslåing av kommuner, som har ført til en lokal glidning. Men jeg står fortsatt inne for det jeg sa den gang, vi er veldig opptatt av at kommunene skal følge frontfagsramma, sier Gangsø.

Lønnsutvikling i kommunesektoren

I KS-området jobber i underkant av 447.000 personer, som utfører 364.000 årsverk.

Årslønnsveksten var på 1,7 prosent fra 2019 til 2020.

Den samme lønnsutviklingen hadde 88 prosent av de ansatte (i kapittel 4 i tariffavtalen).

Lederne (i kapittel 3,4 i tariffavtalen) hadde en lønnsutvikling på 1,9 prosent.

Akademikerne (i kapittel 5 i tariffavtalen, for eksempel leger, advokater og ingeniører) hadde en lønnsutvikling på 2,2 prosent.

Kilde: KS

TBSK-rapporten

Rapport fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren.

20.04.2021
12:33
21.04.2021 10:31

Lønnsutvikling i kommunesektoren

I KS-området jobber i underkant av 447.000 personer, som utfører 364.000 årsverk.

Årslønnsveksten var på 1,7 prosent fra 2019 til 2020.

Den samme lønnsutviklingen hadde 88 prosent av de ansatte (i kapittel 4 i tariffavtalen).

Lederne (i kapittel 3,4 i tariffavtalen) hadde en lønnsutvikling på 1,9 prosent.

Akademikerne (i kapittel 5 i tariffavtalen, for eksempel leger, advokater og ingeniører) hadde en lønnsutvikling på 2,2 prosent.

Kilde: KS

TBSK-rapporten

Rapport fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren.




Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest


Flere saker