JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

Simen Aker Grimsrud

Lønnsoppgjøret

Ledere og akademikere har vært lønnsvinnere de siste 16 årene i kommunene

I årevis har toppledere, advokater og ingeniører i kommunene fått mer i lønnsøkning enn resten av de ansatte. – Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker.



20.04.2021
12:33
21.04.2021 10:31

simen@lomedia.no

Da den litt nerdete rapporten med det forkortede navnet TBSK kom ut tidligere denne måneden, skapte det ikke akkurat storm i mediene. Rapporten fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren er full av statistikk. Hvem fikk størst lønnsøkning i fjor? Hvem fikk minst?

Har fått mest i 16 år

Kommunenes organisasjon KS la nylig ut en analyse av rapporten på sin hjemmeside. Der konkluderes det med at lederne og noen få ansatte, blant andre advokater, ingeniører og leger (akademikerne), har stukket av med mest penger i de siste 16 lønnsoppgjørene. Hvert eneste år. KS-analytikerne kan videre fortelle at forskjellen i lønnsøkning mellom majoriteten av de ansatte (i kapitte 4) og akademikerne (ansatte i kapittel 5), ikke skyldes såkalte strukturelle endringer, men at akademikerne rett og slett har fått mer i lønnstillegg enn den store majoriteten av kommuneansatte.

– Det er veldig interessante tall og analyser KS har lagt ut. Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard, som i en årrekke har fulgt lønnsoppgjørene tett.

Mye lest: Lageransatte Kamilla får 25 kroner mer i timen: – Utrolig godt jobbet av fagforeninga

Advarte mot økt lederlønn

I fjor høst, midt i en slitsom koronapandemi, var det mange som skuffet måtte konstatere at de endte opp med et lønnstillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner. Ikke mye å rope hurra for, mente mange. De hadde fått nok av applausen. Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, rykket ut og manet lederne til å holde seg i tøylene. Mens den store majoriteten (86 prosent av de ansatte) får lønna forhandlet sentralt, mellom KS og LO kommune eller en av de andre hovedsammenslutningene, blir lederlønningene og de såkalte akademikerlønningene (for eksempel leger, advokater og ingeniører) forhandlet fram i den enkelte kommune, altså lokalt, etterpå.

– Nå er det viktig at lederne ikke får mer i lønnsøkning enn de andre kommuneansatte, sa KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø til Fagbladet.

Men slik gikk det ikke. Mens de ansatte endte med et lønnstillegg på 1,7 prosent, fikk lederne et lønnstillegg på 1,9 prosent. Akademikerne fikk 2,2 prosent. Det viser tallene i TBSK-rapporten.* Og det er altså ikke noe nytt. De siste fem årene har lederne fått 1,9 prosentpoeng høyere lønnsutviklingen enn majoriteten av de ansatte i Kommune-Norge.

*Korrigert: I den første versjonen av denne artikkelen hadde Fontene dessverre byttet om på tallene til ledere og akademikere. Det er rettet opp nå.

Forsker: – Durabelig dragkamp

Fafo-forsker Kristine Nergaard tror arbeidsgiver kan sitte med dårligere kort i inngangen til lønnsforhandlingene.

– De skal nok i hvert fall slite med å forsvare store lokale potter i år, sier Nergaard.

Denne skaper debatt: Nå starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Mette Nord vil prioritere yrkene med lavest lønn

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. F

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere. F

Nadia Frantsen

Ledere og akademikere får forhandlet sin lønn lokalt. Flere av de store forbundene vil derfor være opptatt av å sikre sine medlemmer gjennom sentrale tillegg. Nergaard tror det blir en durabelig dragkamp om hvor mye som skal gis i generelle tillegg og hvor mye som skal gis lokalt. Og om det skal være føringer, og hvilke, for hvordan de lokale tilleggene skal brukes.

Mye delt: Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn

FO: – Uakseptabelt

Mimmi Kvisvik skal representere FOs medlemmer i lønnsforhandlingene for kommunesektoren som starter 21. april. FO-lederen mener det er uakseptabelt at lederne har fått en større del av kaka enn de ansatte over lang tid.

– Men det henger sannsynligvis sammen med hvem man rekrutterer som ledere i kommunal sektor. Man er opptatt av å få de beste lederne, og der konkurrerer kommunene med privat sektor. Dette sier også noe om lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor, sier Kvisvik.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener de kommunale lederlønningene speiler lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener de kommunale lederlønningene speiler lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor.

Anita Arntzen

Hva er grunnen til at det har blitt sånn?

– Jeg tror det er fordi kommunene sliter med å beholde disse lederne. Det er krevende posisjoner, det er det ingen tvil om.

Hvem har ansvaret for disse lønnsforskjellene?

– I utgangspunktet er det kommunalsjefene i de ulike kommunene, det er de som gjennomfører de lokale forhandlingene. Vi gjennomfører også lønnsforhandlinger for våre ledere, og vi er opptatt av at ledere for helse- og sosialtjenester ikke skal tjene mindre enn ledere på teknisk avdeling, sier Kvisivk.

Det kan vel igjen føre til at lederlønningene øker mer enn lønna til de ansatte?

– Ja, det gjør det, men jeg tror ikke lederne som er medlem hos oss er de som tjener mest, sier FO-lederen.

Fått med deg denne? Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb

KS advarte i fjor

Men hvorfor drar egentlig lederne ifra? Er det så enkelt at det er fordi kommunene sliter med å finne gode ledere, og derfor må betale godt i konkurranse med private bedrifter?

– Kampen om ledere er stor, det er like mye en kamp mellom privat og offentlig sektor. Dessuten har sammenslåing av kommuner, der ledere tjente ulikt, ført til at mange kommuner har vært nødt til å harmonisere lønna.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

KS

Slik forklarer Tor Arne Gangsø økningen i lederlønninger.

– Tror du tallene i rapporten vil påvirke årets lønnsoppgjør?

– Jeg blir ikke overrasket om dette blir et moment som blir brukt av partene inn i et forhandlingsløp. Det må vi bare forholde oss til.

Er lønnsutviklingen der lederne får mest ønskelig fra KS’ side?

– Vi har et lønnssystem som er dynamisk slik at kommunene lokalt har et handlingsrom. Det meste av den lokale potten brukte kommunene på grupper det er stor konkurranse om. De lokale utfordringene preger lønnsdannelsen lokalt, sier Gangsø.

Du sa i fjor at lederne ikke måtte få mer i lønnsøkning enn andre kommuneansatte, men så gjorde de det likevel. Hvorfor det?

– En kommune som står uten ledere er nødt til å erkjenne at den står i en konkurransesituasjon med øvrig næringsliv. Det andre momentet som var spesielt i 2020 er sammenslåing av kommuner, som har ført til en lokal glidning. Men jeg står fortsatt inne for det jeg sa den gang, vi er veldig opptatt av at kommunene skal følge frontfagsramma, sier Gangsø.

Lønnsutvikling i kommunesektoren

I KS-området jobber i underkant av 447.000 personer, som utfører 364.000 årsverk.

Årslønnsveksten var på 1,7 prosent fra 2019 til 2020.

Den samme lønnsutviklingen hadde 88 prosent av de ansatte (i kapittel 4 i tariffavtalen).

Lederne (i kapittel 3,4 i tariffavtalen) hadde en lønnsutvikling på 1,9 prosent.

Akademikerne (i kapittel 5 i tariffavtalen, for eksempel leger, advokater og ingeniører) hadde en lønnsutvikling på 2,2 prosent.

Kilde: KS

TBSK-rapporten

Rapport fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.04.2021
12:33
21.04.2021 10:31



Mest lest

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

Eirik Dahl Viggen

Erik sa opp jobben og ble fosterfar på heltid. Så sa barnevernet opp kontrakten

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

Asle Rowe

Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

Arkivfoto: Jan Inge Haga

Dette er den nye lønna til oljearbeiderne

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Yngvil Mortensen

Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

Katharina Dale Håkonsen

Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

Brian Cliff Olguin

Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Heidi Nordby Lunde fra Høyre mener fagbevegelsen og venstresdia er tjent med å ikke være så ensidig opptatt av det negative i arbeidslivet.

Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre

Høyre-politikeren kommer med en advarsel til venstresida på 1. mai

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

Roy Ervin Solstad

Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Benjamin Ward/OsloMet / Privat

To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier nei til Høyres nye skattekutt

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

Helge Rønning Birkelund

Fagforbundet vil ikke ta saken til medlem som fikk sparken for brudd på smittevernregler

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Hanna Skotheim

Nav-skandalen: Nordmenn i utlandet kan ha blitt nektet trygd helt tilbake til 1994

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Leif Martin Kirknes

Siv Jensen i avskjedsintervju: Dette angrer hun på

Håvard Sæbø

Halvparten av innleien hos Statsbygg var ulovlig

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Min mor: Året må ha vært 1980 da noen tok bilde av Ligia Cruz under en pause på hotellet hvor hun jobbet som stuepike i London. Bildet til høyre tok hun selv i en av metropolens mange passbildeautomater.

Privat

«Det er 1. mai, og jeg tenker på mamma, en vaskedame»

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

Martin Guttormsen Slørdal

Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Leder i Rødt tar utgangspunkt i gruvearbeiderslitet på Røros i sin tale 1. mai.

Leder i Rødt tar utgangspunkt i gruvearbeiderslitet på Røros i sin tale 1. mai.

Jan-Erik Østlie

«Vi er ikke alle i samme båt. Noen er i en yacht», sier Rødt-lederen i sin 1. mai-tale


Flere saker