Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

NTB

I Venstres alternative statsbudsjett foreslås det nok en gang å kutte i sykelønna for å spare staten for penger.

Partiet vil at både arbeidsgivere og arbeidstakere tar en større del av regninga. Aps Tuva Moflag er sterkt kritisk.

– Dette er helt uaktuelt for oss. At Venstre foreslår dette i en periode der mange allerede sliter med høy prisvekst og uro for å betale regningene sine, gjør det bare enda mer problematisk, sier Tuva Moflag til FriFagbevegelse.

Verdens høyeste sykefravær

I begrunnelsen fra Venstre om å kutte i ordninga heter det at «Norge har verdens høyeste sykefravær, noe som må sies å være et stort paradoks i et land med god folkehelse og et helsevesen i verdensklasse».

Venstre er sterk urolig for det høye sykefraværet. Ikke fordi det plutselig har eksplodert, men fordi det har vært på et vedvarende høyt nivå over svært lang tid, ifølge partiet.

– Vi er opptatt av å finne løsninger som gjør sykelønnsordningen mer fleksibel, for eksempel ved at man kan beholde sykelønna lengre hvis man er gradert sykemeldt, sier Aps arbeidspolitiske talsperson.

– Målet må være å beholde tilknytningen til arbeidslivet, ikke å sørge for å forverre økonomien til folk som har blitt syke, legger Moflag til.

Utsatt i jobben: Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge

Dette foreslår Venstre

I budsjettforslaget fra Venstre, som Alltinget først skrev om, blir arbeidsgiverperioden – der arbeidsgiver tar hele regninga for sykefraværet – kuttet fra 16 til sju dager.

Til gjengjeld skal arbeidsgiver dekke 10 prosent av den første halvparten av sykepengene etter sju dager, og 25 prosent av den siste halvparten.

For langtidssykmeldte foreslås sykepengene kuttet til 80 prosent av lønna etter seks måneder.

Det siste forslaget er identisk med et av tiltakene som det regjeringsnedsatte sysselsettingsutvalget i februar i fjor la fra fram for å øke sysselsettingen i Norge.

Fagbevegelsen vant imidlertid fram med å frede ordningen med 100 prosent sykelønn.

– Arbeidet med å få ned ned sykefraværet må skje på andre måter enn å frata folk penger, understreker Moflag.

– IA-avtalen er viktigst

Hun påpeker at det gjøres for lite med med muskel- og skjelettplager på arbeidsplassene.

– Avtalen om inkluderende arbeidsliv er den viktigste for å redusere sykefraværet. En løsning med gradert sykemelding for å få til et lavere langtidsfravær og sørge for at at flere sykmeldte beholder kontakt med jobben, er også noe vi har på blokka, sier Moflag.

Den store utfordringen er nemlig langvarig sykmelding, ikke det korte fraværet, ifølge Ap.

– Jo lenger man er borte fra jobb, desto større er sjansen for forsvinne helt ut. Vi jobber med tiltak for å få folk tilbake i jobb, og ønsker ikke å redusere sykelønna til folk som er under medisinsk behandling, påpeker hun.

Sykelønn siden 1978

Ordningen som gir full lønn under sykdom, blir i fagbevegelsen og på venstresida betegnet som en juvel i den norske samfunnsmodellen. Høyre har tidligere foreslått innstramminger. Det samme har Venstre.

I 1978 vedtok Stortinget enstemmig å innføre retten til full lønn under sykdom.

Kronikk: «Tror du at sykmelding fra lege sikrer deg sykepenger og rett til å være borte fra jobben til du blir frisk? Eller at sykmeldte har vern mot oppsigelse? Det var før, det», skriver Ebba Wergeland