Henriette elsker yrket, men er bevisst at det gjelder å ta vare på seg selv.
Jan Inge Haga
Omsorgsjobbenes skjulte fare
Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge
De fleste velger å jobbe med mennesker fordi det er givende og meningsfullt. Men innsatsen kan ha en pris.
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
For helsefagarbeider og siste års sykepleierstudent Henriette Laksesvela (23) er det en selvfølge å legge egne følelser til side i møte med pasienter.
– Yrket innebærer at du skal møte pasientene med et smil. Når det er sagt: Smilet trenger jo ikke være et humor- eller gledessmil. Jeg tenker at de fleste pasienter har mest behov for «jeg ser deg»-smil.
Hittil har Henriette jobbet mest med rus og psykiatri. Hun elsker yrket, men er bevisst at det gjelder å ta vare på seg selv.
– Skjer det noe alvorlig, som en hjertestans, er helsevesenet veldig opptatt av debrif. Da tar vi ofte ti minutter på vaktrommet etter vakta og går gjennom hvordan hendelsen ble opplevd av den enkelte. Når det gjelder alt det andre som skjer i hverdagen, er jeg heldigvis en type som ikke har problemer med å si fra om hva jeg har behov for. Jeg har alltid hatt kolleger som jeg har «klikka» godt med og som jeg har kunnet gripe fatt i og snakke med eller frese ut litt damp til.
Henriette forteller at bemanningssenteret ved sykehuset har en støtteperson, men at hun selv aldri har benyttet seg av tilbudet. Derimot har hun hatt god nytte av et tilbud hun fikk allerede i læretida på helsefag:
– Jeg var lærling på «psyk», der var det mange sterke historier å ta inn over seg. Ganske tidlig sa veilederen min til meg at «kan ikke jeg være konteineren din, så kan du være søppelbøtta til pasientene?» Hun mente at hvis jeg bar ut «søpla» hver dag, så ble ikke opplevelsene fra arbeidsdagen så tunge å bære. Det har jeg tatt med meg videre.
Uformelle samtaler med kolleger i korridorene er viktig for at belastningene i yrket ikke skal bli for store for Henriette Laksesvela (23).
Jan Inge Haga
Høyt fravær
I kategorien helse- og sosialtjenester, hvor sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere hører hjemme, finner vi det høyeste sykefraværet blant arbeidsføre nordmenn.
Arbeidslivsforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef har jobbet i mer enn tjue år med arbeidsrelatert sykefravær. Hun har funnet ut at nærmere en tredjedel av sykefraværet i offentlig førstelinje er direkte forårsaket av jobben: I tillegg til fysisk belastning, fører stor arbeidsmengde, dårlig bemanning, høye forventninger fra pasienter, brukere og pårørende til mentale belastninger som stress og søvnproblemer.
I disse yrkene er også vernesystemet rundt de ansatte dårligst.
Mens yrkesgrupper som politi og brann og redning har bygd opp gode vernesystemer for de ansatte, har arbeidsplasser som tradisjonelt ikke har blitt sett på som farlige brukt lite tid på risikoforhold.
– Selv om det definitivt kan være forbundet med fare å jobbe i deler av psykiatrien og demensomsorgen, sier Ose.
Arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef har konkrete forslag til forebygging av nærmere 30 prosent av sykefraværet i helse- og sosialsektoren.
Sintef
Blant mulige årsaker til de store forskjellene i fokus på ansattes ve og vel peker Ose på at arbeidslivet tradisjonelt har hatt større fokus på det akutte og umiddelbare enn på langsiktig vern.
– Mye handler også om befolkningens forventninger til tjenestene og de ansatte. Barnehageansatte må forholde seg til storforlangende foreldre som krever spesialtilpasning for sitt barn og blir misfornøyde når barnehagen ikke har ressurser til å imøtekomme kravene deres. I skolen kan du i tillegg til storforlangende foreldre, ha aggressive unger. På sykehjem kan det være krav fra pårørende eller brukerne selv som skaper større belastning enn det er tatt høyde for.
I sitt siste forskningsprosjekt har Ose sett på sykefravær blant sykepleiere på sykehus. Konklusjonen er at mer enn en fjerdedel av fraværet kan unngås ved reduksjon av arbeidsmengde, økt bemanning og tilrettelegging av arbeidstid.
Dissonans
– Emosjonell belastning betegnes ofte som en «skjult risiko». Jeg mener det er den mest åpenbare risikoen ved disse yrkene, men kanskje kaller man den skjult fordi den ennå ikke inngår i HMS-arbeidet? foreslår tidligere sykepleier Anne-Marthe Rustad Indregard retorisk.
Indregard har tatt doktorgrad i sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold, helse og sykefravær. Det neste året skal hun skrive bok om emosjonelt arbeid.
Tidligere sykepleier og forsker Anne-Marthe Rustad Indregard har forsket på hva som skjer når man over tid må undertrykke egne følelser på jobb.
Privat
Et av funnene i doktorgradsarbeidet er at arbeidstakere som ofte undertrykker egne følelser for å ivareta pasienter eller andre har økt risiko for å bli sykmeldt. «Følelsesmessig dissonans» kaller hun det når følelsene du har inni deg er helt annerledes enn de du viser utad.
Emosjonelle krav og risikoen for å bli følelsesmessig påvirket kan ikke fjernes fra arbeid med mennesker. Derfor har en viktig del av Indregards forskningsprosjekt vært å finne ut hva som kan bidra til at ansatte står sterkere i møte med emosjonelle belastninger på jobb.
Hun fant ut at når arbeidsgiver viser at de er interessert i de ansattes helse og velvære, blir ansatte som er utsatt for denne typen belastninger på jobb sjeldnere utmattet og sykmeldt.
Indregard fant også ut at arbeidstakere som har tro på at de kan håndtere en utfordrende situasjon, tåler emosjonelle belastninger bedre.
Arbeidsgivere uten forståelse
– Jeg tviler ikke, sier leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, når hun hører hva forskerne har funnet ut om risikoen ved emosjonell belastning.
– Fra tidligere forskning vet vi i tillegg at det å gå på akkord med seg selv kan føre til utbrenthet. For mange kommer den psykiske og fysiske belastningen på jobb i tillegg til at de har barn, gamle foreldre eller andre de tar seg av hjemme. Veldig mye av tillitsvalgtarbeidet består av å bistå folk som er sykmeldte i samtale med arbeidsgiver, der har vi sterkt fokus på dette.
Follerås forteller samtidig til at de tillitsvalgte har meldt om færre slike saker under pandemien.
– Fordi folk ikke har blitt presset til å gå på jobb selv om de er syke. Men nå har jo alt startet opp igjen, så da er vi på’n igjen, sukker hun.
– Kjenner du til arbeidsplasser eller ledere som er flinke til å ha fokus på risikoen ved emosjonell belastning?
Follerås ler kort i den andre enden av telefonlinja.
– Jeg har vel egentlig den motsatte opplevelsen: At ledere ikke er spesielt gode på dette.
Hun blir stille noen sekunder, før hun fortsetter:
– For å være ærlig, har jeg en sterk formening om at arbeidsgiver IKKE har en forståelse for dette.
Lyspunkter
Det fins tegn til at risikoen ved gjentatt følelsesmessig belastning er i ferd med å bli anerkjent blant arbeidsgivere – og politikere. Under Arendalsuka arrangerte KLP en paneldebatt om temaet. Arbeiderpartiets Tuva Moflag erklærte debatten som «en av de aller viktigste» av Arendalsukas 1700 arrangementer.
Etter at hun var ferdig med doktorgraden, har Anne-Marthe Rustad Indregard blitt invitert til å holde kurs og foredrag på flere arbeidsplasser.
I 2018 startet Trondheim kommune en mentorordning for nyansatte sykepleiere, for å hindre at så mange sluttet etter kort tid. Resultatene kom raskt.
I 2017, før mentorordningen var innført, sluttet 12 av 26 nyansatte sykepleiere i løpet av et år. I 2018, etter at mentorordningen var innført, sluttet bare én av 24 nytilsatte.
Vellykket mentorordning: Da nyansatte sykepleiere i Trondheim kommune fikk sin egen «støttekontakt» blant de mer erfarne sykepleierne, skjedde det oppsiktsvekkende ting.
jobbvinner.no
Anne-Marthe Indregard trekker dessuten fram sin egen arbeidsplass, Lovisenberg Diakonale Sykehus, som eksempel på et sykehus som har forstått sammenhengen mellom ansattes helse og innsats på jobb.
Sykehuset er eneste norske i forskningsprosjektet Magnet4Europe. Den fire år lange intervensjonsstudien omfatter 68 europeiske sykehus og har som mål å bedre helse og trivsel for helsepersonell i hele Europa.
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.
Eivind Senneset
Oljearbeider sto fram som kvinne på jobb: – Vil leve, ikke bare overleve
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Streik stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen