JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Henriette  elsker yrket, men er bevisst at det gjelder å ta vare på seg selv.

Henriette elsker yrket, men er bevisst at det gjelder å ta vare på seg selv.

Jan Inge Haga

Omsorgsjobbenes skjulte fare

Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge

De fleste velger å jobbe med mennesker fordi det er givende og meningsfullt. Men innsatsen kan ha en pris.



27.08.2022
09:00
29.08.2022 09:20

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

For helsefagarbeider og siste års sykepleierstudent Henriette Laksesvela (23) er det en selvfølge å legge egne følelser til side i møte med pasienter.

– Yrket innebærer at du skal møte pasientene med et smil. Når det er sagt: Smilet trenger jo ikke være et humor- eller gledessmil. Jeg tenker at de fleste pasienter har mest behov for «jeg ser deg»-smil.

Hittil har Henriette jobbet mest med rus og psykiatri. Hun elsker yrket, men er bevisst at det gjelder å ta vare på seg selv.

– Skjer det noe alvorlig, som en hjertestans, er helsevesenet veldig opptatt av debrif. Da tar vi ofte ti minutter på vaktrommet etter vakta og går gjennom hvordan hendelsen ble opplevd av den enkelte. Når det gjelder alt det andre som skjer i hverdagen, er jeg heldigvis en type som ikke har problemer med å si fra om hva jeg har behov for. Jeg har alltid hatt kolleger som jeg har «klikka» godt med og som jeg har kunnet gripe fatt i og snakke med eller frese ut litt damp til.

Henriette forteller at bemanningssenteret ved sykehuset har en støtteperson, men at hun selv aldri har benyttet seg av tilbudet. Derimot har hun hatt god nytte av et tilbud hun fikk allerede i læretida på helsefag:

– Jeg var lærling på «psyk», der var det mange sterke historier å ta inn over seg. Ganske tidlig sa veilederen min til meg at «kan ikke jeg være konteineren din, så kan du være søppelbøtta til pasientene?» Hun mente at hvis jeg bar ut «søpla» hver dag, så ble ikke opplevelsene fra arbeidsdagen så tunge å bære. Det har jeg tatt med meg videre.

Uformelle samtaler med kolleger i korridorene er viktig for at belastningene i yrket ikke skal bli for store for Henriette Laksesvela (23).

Uformelle samtaler med kolleger i korridorene er viktig for at belastningene i yrket ikke skal bli for store for Henriette Laksesvela (23).

Jan Inge Haga

Høyt fravær

I kategorien helse- og sosialtjenester, hvor sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere hører hjemme, finner vi det høyeste sykefraværet blant arbeidsføre nordmenn.

Arbeidslivsforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef har jobbet i mer enn tjue år med arbeidsrelatert sykefravær. Hun har funnet ut at nærmere en tredjedel av sykefraværet i offentlig førstelinje er direkte forårsaket av jobben: I tillegg til fysisk belastning, fører stor arbeidsmengde, dårlig bemanning, høye forventninger fra pasienter, brukere og pårørende til mentale belastninger som stress og søvnproblemer.

I disse yrkene er også vernesystemet rundt de ansatte dårligst.

Mens yrkesgrupper som politi og brann og redning har bygd opp gode vernesystemer for de ansatte, har arbeidsplasser som tradisjonelt ikke har blitt sett på som farlige brukt lite tid på risikoforhold.

– Selv om det definitivt kan være forbundet med fare å jobbe i deler av psykiatrien og demensomsorgen, sier Ose.

Arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef har konkrete forslag til forebygging av nærmere 30 prosent av sykefraværet i helse- og sosialsektoren.

Arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef har konkrete forslag til forebygging av nærmere 30 prosent av sykefraværet i helse- og sosialsektoren.

Sintef

Blant mulige årsaker til de store forskjellene i fokus på ansattes ve og vel peker Ose på at arbeidslivet tradisjonelt har hatt større fokus på det akutte og umiddelbare enn på langsiktig vern.

– Mye handler også om befolkningens forventninger til tjenestene og de ansatte. Barnehageansatte må forholde seg til storforlangende foreldre som krever spesialtilpasning for sitt barn og blir misfornøyde når barnehagen ikke har ressurser til å imøtekomme kravene deres. I skolen kan du i tillegg til storforlangende foreldre, ha aggressive unger. På sykehjem kan det være krav fra pårørende eller brukerne selv som skaper større belastning enn det er tatt høyde for.

I sitt siste forskningsprosjekt har Ose sett på sykefravær blant sykepleiere på sykehus. Konklusjonen er at mer enn en fjerdedel av fraværet kan unngås ved reduksjon av arbeidsmengde, økt bemanning og tilrettelegging av arbeidstid.

Dissonans

– Emosjonell belastning betegnes ofte som en «skjult risiko». Jeg mener det er den mest åpenbare risikoen ved disse yrkene, men kanskje kaller man den skjult fordi den ennå ikke inngår i HMS-arbeidet? foreslår tidligere sykepleier Anne-Marthe Rustad Indregard retorisk.

Indregard har tatt doktorgrad i sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold, helse og sykefravær. Det neste året skal hun skrive bok om emosjonelt arbeid.

Tidligere sykepleier og forsker Anne-Marthe Rustad Indregard har forsket på hva som skjer når man over tid må undertrykke egne følelser på jobb.

Tidligere sykepleier og forsker Anne-Marthe Rustad Indregard har forsket på hva som skjer når man over tid må undertrykke egne følelser på jobb.

Privat

Et av funnene i doktorgradsarbeidet er at arbeidstakere som ofte undertrykker egne følelser for å ivareta pasienter eller andre har økt risiko for å bli sykmeldt. «Følelsesmessig dissonans» kaller hun det når følelsene du har inni deg er helt annerledes enn de du viser utad.

Emosjonelle krav og risikoen for å bli følelsesmessig påvirket kan ikke fjernes fra arbeid med mennesker. Derfor har en viktig del av Indregards forskningsprosjekt vært å finne ut hva som kan bidra til at ansatte står sterkere i møte med emosjonelle belastninger på jobb.

Hun fant ut at når arbeidsgiver viser at de er interessert i de ansattes helse og velvære, blir ansatte som er utsatt for denne typen belastninger på jobb sjeldnere utmattet og sykmeldt.

Indregard fant også ut at arbeidstakere som har tro på at de kan håndtere en utfordrende situasjon, tåler emosjonelle belastninger bedre.

Arbeidsgivere uten forståelse

– Jeg tviler ikke, sier leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, når hun hører hva forskerne har funnet ut om risikoen ved emosjonell belastning. 

– Fra tidligere forskning vet vi i tillegg at det å gå på akkord med seg selv kan føre til utbrenthet. For mange kommer den psykiske og fysiske belastningen på jobb i tillegg til at de har barn, gamle foreldre eller andre de tar seg av hjemme. Veldig mye av tillitsvalgtarbeidet består av å bistå folk som er sykmeldte i samtale med arbeidsgiver, der har vi sterkt fokus på dette.

Follerås forteller samtidig til at de tillitsvalgte har meldt om færre slike saker under pandemien.

– Fordi folk ikke har blitt presset til å gå på jobb selv om de er syke. Men nå har jo alt startet opp igjen, så da er vi på’n igjen, sukker hun.

– Kjenner du til arbeidsplasser eller ledere som er flinke til å ha fokus på risikoen ved emosjonell belastning?

Follerås ler kort i den andre enden av telefonlinja.

– Jeg har vel egentlig den motsatte opplevelsen: At ledere ikke er spesielt gode på dette.

Hun blir stille noen sekunder, før hun fortsetter:

– For å være ærlig, har jeg en sterk formening om at arbeidsgiver IKKE har en forståelse for dette. 

Lyspunkter

Det fins tegn til at risikoen ved gjentatt følelsesmessig belastning er i ferd med å bli anerkjent blant arbeidsgivere – og politikere. Under Arendalsuka arrangerte KLP en paneldebatt om temaet. Arbeiderpartiets Tuva Moflag erklærte debatten som «en av de aller viktigste» av Arendalsukas 1700 arrangementer.

Etter at hun var ferdig med doktorgraden, har Anne-Marthe Rustad Indregard blitt invitert til å holde kurs og foredrag på flere arbeidsplasser.

I 2018 startet Trondheim kommune en mentorordning for nyansatte sykepleiere, for å hindre at så mange sluttet etter kort tid. Resultatene kom raskt.

I 2017, før mentorordningen var innført, sluttet 12 av 26 nyansatte sykepleiere i løpet av et år. I 2018, etter at mentorordningen var innført, sluttet bare én av 24 nytilsatte.

Vellykket mentorordning: Da nyansatte sykepleiere i Trondheim kommune fikk sin egen «støttekontakt» blant de mer erfarne sykepleierne, skjedde det oppsiktsvekkende ting.

Vellykket mentorordning: Da nyansatte sykepleiere i Trondheim kommune fikk sin egen «støttekontakt» blant de mer erfarne sykepleierne, skjedde det oppsiktsvekkende ting.

jobbvinner.no

Anne-Marthe Indregard trekker dessuten fram sin egen arbeidsplass, Lovisenberg Diakonale Sykehus, som eksempel på et sykehus som har forstått sammenhengen mellom ansattes helse og innsats på jobb.

Sykehuset er eneste norske i forskningsprosjektet Magnet4Europe. Den fire år lange intervensjonsstudien omfatter 68 europeiske sykehus og har som mål å bedre helse og trivsel for helsepersonell i hele Europa.

27.08.2022
09:00
29.08.2022 09:20



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Sjømenn utsatt for rekordstort lønnstyveri

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen

– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.

– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.

Brian Cliff Olguin

LO-lederen mener det bør bli et godt lønnsoppgjør: – Vi skal ha vår del av kaka


Flere saker