Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Da året 2022 begynte, forventet alle at det skulle bli et år med framgang etter de vonde korona-årene var over, men så kom krigen i Ukraina.

For tariffoppgjørene i 2022 fikk det mye å si. Høy prisvekst og høye strømpriser gjorde at det ble vanskeligere og vanskeligere å oppfylle kravet om at reallønna skulle øke, at arbeidstakerne skulle få mer å rutte med. Når året snart er over, får de aller fleste mindre igjen for lønna.

Tvungen lønnsnemnd

Det så ut til å bli et stille streikeår da privat sektor var ferdig, men to uavhengige forbund, Norsk Flytekniker organisasjon og Lederne, startet opp med å streike for krav langt utover den økonomiske rammen for frontfaget på 3,7 prosent.

Begge streikene ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Det betyr at det er Rikslønnsnemnda som fastsetter hvilke lønnsstillegg som blir gitt. I begge konfliktene fattet nemnda vedtak om å gi tillegg slik at den økonomiske rammen ble 3,7 prosent.

Lærerstreiken ble årets lengste streik, Den startet før sommerferien og ble ikke avsluttet før det nesten ble høstferie. Også denne streiken ble stoppet av regjeringens vedtak om tvungen lønnsnemnd.

Offensive arbeidsgivere

Også arbeidsgiverne var på offensiven. Ved to anledninger truet de med lockout for å få regjeringen til å gripe inn å stoppe streiken.

I flyteknikerstreiken lyktes de. I streiken i prosessindustrien satte Industri Energi seg ned ved forhandlingsbordet igjen, og partene ble enige i det lockouten skulle starte.

Årets mest spektakulære streik var pilotstreiken i SAS som gjorde at hundre daglige flyginger ble innstilt.

Siste omgang i streikeåret kom i oktober da ansatte i private barnehager streiket for pensjon. Dårlig betalte barnehageansatte mot de såkalte velferdsprofitørene ble en seig kamp.

Hvem som gikk seirende ut av de ulike streikekampene, kan du lese under her. Trykk på kortet og les om hver enkelt streik: