MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Da CargoNet varslet kutt i togavganger fjor, var det starten på et tungt og turbulent år for de ansatte i CargoNet på Brattøra og Heimdal i Trondheim. Leder av Cargonet Personalforening Nord, Frøydis Myhren, konstaterer at usikkerheten har satt seg.

Norges største godstransportør på jernbane kan måtte legge ned innen to år: – Regjeringen må komme med tiltak nå

– Det blir en negativitet over hele linja. Ikke bare hos oss, men sikkert hos ledelsen også. Selv om vi er ferdige med nedbemanningen, er usikkerheten er her fortsatt. Alle skjønner jo at man ikke kan gå med underskudd i år etter år. Da blir det luksusfellen til slutt.

Skjønner advarselen

For Myhren og kollegaene ser det som en mer eller mindre samlet transportbransje ser: Noe må gjøres for å sikre økonomien til godsselskapene på jernbanen.

– Kabotasjekjøringen presser prisene, og kjøreveiavgiften som er pålagt oss gjør jernbanegodset dyrere. Noe er nødt til å skje. Men dette er politiske avgjørelser som ligger langt over oss – og sikkert også over ledelsen i CargoNet, konstaterer Myhren.

ph

– Vi skjønner godt at man sier at det kan ende med nedlegging av selskapet, skyter Jan Fossum, nestleder i personalforeningen, inn.

Forstår ikke følgene

Han tror ikke politikerne har tatt inn over seg hvilke følger en kollaps av gods på jernbanen vil få. I følge beregninger gjort av NRK, vil det bety 1000 flere vogntogturer på norske veier – hver eneste dag, dersom CargoNet og den svenske konkurrenten Green Cargo legges ned.

Men det er ikke bare Godsvogner som blir borte. Også arbeidsplasser vil forsvinne. De tror Myhren og Fossum det vil bli vanskelig å få tilbake.

CargoNet i Trondheim måtte kutte en fjerdedel av arbeidsstokken: – Vi fikk en trøkk i fjor

– Blir vi først borte, blir det vanskelig å få jernbanegodset tilbake på skinnene. Det tar lang tid å få tilbake kundemateriell – og ikke minst ansatte. Å bygge opp selskap og kvalitet er tidkrevende, fastslår Myhren.

Bare snakk

De tillitsvalgte i CargoNet mener det ikke er noe poeng å vente med å sette inn tiltak for å styrke jernbanegodset.

– Vi som jobber her ser ikke noe til alt snakket om satsing på gods på bane. Det er handling som trengs og da er det kun penger som gjelder. Nå er det gått så langt at alt er bedre enn ingenting, sier Fossum.

Se til Sverige

Han mener det er på høy tid å se til Sverige. Der har de innført «lov om miljøkompensasjon for gods på jernbanen». For å styrke jernbanens konkurransekraft, og for å få mer av godstrafikken fra vei til bane, gis det økonomisk kompensasjon. CargoNet, som er en av operatørene i Sverige, fikk ti millioner i kompensasjon for første halvdel av 2018. Ifølge selskapet regner CargoNet å få kompensert like mye for andre halvår. Også Danmark, Østerrike, Italia, Belgia og Storbritannia har liknende støtteordninger.

ph

– Går det an å beregne hvor mye ekstra slitasje, ulykker og bilskader koster der, bør det være mulig i Norge også. Vi bør få kompensert for utgiftene samfunnet sparer med å fjerne litt av godset fra veiene. Nei, det er puslete det vi driver med i Norge. Vi kaller 18 milliarder storsatsing. Det er bare en brøkdel av det de gjør i Sverige, påpeker Fossum.

En trist affære

Det var mangelen på strakstiltak som førte til kutt i antallet godstog – og antallet ansatte – i fjor. Etter at alle muligheter var brukt, mente ledelsen at to ansatte måtte gå.

– Jeg har vært her i 39 år, og stort sett følt at det har vært en suveren arbeidsplass. Det har vært både opp- og nedturer, men det siste året har det vært mest nedtur. Blant annet har det vært en personalbehandling som har vært under enhver kritikk, sier Fossum.

– Man må nesten le av hele prosessen, selv om det hele har vært en trist affære. Når noen får beskjed om at de må gå, for så å få beskjed om at de beholder jobben – og dette skjer flere ganger med samme person, så er det forferdelig, sier Myhren.

En del av framtiden

Hun mener det er opplagt at ledelsen burde hatt mer is i magen.

– I de kommende årene er det flere som går av med pensjon. De må erstattes. Når vi vet at det er en kostbar opplæring og vanskelig å få tak i folk som vil jobbe skift, så sier det seg selv at vi ikke hadde trengt å si opp noen. Dette var to unge og dyktige medarbeidere. To kollegaer som burde vært en del av framtiden i CargoNet, sier Myhren.