BRENNER ET BLÅTT LYS: Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet mener det må komme snarlige tiltak, som gjør det lønnsomt å frakte gods på jernbanen, hvis Norges største selskap for jernbanegods skal overleve.
Morten Hansen
Tiden renner ut for NSB-eide CargoNet
Norges største godstransportør på jernbane kan måtte legge ned innen to år: – Regjeringen må komme med tiltak nå
Administrerende direktør i CargoNet, Erik Røhne, ber politikerne komme på banen med tiltak for godstrafikken på jernbanen nå. Hvis ikke spår han at Norges største godsselskap på bane er borte i løpet av kort tid.
morten.hansen@lomedia.no
– Vi har en eier som hverken har vilje eller evne til å opprettholde et selskap som taper penger år etter år.
Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet – Norges største transportselskap på bane er klar i sin tale.
Hvis det ikke kommer politiske tiltak som gjør det mulig å drive lønnsomt innen godstrafikken på bane i Norge, kan CargoNet i dagens form, være historie om kort tid. Selskapet har hatt røde tall i åtte av de siste ti årene.
Røhne konstaterer at NSB, som eier selskapet, ikke kan godta mer underskudd.
– Vi har dårlig tid hvis vi ønsker å opprettholde gods på bane i dette landet, konstaterer direktøren.
Gir selskapet to år
Røhne skisserer to mulige løsninger for eieren, NSB, hvis det ikke snarlig blir lønnsomt å frakte gods på jernbanen: Enten en styrt avvikling av selskapet, eller salg.
I begge tilfeller vil det gå hardt ut over tilbudet til de som ønsker, eller er avhengige av, å frakte godset på bane.
CargoNet har i dag omlag 80 prosent av markedet for containergods på bane.
– Dersom vi skulle gå mot en avvikling, vil en betydelig del av markedet bli borte. Konsekvensen er at noen andre vil plukke opp det som er mest lønnsomt. Men det vil bli en vesentlig nedskalering i forhold til dagens godsmengde, konstaterer Røhne.
Usunt marked
Konkurransen i fraktmarkedet er knallhard. Kabotasjekjøring med utenlandske trailere på veiene, gjør at prisene presses. Kvaliteten på infrastrukturen gjør det vanskelig for CargoNet og de andre transportselskapene på jernbanen å tiltrekke seg nye kunder og dermed øke lønnsomheten.
Røhne påpeker at innføringen av en kjøreveiavgift på bane som vil øke de neste årene, har gjort konkurransesituasjonen enda vanskeligere.
– Siden 2008 har totalmarkedet for gods økt. Vi har ikke klart å opprettholde vår godsmengde. Det betyr at all vekst har gått til veiene. På grunn av de rammebetingelsene vi har, klarer vi ikke å drive lønnsomt. Da kan vi ikke pålegges en ny avgift, sier Røhne.
• Kutt i godstog gir 11.000 flere lastebiler på veiene
Regjeringen bruker for lang tid
Han etterlyser tiltak fra regjeringen. I fjor vår satte daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ned en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet. Denne skulle se på mulighetene for en midlertidig ordning som kan bidra til å opprettholde og styrke konkurranseevnen til jernbanegodsnæringen.
– Det går alt for lang tid. Arbeidsgruppen var ferdig i oktober i fjor. Så vidt jeg vet har de levert. Men vi har ikke sett innstillingen, eller hva regjeringen har tenkt å gjøre. Samferdselsdepartementet må forstå den kritiske situasjonen til bransjen. Vi kan ikke vente lenger. Det må komme noe på bordet nå, understreker Røhne.
Han trekker fram tre strakstiltak:
1. Kjøreveiavgiften må kompenseres fullt ut.
2. En midlertidig miljøstøtteordning må på plass, for å gi rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt i bransjen.
3. Og så må alle aktørene som jobber med gods på bane se på hvilke infrastrukturtiltak som kan løfte konkurranseevnen i bransjen på kort sikt.
– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Tiltakene blir for stykkevis og delte, og de blir for vage. Man har ikke god nok oversikt over infrastrukturmidlene man har satt av, og man har ikke regnet på hva det har å si på stykkprisen på godset. De som bevilger og bruker pengene må høre på oss som frakter godset og hva vi mener er riktig ressursbruk, sier Røhne.
• Solvik-Olsen setter ned arbeidsgruppe for å få mer gods fra vei til jernbane (08.0518)
Bedre dialog
– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Det er mange store tall på infrastrukturinvesteringer, men jeg er veldig usikker på effektene av disse. De som beslutter infrastrukturinvestering for gods på bane har ikke god nok oversikt over markedet, og da blir risikoen høy for at det ikke gir de ønskede effektene, sier Røhne.
Han mener det må regnes bedre på hva investeringene betyr for enhetskostnadene for gods på bane, og hva det har å si for konkurransekraften mot veitransport.
– De som bevilger og bruker pengene må gå i tettere dialog med oss som frakter godset. Da kan vi sammen prioritere de tiltakene som gir størst effekt innen en viss kostnadsramme, sier Røhne.
Departementet: – Et varselskudd vi må ta alvorlig
Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Anders Werp, sier departementet følger utviklingen i CargoNet og næringen for øvrig nøye.
– At CargoNet må vurdere sin eksistens er et varsel for godstransport på jernbanen som vi må ta alvorlig, sier Werp.
Han understreker at det er en ambisjon for regjeringen at mer gods kan fraktes på jernbane og på kjøl, så miljøbelastningen fra tungtrafikken kan reduseres.
– For å få mer gods på jernbane er det i Nasjonal transportplan for 2018-2029 satt av 18 milliarder kroner til diverse godstiltak på jernbane, den såkalte godspakken, sier Werp.
Han påpeker at det i 2019 skal brukes 431 millioner kroner til å få mer gods på jernbanen. I tillegg brukes det omlag 8,5 milliarder kroner til effektiv drift og vedlikehold av jernbanen.
– Forbedringer i infrastrukturen for godstransport tar dessverre tid å gjennomføre. En arbeidsgruppe har derfor sett på mulighetene for en midlertidig støtteordning fram til tiltakene fra godspakken begynner å gi virkning. Arbeidsgruppens rapport blir nå vurdert av Samferdselsdepartementet, sier Werp.
• Regjeringen vurderer støtteordning for å få godstrafikk av veien
Ole Palmstrøm
Om CargoNet
• CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
• Fram til 2010 var selskapet eid 55 % av NSB og 45 % av GreenCargo.
• Siden 2010 er selskapet eid 100 % av NSB.
cargonet.no
Vi har dårlig tid hvis vi ønsker å opprettholde gods på bane i dette landet
Erik Røhne, adm. dir CargoNet
Om CargoNet
• CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
• Fram til 2010 var selskapet eid 55 % av NSB og 45 % av GreenCargo.
• Siden 2010 er selskapet eid 100 % av NSB.
cargonet.no
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim