BRENNER ET BLÅTT LYS: Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet mener det må komme snarlige tiltak, som gjør det lønnsomt å frakte gods på jernbanen, hvis Norges største selskap for jernbanegods skal overleve.
Morten Hansen
Tiden renner ut for NSB-eide CargoNet
Norges største godstransportør på jernbane kan måtte legge ned innen to år: – Regjeringen må komme med tiltak nå
Administrerende direktør i CargoNet, Erik Røhne, ber politikerne komme på banen med tiltak for godstrafikken på jernbanen nå. Hvis ikke spår han at Norges største godsselskap på bane er borte i løpet av kort tid.
morten.hansen@lomedia.no
– Vi har en eier som hverken har vilje eller evne til å opprettholde et selskap som taper penger år etter år.
Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet – Norges største transportselskap på bane er klar i sin tale.
Hvis det ikke kommer politiske tiltak som gjør det mulig å drive lønnsomt innen godstrafikken på bane i Norge, kan CargoNet i dagens form, være historie om kort tid. Selskapet har hatt røde tall i åtte av de siste ti årene.
Røhne konstaterer at NSB, som eier selskapet, ikke kan godta mer underskudd.
– Vi har dårlig tid hvis vi ønsker å opprettholde gods på bane i dette landet, konstaterer direktøren.
Gir selskapet to år
Røhne skisserer to mulige løsninger for eieren, NSB, hvis det ikke snarlig blir lønnsomt å frakte gods på jernbanen: Enten en styrt avvikling av selskapet, eller salg.
I begge tilfeller vil det gå hardt ut over tilbudet til de som ønsker, eller er avhengige av, å frakte godset på bane.
CargoNet har i dag omlag 80 prosent av markedet for containergods på bane.
– Dersom vi skulle gå mot en avvikling, vil en betydelig del av markedet bli borte. Konsekvensen er at noen andre vil plukke opp det som er mest lønnsomt. Men det vil bli en vesentlig nedskalering i forhold til dagens godsmengde, konstaterer Røhne.
Usunt marked
Konkurransen i fraktmarkedet er knallhard. Kabotasjekjøring med utenlandske trailere på veiene, gjør at prisene presses. Kvaliteten på infrastrukturen gjør det vanskelig for CargoNet og de andre transportselskapene på jernbanen å tiltrekke seg nye kunder og dermed øke lønnsomheten.
Røhne påpeker at innføringen av en kjøreveiavgift på bane som vil øke de neste årene, har gjort konkurransesituasjonen enda vanskeligere.
– Siden 2008 har totalmarkedet for gods økt. Vi har ikke klart å opprettholde vår godsmengde. Det betyr at all vekst har gått til veiene. På grunn av de rammebetingelsene vi har, klarer vi ikke å drive lønnsomt. Da kan vi ikke pålegges en ny avgift, sier Røhne.
• Kutt i godstog gir 11.000 flere lastebiler på veiene
Regjeringen bruker for lang tid
Han etterlyser tiltak fra regjeringen. I fjor vår satte daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ned en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet. Denne skulle se på mulighetene for en midlertidig ordning som kan bidra til å opprettholde og styrke konkurranseevnen til jernbanegodsnæringen.
– Det går alt for lang tid. Arbeidsgruppen var ferdig i oktober i fjor. Så vidt jeg vet har de levert. Men vi har ikke sett innstillingen, eller hva regjeringen har tenkt å gjøre. Samferdselsdepartementet må forstå den kritiske situasjonen til bransjen. Vi kan ikke vente lenger. Det må komme noe på bordet nå, understreker Røhne.
Han trekker fram tre strakstiltak:
1. Kjøreveiavgiften må kompenseres fullt ut.
2. En midlertidig miljøstøtteordning må på plass, for å gi rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt i bransjen.
3. Og så må alle aktørene som jobber med gods på bane se på hvilke infrastrukturtiltak som kan løfte konkurranseevnen i bransjen på kort sikt.
– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Tiltakene blir for stykkevis og delte, og de blir for vage. Man har ikke god nok oversikt over infrastrukturmidlene man har satt av, og man har ikke regnet på hva det har å si på stykkprisen på godset. De som bevilger og bruker pengene må høre på oss som frakter godset og hva vi mener er riktig ressursbruk, sier Røhne.
• Solvik-Olsen setter ned arbeidsgruppe for å få mer gods fra vei til jernbane (08.0518)
Bedre dialog
– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Det er mange store tall på infrastrukturinvesteringer, men jeg er veldig usikker på effektene av disse. De som beslutter infrastrukturinvestering for gods på bane har ikke god nok oversikt over markedet, og da blir risikoen høy for at det ikke gir de ønskede effektene, sier Røhne.
Han mener det må regnes bedre på hva investeringene betyr for enhetskostnadene for gods på bane, og hva det har å si for konkurransekraften mot veitransport.
– De som bevilger og bruker pengene må gå i tettere dialog med oss som frakter godset. Da kan vi sammen prioritere de tiltakene som gir størst effekt innen en viss kostnadsramme, sier Røhne.
Departementet: – Et varselskudd vi må ta alvorlig
Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Anders Werp, sier departementet følger utviklingen i CargoNet og næringen for øvrig nøye.
– At CargoNet må vurdere sin eksistens er et varsel for godstransport på jernbanen som vi må ta alvorlig, sier Werp.
Han understreker at det er en ambisjon for regjeringen at mer gods kan fraktes på jernbane og på kjøl, så miljøbelastningen fra tungtrafikken kan reduseres.
– For å få mer gods på jernbane er det i Nasjonal transportplan for 2018-2029 satt av 18 milliarder kroner til diverse godstiltak på jernbane, den såkalte godspakken, sier Werp.
Han påpeker at det i 2019 skal brukes 431 millioner kroner til å få mer gods på jernbanen. I tillegg brukes det omlag 8,5 milliarder kroner til effektiv drift og vedlikehold av jernbanen.
– Forbedringer i infrastrukturen for godstransport tar dessverre tid å gjennomføre. En arbeidsgruppe har derfor sett på mulighetene for en midlertidig støtteordning fram til tiltakene fra godspakken begynner å gi virkning. Arbeidsgruppens rapport blir nå vurdert av Samferdselsdepartementet, sier Werp.
• Regjeringen vurderer støtteordning for å få godstrafikk av veien
Ole Palmstrøm
Om CargoNet
• CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
• Fram til 2010 var selskapet eid 55 % av NSB og 45 % av GreenCargo.
• Siden 2010 er selskapet eid 100 % av NSB.
cargonet.no
Vi har dårlig tid hvis vi ønsker å opprettholde gods på bane i dette landet
Erik Røhne, adm. dir CargoNet
Om CargoNet
• CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
• Fram til 2010 var selskapet eid 55 % av NSB og 45 % av GreenCargo.
• Siden 2010 er selskapet eid 100 % av NSB.
cargonet.no
Mest lest
Colourbox.com
Nye satser for pensjon og trygd
Polske Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn til langt under den lønna hun hadde krav på. Nå får hun endelig etterbetalt.
Sondre Dalaker/NRK
Jordbærplukkere får hundretusener i erstatning
Hanna Skotheim
Nav-ordning tom for penger: – Kom som «lyn fra klar himmel»
Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.
Ida Bing
Nora er en «quiet quitter»: – Det har et ufortjent dårlig rykte
Ole Martin Prangerød (40) har etter mange år i kriminalomsorgen fått en høyt betrodd stilling i Nav.
Eirik Dahl Viggen
Ole Martin fikk nok av fengselslønna – byttet til jobb i Nav
Magnus Hauge under en vinterøvelse.
Privat
Magnus klarte ikke å løpe - fikk ikke bli ingeniør
Utgiftene til en eksempelfamilie har økt med over 32.000 kroner fra februar 2022 til februar 2023.
Sissel M. Rasmussen
Utgiftene til en vanlig familie har økt med 32.000 kroner
Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn. Lønna var langt under det hun hadde krav på. Bo- og arbeidsforhold var kritikkverdige.
Privat. Innfelt: Sondre Dalaker/NRK
Julia vant i retten, men kan gå glipp av pengene fordi hun bor i Polen
Endringa kan tre i kraft fra 1. januar 2024.
Brian Cliff Olguin
Terskelen for opptjening av pensjon i staten senkes
– Det er mye nytt jeg må sette meg inn i. Men det er moro, sier Rolf Johan Johansen.
Alf Ragnar Olsen
Rolf Johan (28) gikk fra Posten til Tesla. Han har et råd til andre på jobbjakt
Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, skjønner godt at fast ansatte er frustrerte over sommervikarenes bonuser.
Hanna Skotheim
Her tjener sommervikarene mer enn de fast ansatte
Da det danske forsikringsselskapet gikk konkurs, satt Rune Sundmoen igjen uten de 2,5 millioner kronene han hadde rettmessig krav på.
Martin Guttormsen Slørdal
Rune ble yrkesskadet for 13 år siden. Han har fortsatt ikke fått en eneste krone
Kronikk
Privat
Er jeg dum som et brød som valgte jobben jeg har?
Transportminister Bezalel Smotrich, nå finansminister, var med da hurtigtoget mellom den israelske byen Tel Aviv og Jerusalem startet.
Emil Salman/Haaretz
På full speed over okkupert land
– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).
Martin Guttormsen Slørdal
Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en Facebook-post
Klubbleder for Fellesforbundet på verftet Kimek i Kirkenes, Rainer Ingebrigtsen, forteller om tøffe uker etter at det ble satt bom stopp for arbeid på russiske fartøy den 12. mai.
Håvard Sæbø
Samtlige 84 på Kirkenes-verft kan bli oppsagt
Visegeneralsekretæren i ETUC, Claes-Mikael Stahl, er inspirert av at LO lyktes med å forhandle fram reallønnsvekst.
Herman Bjørnson Hagen
Hyller den norske storstreiken: – Det LO lyktes med i Norge, har jeg ikke sett noen andre klare
Anna Sandman er fra Ukraina, og kan bli ordfører i Gjerdrum kommune etter høstens valg.
Sissel M. Rasmussen
Ukrainske Anna kan bli ordfører for Arbeiderpartiet
Her vil Kaefer Energy leige inn frå bemanningsbyrå utan avtale med tillitsvalte for fagforeininga.
Equinor
Selskap avtalte ikkje innleige med tillitsvalde: – Omgår lovendringa
Debatt
Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.
Brooks Rice / Unsplash