BRENNER ET BLÅTT LYS: Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet mener det må komme snarlige tiltak, som gjør det lønnsomt å frakte gods på jernbanen, hvis Norges største selskap for jernbanegods skal overleve.
Morten Hansen
Tiden renner ut for NSB-eide CargoNet
Norges største godstransportør på jernbane kan måtte legge ned innen to år: – Regjeringen må komme med tiltak nå
Administrerende direktør i CargoNet, Erik Røhne, ber politikerne komme på banen med tiltak for godstrafikken på jernbanen nå. Hvis ikke spår han at Norges største godsselskap på bane er borte i løpet av kort tid.
morten.hansen@lomedia.no
– Vi har en eier som hverken har vilje eller evne til å opprettholde et selskap som taper penger år etter år.
Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet – Norges største transportselskap på bane er klar i sin tale.
Hvis det ikke kommer politiske tiltak som gjør det mulig å drive lønnsomt innen godstrafikken på bane i Norge, kan CargoNet i dagens form, være historie om kort tid. Selskapet har hatt røde tall i åtte av de siste ti årene.
Røhne konstaterer at NSB, som eier selskapet, ikke kan godta mer underskudd.
– Vi har dårlig tid hvis vi ønsker å opprettholde gods på bane i dette landet, konstaterer direktøren.
Gir selskapet to år
Røhne skisserer to mulige løsninger for eieren, NSB, hvis det ikke snarlig blir lønnsomt å frakte gods på jernbanen: Enten en styrt avvikling av selskapet, eller salg.
I begge tilfeller vil det gå hardt ut over tilbudet til de som ønsker, eller er avhengige av, å frakte godset på bane.
CargoNet har i dag omlag 80 prosent av markedet for containergods på bane.
– Dersom vi skulle gå mot en avvikling, vil en betydelig del av markedet bli borte. Konsekvensen er at noen andre vil plukke opp det som er mest lønnsomt. Men det vil bli en vesentlig nedskalering i forhold til dagens godsmengde, konstaterer Røhne.
Usunt marked
Konkurransen i fraktmarkedet er knallhard. Kabotasjekjøring med utenlandske trailere på veiene, gjør at prisene presses. Kvaliteten på infrastrukturen gjør det vanskelig for CargoNet og de andre transportselskapene på jernbanen å tiltrekke seg nye kunder og dermed øke lønnsomheten.
Røhne påpeker at innføringen av en kjøreveiavgift på bane som vil øke de neste årene, har gjort konkurransesituasjonen enda vanskeligere.
– Siden 2008 har totalmarkedet for gods økt. Vi har ikke klart å opprettholde vår godsmengde. Det betyr at all vekst har gått til veiene. På grunn av de rammebetingelsene vi har, klarer vi ikke å drive lønnsomt. Da kan vi ikke pålegges en ny avgift, sier Røhne.
• Kutt i godstog gir 11.000 flere lastebiler på veiene
Regjeringen bruker for lang tid
Han etterlyser tiltak fra regjeringen. I fjor vår satte daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ned en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet. Denne skulle se på mulighetene for en midlertidig ordning som kan bidra til å opprettholde og styrke konkurranseevnen til jernbanegodsnæringen.
– Det går alt for lang tid. Arbeidsgruppen var ferdig i oktober i fjor. Så vidt jeg vet har de levert. Men vi har ikke sett innstillingen, eller hva regjeringen har tenkt å gjøre. Samferdselsdepartementet må forstå den kritiske situasjonen til bransjen. Vi kan ikke vente lenger. Det må komme noe på bordet nå, understreker Røhne.
Han trekker fram tre strakstiltak:
1. Kjøreveiavgiften må kompenseres fullt ut.
2. En midlertidig miljøstøtteordning må på plass, for å gi rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt i bransjen.
3. Og så må alle aktørene som jobber med gods på bane se på hvilke infrastrukturtiltak som kan løfte konkurranseevnen i bransjen på kort sikt.
– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Tiltakene blir for stykkevis og delte, og de blir for vage. Man har ikke god nok oversikt over infrastrukturmidlene man har satt av, og man har ikke regnet på hva det har å si på stykkprisen på godset. De som bevilger og bruker pengene må høre på oss som frakter godset og hva vi mener er riktig ressursbruk, sier Røhne.
• Solvik-Olsen setter ned arbeidsgruppe for å få mer gods fra vei til jernbane (08.0518)
Bedre dialog
– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Det er mange store tall på infrastrukturinvesteringer, men jeg er veldig usikker på effektene av disse. De som beslutter infrastrukturinvestering for gods på bane har ikke god nok oversikt over markedet, og da blir risikoen høy for at det ikke gir de ønskede effektene, sier Røhne.
Han mener det må regnes bedre på hva investeringene betyr for enhetskostnadene for gods på bane, og hva det har å si for konkurransekraften mot veitransport.
– De som bevilger og bruker pengene må gå i tettere dialog med oss som frakter godset. Da kan vi sammen prioritere de tiltakene som gir størst effekt innen en viss kostnadsramme, sier Røhne.
Departementet: – Et varselskudd vi må ta alvorlig
Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Anders Werp, sier departementet følger utviklingen i CargoNet og næringen for øvrig nøye.
– At CargoNet må vurdere sin eksistens er et varsel for godstransport på jernbanen som vi må ta alvorlig, sier Werp.
Han understreker at det er en ambisjon for regjeringen at mer gods kan fraktes på jernbane og på kjøl, så miljøbelastningen fra tungtrafikken kan reduseres.
– For å få mer gods på jernbane er det i Nasjonal transportplan for 2018-2029 satt av 18 milliarder kroner til diverse godstiltak på jernbane, den såkalte godspakken, sier Werp.
Han påpeker at det i 2019 skal brukes 431 millioner kroner til å få mer gods på jernbanen. I tillegg brukes det omlag 8,5 milliarder kroner til effektiv drift og vedlikehold av jernbanen.
– Forbedringer i infrastrukturen for godstransport tar dessverre tid å gjennomføre. En arbeidsgruppe har derfor sett på mulighetene for en midlertidig støtteordning fram til tiltakene fra godspakken begynner å gi virkning. Arbeidsgruppens rapport blir nå vurdert av Samferdselsdepartementet, sier Werp.
• Regjeringen vurderer støtteordning for å få godstrafikk av veien
Ole Palmstrøm
Om CargoNet
• CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
• Fram til 2010 var selskapet eid 55 % av NSB og 45 % av GreenCargo.
• Siden 2010 er selskapet eid 100 % av NSB.
cargonet.no
Vi har dårlig tid hvis vi ønsker å opprettholde gods på bane i dette landet
Erik Røhne, adm. dir CargoNet
Om CargoNet
• CargoNet ble opprettet i 2002 som en videreføring av NSB Gods og kombivirksomheten i det svenske godsselskapet GreenCargo.
• Fram til 2010 var selskapet eid 55 % av NSB og 45 % av GreenCargo.
• Siden 2010 er selskapet eid 100 % av NSB.
cargonet.no
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen