MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Vi har en eier som hverken har vilje eller evne til å opprettholde et selskap som taper penger år etter år.

Erik Røhne, administrerende direktør i CargoNet – Norges største transportselskap på bane er klar i sin tale.

Hvis det ikke kommer politiske tiltak som gjør det mulig å drive lønnsomt innen godstrafikken på bane i Norge, kan CargoNet i dagens form, være historie om kort tid. Selskapet har hatt røde tall i åtte av de siste ti årene.

Røhne konstaterer at NSB, som eier selskapet, ikke kan godta mer underskudd.

– Vi har dårlig tid hvis vi ønsker å opprettholde gods på bane i dette landet, konstaterer direktøren.

• «Alle» var positive til SVs tiltak for å sikre mer gods på skinner, men på Stortinget sa de borgerlige nei

Gir selskapet to år

Røhne skisserer to mulige løsninger for eieren, NSB, hvis det ikke snarlig blir lønnsomt å frakte gods på jernbanen: Enten en styrt avvikling av selskapet, eller salg.

I begge tilfeller vil det gå hardt ut over tilbudet til de som ønsker, eller er avhengige av, å frakte godset på bane.

CargoNet har i dag omlag 80 prosent av markedet for containergods på bane.

– Dersom vi skulle gå mot en avvikling, vil en betydelig del av markedet bli borte. Konsekvensen er at noen andre vil plukke opp det som er mest lønnsomt. Men det vil bli en vesentlig nedskalering i forhold til dagens godsmengde, konstaterer Røhne.

Usunt marked

Konkurransen i fraktmarkedet er knallhard. Kabotasjekjøring med utenlandske trailere på veiene, gjør at prisene presses. Kvaliteten på infrastrukturen gjør det vanskelig for CargoNet og de andre transportselskapene på jernbanen å tiltrekke seg nye kunder og dermed øke lønnsomheten.

Røhne påpeker at innføringen av en kjøreveiavgift på bane som vil øke de neste årene, har gjort konkurransesituasjonen enda vanskeligere.

– Siden 2008 har totalmarkedet for gods økt. Vi har ikke klart å opprettholde vår godsmengde. Det betyr at all vekst har gått til veiene. På grunn av de rammebetingelsene vi har, klarer vi ikke å drive lønnsomt. Da kan vi ikke pålegges en ny avgift, sier Røhne.

• Kutt i godstog gir 11.000 flere lastebiler på veiene

Regjeringen bruker for lang tid

Han etterlyser tiltak fra regjeringen. I fjor vår satte daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ned en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet. Denne skulle se på mulighetene for en midlertidig ordning som kan bidra til å opprettholde og styrke konkurranseevnen til jernbanegodsnæringen.

– Det går alt for lang tid. Arbeidsgruppen var ferdig i oktober i fjor. Så vidt jeg vet har de levert. Men vi har ikke sett innstillingen, eller hva regjeringen har tenkt å gjøre. Samferdselsdepartementet må forstå den kritiske situasjonen til bransjen. Vi kan ikke vente lenger. Det må komme noe på bordet nå, understreker Røhne.

Han trekker fram tre strakstiltak:

1. Kjøreveiavgiften må kompenseres fullt ut.
2. En midlertidig miljøstøtteordning må på plass, for å gi rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt i bransjen.
3. Og så må alle aktørene som jobber med gods på bane se på hvilke infrastrukturtiltak som kan løfte konkurranseevnen i bransjen på kort sikt.

– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Tiltakene blir for stykkevis og delte, og de blir for vage. Man har ikke god nok oversikt over infrastrukturmidlene man har satt av, og man har ikke regnet på hva det har å si på stykkprisen på godset. De som bevilger og bruker pengene må høre på oss som frakter godset og hva vi mener er riktig ressursbruk, sier Røhne.

• Solvik-Olsen setter ned arbeidsgruppe for å få mer gods fra vei til jernbane (08.0518)

Bedre dialog

– Jeg opplever at vi ikke er godt nok samspilte. Det er mange store tall på infrastrukturinvesteringer, men jeg er veldig usikker på effektene av disse. De som beslutter infrastrukturinvestering for gods på bane har ikke god nok oversikt over markedet, og da blir risikoen høy for at det ikke gir de ønskede effektene, sier Røhne.

Han mener det må regnes bedre på hva investeringene betyr for enhetskostnadene for gods på bane, og hva det har å si for konkurransekraften mot veitransport.

– De som bevilger og bruker pengene må gå i tettere dialog med oss som frakter godset. Da kan vi sammen prioritere de tiltakene som gir størst effekt innen en viss kostnadsramme, sier Røhne.

Departementet: – Et varselskudd vi må ta alvorlig

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Anders Werp, sier departementet følger utviklingen i CargoNet og næringen for øvrig nøye.

– At CargoNet må vurdere sin eksistens er et varsel for godstransport på jernbanen som vi må ta alvorlig, sier Werp.

Han understreker at det er en ambisjon for regjeringen at mer gods kan fraktes på jernbane og på kjøl, så miljøbelastningen fra tungtrafikken kan reduseres.

– For å få mer gods på jernbane er det i Nasjonal transportplan for 2018-2029 satt av 18 milliarder kroner til diverse godstiltak på jernbane, den såkalte godspakken, sier Werp.

Han påpeker at det i 2019 skal brukes 431 millioner kroner til å få mer gods på jernbanen. I tillegg brukes det omlag 8,5 milliarder kroner til effektiv drift og vedlikehold av jernbanen.

– Forbedringer i infrastrukturen for godstransport tar dessverre tid å gjennomføre. En arbeidsgruppe har derfor sett på mulighetene for en midlertidig støtteordning fram til tiltakene fra godspakken begynner å gi virkning. Arbeidsgruppens rapport blir nå vurdert av Samferdselsdepartementet, sier Werp.

• Regjeringen vurderer støtteordning for å få godstrafikk av veien

Ole Palmstrøm