Tekst og foto: Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Bibelen. Koranen – bøker de fleste har om ikke lest, så kjenner til. Har de og andre bøker endret verden?

Det var en gang...

Tiden Norsk Forlag, grunnlagt av Arbeiderpartiet i 1933, hadde som formål å utgi litteratur med sosialistisk tendens. De to tidligere statsministrene Einar Gerhardsen og Oscar Torp satt i styret for forlaget. På 1990-tallet kjøpte Gyldendal Tiden.

Pax Forlag startet i 1964 for å fremme en gryende norsk venstreradikalisme i norsk vitenskap, kultur og politikk. I de første tiårene spilte forlaget en viktig rolle for den kulturelle og politiske utviklingen i Norge. I dag er Pax mer som et tradisjonelt norsk forlag uten noe klar politisk profil. Skjønt, noen politiske og samfunnskritiske bøker gir de fortsatt ut.

I 1970 herjet den politiske radikalismen over landet, og 11 personer stiftet forlaget Oktober som skulle gi ut revolusjonær litteratur. Bøker av og om Marx, Mao, Engels, Lenin og Stalin kom i store opplag. I dag gir forlaget i all hovedsak ut skjønnlitteratur i alle politiske fargevarianter.

Men de politiske forlagene forsvant ikke, det oppsto nye.

Verden på norsk

Signe Prøis, mangeårig frilansjournalist, oversetter, språkvasker, manuskonsulent og med flere år i Latin-Amerika og New York bak seg, var lei av å prøve å selge inn bøker hun mente måtte oversettes. Så hun tok sats og startet Camino forlag for å utgi bøkene selv.

– Norge har et stort nettverk av superdyktige og engasjerte oversettere som sitter på en unik kunnskap om de rareste steder og forhold i verden, forteller hun. For det var oversatt litteratur hun ønsket å utgi og å koble oversetterne tett på utgivelsene.

– Camino oversetter gode forfattere med en samfunnsengasjert profil, gjerne fra deler av verden vi ikke vanligvis finner litteratur fra, sier hun. Å bruke litteraturen til å formidle andres løsninger for å utvide våre perspektiver, mener hun er viktig. Skjønt, hun presiserer at Camino – som betyr vei på spansk – er et supplement, ikke et isteden-for-forlag. Forlaget har blant annet et eget sakprosaprosjekt der et redaksjonsråd bestående av ni ildsjeler finner særlig aktuell sakprosa fra Latin-Amerika, som er kontinentet Prøis kjenner aller best.

Stort intervju: Hele arbeiderbevegelsen må ta et politisk oppgjør med høyreekstremismen, mener AUF-lederen

FORLAGET RES PUBLICA: Forlagssjef Gerd Johnsen mener de tar opp arven etter Tiden Norsk Forlag.

Jan-Erik Østlie

– Vi ønsker å motvirke svart-hvitt-tenkningen om verden, sier hun. – Det er ikke sånn at vi sitter på alle løsningene allerede, bare fordi alt liksom fungerer her inne i den norske bobla.

Hun understreker at det skrives mye god sakprosa i Latin-Amerika.

– Tror du oversatt problematiserende sakprosa selger?

– Absolutt! Andre lands lesere er opptatt av god norsk sakprosa, og vi ser ingen grunn til at det ikke også skal være omvendt, sier Prøis.

Camino så dagens lys omtrent samtidig som pandemien kom til landet og det har selvfølgelig fått konsekvenser for det lille forlagets mulighet til å spre bøkene. Men hun er fornøyd så langt og gir ikke opp håpet om å trenge gjennom diverse bokmurer.

– Kan bøker eller litteratur endre verden?

– Det må vi jo tro! Vi kan i hvert fall bidra til å bringe verden nærmere, for litteraturen lar oss lære av hverandre og viser hvordan vi har bruk for hverandres verdensanskuelser.

Mye lest: – Arbeiderklassen er ikke lenger identisk med en hvit mannlig industriarbeider

Fikk Bragepris

Forlaget Res Publica ble stiftet i 2006 og eies av Fagforbundet, Industri Energi, NTL og LO. Res Publica er del av Agenda Res Publica Media, der Tankesmien Agenda også er med. Forlagssjef er Gerd Johnsen som har studert litteratur, jobbet i bokhandel og i forlag som Cappelen Damm og Spartacus. Da tilbudet om jobb i Res Publica kom, var hun aldri i tvil.

– Når du har hjertet på venstresida, er det fint å utgi bøker som kan endre verden. Og hadde jeg ikke trodd det, ville jeg ikke holdt på med dette, sier hun.

Det er ikke sånn i Res Publica at forfatterne skal mene noe bestemt og «riktig», men de må ha noe viktig å melde.

– Hva er viktig?

– Ja, for eksempel miljø og klima, sier hun, og er stolt av at Dag Hessens klimabok «Verden på vippepunktet» som fikk Brageprisen i 2020.

Eierne legger seg ikke opp i hva de skal utgi, det er full redaksjonell frihet. Forlaget samarbeider med Tankesmien Agenda i forbindelse med lanseringer og arrangement, og ansatte der har utgitt bøker på forlaget.

De gir ut om lag 15 bøker årlig, de ønsker seg flere, men vil vokse sakte og har nesten fire årsverk. Johnsen forteller at med den økonomiske støtten de har i bunnen, kan de prioritere annerledes enn rent kommersielle forlag, men de kan heller ikke la være å tenke penger. Så langt har de også fått mange av titlene sine kjøpt inn av Kulturrådet.

– Vi har tatt opp den røde tråden etter Tiden Forlag som tidligere var arbeiderbevegelsens eget forlag, men foreløpig satser vi ikke på skjønnlitteratur og barnebøker, sier hun.

– Hvilke andre temaer er viktige for dere å ta opp?

– Arbeiderbevegelsens historie og kultur, for eksempel, og aktuell politikk.

– Ville det vært best om det bare var ett forlag på den politiske venstresida?

– Nei, hvorfor det? Jo flere som utgir viktig og god litteratur, dess bedre, sier hun.

Bøker om 22. juli, om arven etter Erna og om økonomi – er kommende utgivelser nå i vår, forteller Gerd Johnsen.

Mye delt: Forfatter av «Togeventyret»: – Det er et politisk spørsmål. Vil vi ha toget eller ikke?

Pamfletter på 1 2 3

Våren 2016 ble Kamilla Simonnes sjef i Forlaget Manifest. Hun er utdannet statsviter, har jobbet som journalist, og startet i tidsskriftet til Manifest i 2013. Hun forteller at Manifest, som er et forlag plassert på venstresida i Norge, har en tydelig strategi der målet er å skape debatt, engasjere og styrke de fellesskapsorienterte kreftene i de folkelige bevegelsene. Bøkene skal ha en sosialistisk, feministisk eller miljøaktivistisk profil.

FORLAGET MANIFEST: Forlagssjef Kamilla Simonnes gir ut bøker som skal ha en sosialistisk, feministisk og miljøaktivistisk profil.

Jan-Erik Østlie

– Arbeiderbevegelsen har en lang tradisjon for skolering. Vi ønsker først og fremst å gi venstresida kunnskap, framfor å omvende våre politiske motstandere, sier hun.

Forlaget gir ut pamfletter, som er rettet mot fagbevegelsen, og debattbøker som er rettet mot et bredere publikum. Simonnes forteller at et mål for alle forlagets utgivelser er at de skal være skrevet på en lett tilgjengelig måte, men at innholdet skal være kunnskapsbasert og etterrettelig. Pamflettene er ment som brukslitteratur, og neste pamflett ut er «Streik!» av Isak Lekve.

– Jeg tror bøker kan forandre verden. Bøker gir et mer utfyllende bilde av virkeligheten enn mediehverdagen ellers, sier hun, og forteller at hun merker stor etterspørsel etter forlagets utgivelser også hos et yngre publikum.

– Litteratur bidrar til nye perspektiver. Du kan bli tatt med til en virkelighet du ikke visste eksisterte. Dette kan endre deg, sier Kamilla Simonnes, som også syns det er fint med flere venstresideforlag.

Fått med deg denne? En gang ga poteter og mjøsvatn liv til en hel industri. Les historien om brenneriene rundt Mjøsa

Mangler forlagskompetanse

Tankesmien Civita gir ut noen bøker med litt ujevne mellomrom – i hovedsak tekster skrevet av de ansatte selv, når notatformatet ikke strekker til. Dessuten har høyresiden tidsskiftet Minerva, som kommer ut på papir fire ganger i året. Civita har aldri skjult at de står på den politiske høyresiden. Fagsjef Marius Doksheim sier han ikke kjenner til noe norsk forlag som utgir bøker med kun et høyrepolitisk perspektiv. Civita har ikke satset på den kompetansen han mener skal til for å være et forlag.

– Har dere diskutert å bli et forlag?

– Ja, og det er ikke helt utelukket at det kommer, men per nå har vi ikke den nødvendige kunnskapen, sier Doksheim. Han forteller at det heller ikke er noen uvilje hos de store etablerte forlagene mot å utgi litteratur som reflekterer den politiske høyresiden om manuset er bra nok. Det Civita i dag utgir, sprer de så godt de kan – aller mest gjennom eget nettverk.

– Kan bøker og litteratur endre verden?

– Ja, utvilsomt! Forfatterne må ofte gå dypere ned i sakene, tekstene blir lengre og mer klargjørende. Forhåpentligvis smitter dette over på leserne også – og kanskje resten av samfunnet, sier Marius Doksheim.