Forfatter av «Togeventyret»: – Det er et politisk spørsmål. Vil vi ha toget eller ikke?

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Kanskje har vi feil innstilling. For hvorfor må vi fortest mulig fram? Hvorfor har vi så dårlig tid? Det er Bjørn Stærk som spør, forfatteren av boka «Togeventyret».

Hyggelig med tog

Som for så mange nordmenn og europeere startet det med interrail. Året var 1998. Bjørn Stærk var 19 år. Han la ut fra fødebyen Halden og sørover. Med tog. København. Hamburg. London. Paris og Barcelona. Europa skulle oppleves. 23 år seinere gir han ut boka «Togeventyret» som trygt kan sies å være en hyllest til toget og de flotte togturer. Vi treffer ham på Oslo S.

– Hvorfor denne boka?

– Fordi jeg begynte å reise med tog igjen, skulle i 2018 til Nederland blant annet for å fullføre et bokprosjekt og lurte på hvordan jeg skulle komme dit sammen med kona og hunden. Fant ut at det var mulig å ta toget og dro, sier han.

Etter hjemkomsten skrev han om turen for Aftenposten. Året etter fikk de et barn og fant ut at det var slett ingen hindring for å reise med tog over lengre strekninger. Og det var mye hyggeligere enn med fly. Det ga mersmak.

Dessuten – dette måtte andre få vite om. Kona foreslo bok, det gjorde forlaget Res Publica også og tok kontakt. Dermed ble det sånn. Den rakk ikke å bli årets julegave, men det var ikke langt unna.

Flyskam

Bokas røde tråder, de to hovedsporene Stærk følger, er miljø- og klimaperspektivet og hvor fint det er å reise med toget. Det ene kommer ikke nødvendigvis før det andre, forteller forfatteren, de to sporene spiller sammen og glir etter hvert over i hverandre. For at det er miljø- og klimavennlig å reise med tog blir en del av gleden. Det gir en fin følelse, det bedrer samvittigheten.

– Er flyskam et ord du bruker?

– Vi kan ikke fornekte fenomenet, og at noen mennesker føler flyskam som noe reelt. Vi må ta problemet på alvor, men vi trenger ikke fly rundt med en moralsk pekefinger.

– Så du tror vi som enkeltmennesker betyr noe i klimakampen?

– Jeg tror vi kan utløse endringer og håper at også bøker han bidra til dette, sier han.

Nordmenn flyr mest

Ikke alle er like entusiastiske i valg av toget som framkomstmiddel, på lengre avstander foretrekkes oftest flyet. Stærk trekker fram penger og tid som de sterkeste argumentene for dette valget. Klimaargumentet er på langt nær like relevant for alle. Stærk mener vi sliter med å ta klimakrisa ordentlig inn over oss.

– Alle er enige om at miljø- og klimaspørsmålet er et kjempeproblem, men det er ingen enighet om hva vi skal gjøre med det. Jeg mener det har noe å si hva du gjør. Og vi må ta et visst personlig ansvar også. Her i Norge flyr vi mer enn andre europeere, sier han.

Marked eller politisk styring?

Det er neppe kontroversielt å hevde at vår verden blir mer og mer kommersiell. Spørsmålet da er om toget overlever i en sånn verden.

– Det er et politisk spørsmål. Vil vi ha toget eller ikke? spør Stærk.

Om dette skal være et rent markedsspørsmål, kan det etter forfatterens mening gå ganske ille for toget sjøl om han mener at konkurranse på noen områder kan være bra. Skjønt, han mener ikke det er mangelen på konkurranse som har vært det store problemet heller.

Gamle og få sovekupeer

Historien om sovekupeene er ikke hyggelig for togeelskere. De få som fins på langbanestrekningene i Norge er det nå nesten umulig å få plass på om du ikke bestiller i ekstremt god tid før avgang. Heller ikke i Europa har de lenger noen tror på disse kupeene. De er dyrere å drifte fordi de står i ro om dagen. Dessuten har ingen vært villige til å utvikle kupeene. I Norge er de fra 1980-tallet og knøttsmå.

– Hva er det vi ønsker? Spør Stærk, som mener at også her må politikerne komme inn å legge rammene for virksomheten.

Tid og penger

Det er når Stærk kan sammenligne fly og tog han sterkest får fram sine synspunkter. Tidsargumentet er han ikke spesielt imponert av.

– Folk undervurderer ofte hvor sent det går med fly. All ventingen på flyplassen, og det skal ikke så mye til før toget kan konkurrere, sier han.

Før han trekker fram at du kan jobbe mye bedre på tog enn på fly. Og er egentlig poenget å komme fortest mulig fram? Hvor er det blitt av reiseeventyret? For toget egner, ifølge Stærk, seg glimrende til ferie og fritid.

– Noen, kanskje spesielt de litt eldre syns det er vanskelig å sy sammen ei togreiserute på internett – hva med dem?

– Det teknologiske ved planleggingen kan være en utfordring. Det har blitt vanskeligere å bestille mer avanserte togbilletter. Men hvis du har litt mer penger, og ikke må finne de billigste alternativene, kan du be andre ordne reisen for deg.

Tog er energieffektivt

At det kommer elektriske fly, tror nok de fleste. Også Stærk. Hvor raskt er mer usikkert. For el-fly vil etter hans mening kreve enormt med energi.

– Toget har en evig fordel ved at det er veldig energieffektivt. Dessuten blir jo ikke gleden ved å fly noe større med et el-fly. Får vi raskere tog, og tilbake sovekupeene, er disse konkurransedyktige med fly. Og forbedringene bør vi gjøre uansett, sier han.

Men det startet altså med interrail. Den første ordentlige togreisen. For mange ungdommer har disse togturene rundt i Europa vært lærerike og gitt dem et større blikk på verden. De har vært en dannelsesreise, ja – kanskje som et lite universitet.

– Men som voksne mennesker kan vi ikke reise som vi gjorde i ungdommen, det orker vi ikke. Vi må tenke annerledes. Men vi kan likevel få til mye spennende innenfor litt andre begrensninger, sier Bjørn Stærk.