Bortskjemte nordmenn og sultne innvandrere

– Arbeiderklassen er ikke lenger identisk med en hvit mannlig industriarbeider. I yrker der det er en overvekt av kvinner, som for eksempel frisører og helsefagarbeidere, finner vi også arbeiderklassen, sier Jørn Ljunggren, en av redaktørene av ei bok som setter et akademisk lys på flere og viktige sider ved dagens norske arbeiderklasse.

Voksende interesse

For nylig kom det ut ei bok med tittelen «Arbeiderklassen» redigert av sosiologene Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen. Boka belyser ulike aspekter ved denne klassen gjennom 21 artikler. Brorparten av dem er skrevet av sosiologer.

Både Ljunggren og Hansen har tidligere forsket på ulikhet og klasse, men mener likevel at forskningen i nyere tid mangler det de kaller fokuserte studier av arbeiderklassen. De legger ikke skjul på at det i kjølvannet av Donald Trump og Brexit er skapt en situasjon der folk har fått øynene opp – ja, det har rett og slett i våre dager blitt en større interesse for arbeiderklassen.

Mye lest: Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Skjevfordeling av ressurser

Boka springer ut av et større tverrfaglig forskningsprosjekt med målsetning om å «pakke ut» den nåtidige norske arbeiderklassen. Ljunggren skriver følgende i første kapittel: «Selv om arbeiderklassen har endret seg betraktelig de siste tiårene og nå er mer mangfoldig og sammensatt enn tidligere, har den på langt nær forsvunnet.»

De to redaktørene er ikke så lystne på en stram definisjon av begrepet arbeiderklassen, men mener det handler om folks livssjanser og at arbeiderklassen kommer systematisk dårligere ut – uten at dette gjør den til en underklasse. De to sosiologene mener at de som opplever en systematisk skjevfordeling av ressurser og kapital, hører til arbeiderklassen. Det dreier seg om mennesker i yrker som er relativt åpne, som krever liten utdanning og som lønnes ganske dårlig. I boka definerer de klasse på grunnlag av mengde og sammensetning av økonomisk og kulturell kapital. Faglærte og ufaglærte arbeidere har mindre kapital enn klassene med høyere plassering i klassemodellen de bruker. Faglærte arbeidere har mest kapital, siden de befinner seg i jobber som krever fagutdanning. Ufaglærte arbeidere har mindre utdanning og vil som oftest også ha mindre økonomisk kapital, da ufaglærte i gjennomsnitt tjener mindre enn faglærte arbeidere. Velferdsmottakere har i utgangspunktet enda mindre kapital, siden de står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet.

Denne skaper debatt: Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Arbeidsgiverholdninger

Så kan vi jo lure på om det er noe nytt å si om arbeiderklassen – eller om boka avslører noen overraskende funn, noe vi ikke visste fra før?

– De mønstrene vi fant, er kanskje ikke så veldig overraskende. Men for eksempel i det kapitlet som heter «Bortskjemte nordmenn og sultne innvandrere» der mange arbeidsgivere, for eksempel i fiskeindustrien, avslører hvilke stereotype holdninger de har til arbeidstakere fra ulike land – det overrasket meg, sier Hansen, som samtidig understreker at denne boka på ingen måte er den fullstendige historien om den norske arbeiderklassen.

Ljunggren peker på at den heterogeniteten som de finner i arbeiderklassen gjennom artiklene i denne boka, altså at arbeiderklassen ikke er noen ensartet gruppe, er nyttig å merke seg.

– For meg er kanskje det mest overraskende at de største arbeiderklasseyrkene fortsatt er de samme, sier han.

Mye delt: Koronapandemien har endra arbeidslivet vårt: – Fleksibilitet blir en ny valuta, tror arbeidslivsforsker

Et godt analytisk verktøy

Det har fra tid til annen vært diskutert – ikke bare på den politiske høyresiden, men også langt inn i sosialdemokratiet – om et begrep som arbeiderklassen fortsatt er hensiktsmessig å bruke. Hansen og Ljunggren forteller at de ikke har gitt ut boka om de hadde tvilt på relevansen av begrepet.

– Begrepet arbeiderklassen har en lang tradisjon i det politiske, akademiske og aktivistiske miljøet. Vi bruker det først og fremst som et analytisk begrep som fanger opp ulikhet i Norge. Det er et godt analytisk verktøy som vi bruker til å synliggjøre tradisjonen, sier Ljunggren.

De er veldig tydelige i sin bruk av begrepet, plasserer seg i en sosiologisk fagtradisjon og mener det er viktig å holde dette atskilt fra en mer aktivistisk forståelse. Bønder og fiskere vil de imidlertid ikke uten videre inkludere i arbeiderklassen.

– Hvis du jobber på en fiskebåt for en eier, er du kanskje en arbeider, men stort sett så står primærnæringene i en særstilling når det gjelder klassebegrepet, mener Hansen.

Føyelige ansatte

– Er ikke arbeiderklassen i dag innvandrerne?

– Kanskje er det noen som tror det, men en sånn påstand er ikke særlig presis. Det er vanskelig å beregne dette, men vi finner at om lag 20 prosent av arbeiderklassen består av innvandrere. Og andelen har økt, sier Hansen.

I næringsmiddelindustrien tilhører nok mange av arbeidstakerne arbeiderklassen. Og denne næringen tiltrekker seg flere og flere innvandrere.

– Hvorfor er det sånn?

– Her er ingen av oss eksperter, men denne næringen ligner en del på bygningsbransjen. Her fins relativt åpne yrker, og en del av dem krever ikke særlig lang utdanning. Dessuten kan det jo også skyldes enkelte arbeidsgiveres holdninger sånn de framgår av Fribergs og Midtbøens artikkel i boka. Hvis arbeidsgiveres forståelse av at arbeidsinnvandrerne er føyelige ansatte med ekstra stor stå-på-vilje er riktig, må de jo være attraktive å rekruttere, sier Ljunggren.

Fikk du med deg denne? Almira gjemmer seg på badet hver morgen for at sønnen (6) skal tro hun har dratt på jobb

Omvendt klassereise

Et begrep som klassereise er etter hvert blitt ganske vanlig. Barn av arbeiderklasseforeldre forlater sin klasse via høyere utdanning og blir en del av middelklassen. Noe mer uvanlig er den motsatte klassereisen, det forskerne kaller nedadgående mobilitet – at folk med øvre-middelklasse eller overklassebakgrunn havner blant arbeiderklassen. Frivillig, men kanskje aller mest ufrivillig.

– Hvor vanlig er dette?

– Veldig uvanlig! Her handler det om ære, status og penger – ingen ønsker å tape det. Overklassen stiller også sterkest i utdanningssystemet, eller de har de riktige kontakter. Ressurssterke foreldre hjelper ofte barna sine fram, enten det dreier seg om bolig, utdanning eller jobb. Eller kanskje onkelen din har en bedrift du kan starte i, sier Hansen.

Mye lest: Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

Klassebevissthet og yrkesvalg

– Klassebevissthet, fins det i dag?

– Noe av dette er tilbakelagt. Men klasseidentitet, som favner noe bredere, det eksisterer. Nå er det mer snakk om ikke å bli sett og hørt, ikke å bli anerkjent. Og langt mindre stolthet over å tilhøre gruppa arbeidsfolk, sier Ljunggren.

– Det som betyr mest i dag, det som gir ære, det er utdanning, mener Hansen.

– Hvor mye styrer utsikten til å tjene gode penger dagens utdannings- og yrkesvalg?

– Dette er komplisert og sammensatt. Mange velger nok også utdanningsløp som du ikke blir rik av, sier Hansen.

– Lønnsnivå er ikke uviktig, men det fins også håndverksyrker som gir bra uttelling lønnsmessig, mener Ljunggren.

– Er det flere menn enn kvinner som tilhører arbeiderklassen?

– Hvis vi ser på faglærte og ufaglærte arbeidere og velferdsmottakere i alderen 35-50, er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn. Andelen menn er høyere hvis vi kun ser på faglærte og ufaglærte arbeidere, sier Marianne Nordli Hansen.

– Dette avhenger nok av hvilke yrker vi snakker om, svarer Jørn Ljunggren.