NATUREN: I lysløypa finner Tarjei Jensen Bech roen når angstanfallene kommer.
Sissel M. Rasmussen
Netthets
Tarjei overlevde terroren på Utøya. Nå dropper han gjenvalg på grunn av hets
Tarjei Jensen Bech ble skutt på kloss hold på Utøya. Opplevelsen kommer tilbake som en bumerang gjennom kommentarfeltet i sosiale medier. Han klarer ikke å stå i det lenger, og dropper gjenvalg som fylkesordfører.
helge@lomedia.no
Tarjei Jensen Bech (30) har fått beskjed om at han «burde vært drept» da han ble skutt av Anders Behring Breivik på Utøya.
At han er «en Ape-kommunist». At «stakkaren må beskyttes mot å ha en motdebattant i debatter».
Og at han må se seg rundt hjørnet neste gang – «jeg står med en magnum og da er du død din jævla SVIN du er Tarjei!»
– Det samme hatet har jeg møtt før, bak et våpen på Utøya. Det skremmer meg. Jeg trodde vi var kommet lenger etter 22. juli. Men hatet til terroristen eksisterer fortsatt der ute, sier Tarjei Jensen Bech til LO-Aktuelt.
– Å skrive slike ting er som å gi støtte til en massemorder, sier Bech.
Får angstanfall
I et drøyt år har han vært fylkesordfører i Troms og Finnmark. Før sommeren var han også motivert til å være toppkandidat for Arbeiderpartiet i Finnmark ved fylkestingsvalget neste høst.
«Det er jeg ikke nå lenger», skrev han i et innlegg på Facebook 12. september i høst. Debattklimaet i kommentarfeltet og sosiale medier ble for tøft å bære. Nok var nok. Ordskiftet er for tøft å stå i.
IKKE GJENVALG: Tarjei Jensen Bech har vært fylkesordfører i et drøyt år. Han var innstilt på fire nye år, men fant ut at han ikke klarte å stå i det.
Sissel M. Rasmussen
«Det føles som et nederlag. At jeg skal la trollene vinne. At jeg skal la kommentarfeltet gå inn på meg», skrev han.
Til media fortalte han om angst- og panikkanfall. Det siste han gjorde før han møtte LO-Aktuelt til intervju på kontoret sitt i Tromsø, var å besøke en psykolog. Rett som det er må han sette seg ned, puste ut og la anfallet gå over. Psykologen har gitt ham pusteøvelser. Endelig får han hjelp.
Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya
Ni uker på sykehus
Tarjei Jensen Bech har drevet med politikk siden han var 13 år. Sommerferiene i tenårene besto i øyhopping i Hellas med foreldrene – og besøk på Utøya.
Han meldte seg først inn i Sosialistisk Ungdom, men gikk over til AUF da han fant ut at SU var motstandere av Nato.
HATET: Et eksempel på en melding mottatt av Tarjei. Dødstrusselen ble etterforsket av politet, uten resultat.
Sissel M. Rasmussen
Faren var politisk journalist, og det preget samtalene rundt middagsbordet hjemme. Tarjei lærte også mye om sosialdemokratiske verdier av bestemoren: Nøkternhet og viktigheten av fellesskapet.
– Bestemorsgenerasjonen i Finnmark trodde på Gud og Gerhardsen. I den rekkefølgen, sier Tarjei.
Han nekter å glemme de mange gode minnene fra Utøya. Det var veldig fint å være der, bli kjent med folk fra hele landet. Det var alle typer mennesker med ulik bakgrunn samlet i et politisk fellesskap.
22. juli 2011 kunne blitt hans dødsdag. Han overlevde, men det skulle endre livet hans totalt.
Terroristen sto bare fem-seks meter unna den da 19 år gamle AUF-eren, som ble skutt i leggen, falt ti meter ned en klippe og ut i vannet. Da han ble plukket opp av vannet var halve kroppen hans under vann. I ni uker lå han på sykehuset.
SKUTT: Tarjei Jensen Bech ble skutt i beinet på Utøya. Her viser han fram skaden.
Sissel M. Rasmussen
– Veldig mange av oss som var på leiren var bare barn. Fra bare å skulle være opptatt av tenåringsgreier, som forelskelse og kjærlighetssorg, ble vi utrolig fort voksne etter 22. juli 2011, sier han.
– Vi var 28 fra Finnmark som reiste. Bare 24 kom hjem. Når du er 19 år, skal du ikke måtte velge hvem du vil gå i begravelsen til. Det føltes som vi ble veldig gamle i veldig ung alder, sier han i dag.
Startet i 2018
Det skulle gå sju år før Utøya-generasjonen ble bombardert av hets i sosiale medier.
– Rett etter 2011 var det egentlig rolig og stille – nesten harmonisk, føltes det som, sier Tarjei.
UTMATTET: Tarjei Jensen Bech på sofaen på kontoret. Der er det mulig å slappe av når det er behov for det.
Sissel M. Rasmussen
Veiskillet kom med Sylvi Listhaug og hennes kontroversielle Facebook-innlegg, der hun hevdet at «Arbeiderpartiet setter terroristens rettigheter foran nasjonens sikkerhet».
Det var ikke hvilken som helst politiker, men selveste justisministeren i regjeringen til Erna Solberg som skrev meldingen.
Det endte med at hun måtte gå av som statsråd.
– Påstanden hennes kom mot det eneste partiet som selv har opplevd terror. Både mine kamerater og jeg opplevde enorm hets i etterkant av dette innlegget. Som blant annet spørsmål om hvorfor vi ikke døde på Utøya. Det gikk veldig hardt inn på meg, sier Tarjei.
– Meldingen slo meg nøyaktig på den plassen hvor jeg er aller svakest. Det eksisterer et voldsomt hat mot Arbeiderpartiet der ute, et hat ingen andre partier opplever, mener han.
Kommentar: «Det har blitt tøffere å være politiker»
Måtte gi seg
Han skulle så gjerne fortsatt å være en del av det offentlige ordskiftet, men det klarer han rett og slett ikke. Derfor tar han ikke gjenvalg som fylkesordfører. Nå har han også helt sluttet å følge sosiale medier.
– Generelt synes jeg politikere må tåle kritikk, media er kritisk og at folk er uenige med oss. Men folk tror de kan skrive hva som helst uten at det får konsekvenser, sier han.
– Var du forberedt på den store mediestormen da du varslet din avgang?
– Ikke at det skulle bli så mye oppmerksomhet rundt det. Flere har tatt kontakt med meg og sagt at de opplever akkurat det samme som meg. Det er blitt en fare for demokratiet.
– Du må tåle mye, men det går en grense. Det kan ende med at det bare er de tøffeste som blir igjen i politikken – de som ikke hører på noen, ikke bryr seg om noe og som tåler alt. Da får vi et kaldt politisk miljø. Derfor må vi sørge for at klimaet blir bedre, mener han.
Han er ikke alene om å gi seg med politikk i ung alder. Høyre-politikeren Vetle Langedahl – som også er fetteren hans – valgte også å trekke seg fra sentrale verv i fylkespolitikken i fjor i en alder av 24 år. Årsaken var hets og uønskede hendelser knyttet til hans politiske liv.
En av tre hetset
Undersøkelsen «Trakassering og trusler mot politikere» viser at svært mange norske politikere – fra kommunestyrer til Storting og regjering – opplever jevnlige tilfeller av til dels grov hets, trusler og sjikane.
Mannen bak undersøkelsen, Tore Bjørgo, er professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, professor ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for ekstremismeforskning.
TRUSSLER: Eksempler på meldinger mottatt på telefonen til Tarjei. Politiet har etterforsket, men ikke klart å spore opp avsenderen.
Sissel M. Rasmussen
AUF-leder Astrid Hoem er lei seg for at Tarjei Jensen Bech tok den avgjørelsen han gjorde. Men hun har også stor forståelse for at han gjør det.
– Mange opplever dette, uavhengig av om man er lokalpolitiker eller nasjonal politiker. Vi vet at én av tre overlevende etter 22. juli har opplevd hets og trusler. Det er vonde tall. Også vet vi i tillegg at hetsen øker dersom du har minoritetsbakgrunn. Denne hetsen skyver folk ut av demokratiet og vi må få bukt med det, sier Astrid Hoem til LO-Aktuelt.
– Hvordan skal man tukte netthetsen?
– Vi må snakke om det. Hver gang det er et tema i debatten, blir det litt roligere i kommentarfeltene. I tillegg er jeg glad for at regjeringen har satt ned Ekstremismekommisjonen, sier Astrid Hoem.
Tarjei Jensen Bech har ikke noe endelig svar på spørsmålet.
– Vi som er politikere har et ansvar for å tenke gjennom hvilket ordskifte vi vil ha. Hvordan vi uttaler oss. Samtidig blir det feil å legge bånd på seg selv, svarer Tarjei.
– Men kanskje det aller viktigste er at folk sier ifra når de ser noe som er over grensen. At vi tør si ifra at ikke alt er akseptabelt og godtatt, legger han til.
Les også: Hvorfor er hatet mot Arbeiderpartiet så sterkt? Se forskerens forklaring
Vil bevare ytringsfriheten
Tarjei tror aldri vi vil bli helt kvitt netthets, men poengterer at det er de som skriver som selv har ansvaret.
– Ytringsfriheten må være vid. Samtidig er det viktig at politiet tar de mest alvorlige ytringene seriøst. Og etterforsker der det er hjemmel for det, mener Tarjei.
– Hvordan ser du for deg framtida. Kommer du tilbake til politikken?
– Politikk har vært en stor del av livet mitt helt siden jeg var 13 år. Jeg har ikke lyst til å slippe den helt. Jeg har sagt jeg kan stå på lista til fylkestingsvalget neste høst. Jeg kan bidra litt. Det som skjedde 22. juli i 2011 har vist hvor viktig politikk er, og hvor viktig det er at folk engasjerer seg.
STUDENT: Tarjei Jensen Bech kombinerer fylkesordførervervet med jusstudiet. Det er tøft å både være fylkesordfører og student samtidig.
Sissel M. Rasmussen
Samtidig som han er fylkesordfører, har Tarjei også begynt på jusstudiet. Å være heltidspolitiker og samtidig jusstudent er ingen lett kombinasjon. Da blir det ikke noe liv utenfor kontoret i Fylkeshuset og lesesalen.
– Først skal jeg fullføre jusstudiet, så vil jeg komme meg ut i arbeidslivet og få litt nye impulser. Jeg må finne tilbake overskuddet til å drive med politikk igjen, sier Tarjei.
– Store deler av engasjementet mitt etter 22. juli i 2011 har bestått av å videreføre tankene til de som døde på Utøya, tankene og engasjementet de selv ikke får lov til å uttrykke. Det er også en motivasjon for meg, slutter Tarjei Jensen Bech.
Mye lest: Håvard kutter i måltider for å få studielånet til å strekke til
