Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Ole Martin Wold

Når Håvard Hellang går på butikken, vet han bedre enn de fleste hva det vil koste å legge noe han egentlig ikke trenger i handlevognen.

– Jeg har kuttet antall måltider om dagen til to. Kaffe har jeg sluttet helt å bruke penger på, og det er litt trist, sier den 24 år gamle studenten.

Denne saken er en del av en serie, der vi belyser hvordan prisvekst og rentehopp slår ut for folk i ulike situasjoner.

Stramt budsjett

Pasta, tomatsaus og kanskje en pakke kjøttdeig gir to middager til under 50-lappen. Egg er ikke så dyrt og holder en stund. En sekser med Bare øl får også være med. De to hundre kronene øremerket øl som han får av onkelen hver måned, gir ham råd til nesten åtte bokser.

Sammen med venner på byen, ber studenten om vann i baren.

– De to jeg bor i kollektiv med, har begge deltidsjobb. De kan gå på butikken uten å se på prisen og drikke øl ute. Da kjenner jeg litt på det, sier han.

Ikke engang pensumbøker har han brukt penger på.

– Det ville fort blitt seks tusen kroner for alle bøkene jeg trenger, så jeg bruker en lenke jeg har fått. Det er kanskje ikke helt lovlig, men det funker, ler han.

Klær kjøper han ikke. Da han skulle på hyttetur nylig, var han så heldig å få tidlig bursdagsgave fra moren. Ellers ville han måttet reise uten turbukse.

Forbrukerøkonomens tips: 10 grep du kan ta for å få bedre råd

En god deal kommer godt med på et stramt studentbudsjett. Håvard Hellang blir glad når det er tilbud på varer han liker.

Ole Martin Wold

Spiser av sparebøssa

Den flittige samfunnsøkonomi-studenten har et budsjett som skal å holde til 155 kroner om dagen.

Ifølge SIFO bruker en mann på mellom 18 og 30 år i gjennomsnitt 8730 kroner i måneden på mat og annet som regnes som helt grunnleggende. Det tilsvarer 291 kroner om dagen.

Hver måned får Håvard Hellang utbetalt 8788 kroner fra Lånekassen. Etter å ha betalt husleie, sin del av strøm og internett i kollektivet, mobilabonnement og treningssenter, sitter han igjen med i underkant av 2000 kroner.

Derfor tar han hver måned ut 3000 fra pengene han tjente på sommerjobben, for å få det til å gå rundt.

Med et altoppslukende lederverv i interesseorganisasjonen Space NTNU har han ikke tid til å jobbe ved siden av studiene. Han prioriterer heller ledererfaringen for å få igjen for det senere.

– Den erfaringen jeg får fra vervet, er mye mer verdifull opp mot det arbeidet jeg kommer til å gjøre senere enn for eksempel en butikkjobb vil være.

Sper på lønna fra fengselet: Paul har ekstrajobb som badevakt for å redde familiebudsjettet