Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

På Stortinget blir det nå klokelig innført tiltak for å komme mobbing og trakassering bedre til livs.

Den konkrete bakgrunnen er at det høsten 2019 ble foretatt en undersøkelse blant stortingsrepresentanter. Her kom det fram at 16 prosent av representantene hadde vært utsatt for mobbing eller trakassering de siste 12 månedene. To tredeler av disse var kvinner.

– Det skal ikke være noen tvil om at Stortinget har nulltoleranse for mobbing og trakassering, sier stortingspresident Tone W. Trøen. Hun viser til at bedriftshelsetjenesten er en rådgivende enhet som kan bistå politikerne. Nulltoleranse mot mobbing og trakassering kommer nå inn som et eget tema i den etiske veilederen for våre folkevalgte. Videre er det opprettet en ekstern varslingskanal på Stortinget, og det legges opp til en ny undersøkelse annethvert år.

Mye lest: Mímir Kristjánsson er på full fart inn på Stortinget: – Jeg vet ærlig talt ikke hvor egna jeg selv er

Det hører med til bildet at også lokalpolitikere opplever å få hatefulle ytringer og trusler. 15 prosent av lokalpolitikerne oppgir i en undersøkelse at de har sluttet i politikken av den grunn.

I en annen undersøkelse svarer 40 prosent av rikspolitikerne at de kvier seg for å ytre seg i enkeltsaker i frykt for hat på nettet. Dette gjelder spesielt innenfor temaene religion, klima og saker der by står mot bygd. 60 prosent av politikerne innrømmer at de har blitt mindre offentlige.

Politiets sikkerhetstjeneste forventer en viss økning i antall trusselhendelser mot myndighetspersoner i år. PST begrunner dette med tre årsaksforhold: Myndighetenes håndtering av korona-pandemien, en forventet økning i antall radikaliserte høyreekstremister og valgkampen fram mot høstens stortingsvalg.

Kommentar: «Nå er det Jonas som er stjerna, ikke Erna»

Tidligere var den offentlige samtalen i stor grad forbeholdt redaktørstyrte medier som aviser, radio og TV. Så kom internett. Vi fikk dermed en ytterligere demokratisering av samfunnet siden det ble lettere for folk flest å komme til orde. Sosiale medier har tatt over mye av samfunnsdebatten, på godt og vondt. Vi ønsker oss selvsagt ikke tilbake til «gamle dager», men vi har tapt noe på veien.

Det er alvorlig for demokratiet at mange politikere ikke lenger tør si alt de mener. Resultatet kan bli en skadelig selvsensur. Vi risikerer at mange sier farvel til politikken og at enda flere vegrer seg for å engasjere seg politisk. Likestillingen kan også få et tilbakeslag, siden kvinnelige politikere jo er mest utsatt for hets.

Politikere må selvsagt tåle å stå i stormen. Men det må være som på fotballbanen. Vi må ta ballen og ikke spilleren. Det er absolutt på sin plass å mane til dannelse og folkeskikk.