Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, medgir at han er sliten. Det har vært et tøft år. Da han for et år siden kunne se framover mot 2020 hadde han nettopp lagt bak seg et vellykket landsmøte som hadde gitt forbundsledelsen mange nye oppgaver. Industrien gikk for full fart og framtidsutsiktene var gode. Det var mange folk i arbeid og bedriftene hadde fulle ordrebøker. Alt lå til rette for at tariffoppgjøret 2020 ville bli et svært godt oppgjør. 2020 skulle bli arbeidstakernes år.

Men sånn ble det ikke.

Men Eggum vil på ingen måte tegne et helsvart bilde av året som ligger bak oss.

En kald og en varm bøtte

– Det har vært som å ha et bein i en bøtte med kaldt vann og et bein i en bøtte med varmt vann. Det er gjennomsnittlig bra.

– Vi har klart å få til et oppgjør i år som er godt. Vi skal være stolte over det gode resultatet. 1,7 prosent er langt over det arbeidsgiverne ville at vi skulle få, sier Eggum.

Han forteller om det som skjedde i mars da tariffoppgjøret i frontfaget hadde startet. Som vanlig hadde de installert seg på Hotell Opera i Oslo, og var i gang da de omtrent ble kastet ut av hotellet som ble nedstengt. Etter hvert var det tydelig at det var sterke krefter i NHO som arbeidet i kulissene for å få avlyst hele oppgjøret. De arbeidet politisk for at regjeringa skulle komme med forslag om en lønnslov, en lov med forbud mot å gi lønnstillegg.

– Så i juni innkalte NHO til et ekstraordinært representantskapsmøte hvor de vedtok at vi skulle få null i sentrale tillegg, null i tillegg på minstelønnssatsene og null i lokale tillegg, sier Eggum.

Forhandlingene ble startet opp igjen 3. august. Fellesforbundet brøt forhandlingene etter én time.

– Det var akkurat som om lyset var slått av hos motparten, det var ingenting å snakke om. Så det var ganske tøft da vi møttes hos riksmekleren. Men vi fikk 1,7 prosent og 2 kroner i lokale tillegg, sier Eggum.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen: – Vi som har jobb og har hatt det hele tiden, skal i hvert fall ikke klage.

NHO i kulissene

Han hadde ikke sovet mer enn et par timer etter at frontfaget var avsluttet før han måtte bli med i forhandlingene innenfor byggfagene. I dette oppgjøret og alle de andre oppgjørene som fulgte hadde landsforeningenfått beskjed av NHO om hvordan forhandlingene skulle føres.

– Jeg måtte gjøre det klart overfor motparten at dette var et forbundsvist oppgjør, og at det ikke var NHO som forhandlet.

Fellesforbundet kom gjennom tariffoppgjøret med bare en konflikt, bussbransjen. Dette er et vanskelig oppgjør med fire forbund, tre på LO-forbund og et YS-forbund.

– Resultatet ble veldig godt i en vanskelig tid. Det endelige resultatet får vi ikke se før Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sine tall om bussjåførene har kommet nærmere industriarbeiderne.

Greit å vite: Nye skatter og avgifter i 2021 kan bety noe for lommeboka di. Disse endringene må du få med deg

Passer inn hos oss

Eggum vil gjerne skryte av transportfolkene. Transportarbeiderforbundet ble en del av Fellesforbundet fra 1. juni 2019.

– Dette er flotte folk som passer inn hos oss, mener Eggum.

Når han skal oppsummere tariffoppgjøret mener han alle sektorene har fått noe de er fornøyde med, men at resultatet ikke er noe å rope halleluja til. Det er noe til alle, men mest til de som har minst.

I et forbundsvist oppgjør og lokale forhandler en på det som kalles de fire kriteriene. En skal ta hensyn til bedriftenes økonomi, konkurranseevne, produktivitet og framtidsutsikter.

– Det er store forskjeller i den enkelte bedrifts økonomi, og egentlig har det aldri vært større grunn til å legge disse fire kriteriene til grunn. Det kunne vi ha gjort ved å overlate mye av lønnsutviklingen til den enkelte bedriften, til de lokale forhandlingene. Det gjorde vi ikke av lojalitet overfor de ansatte i offentlig sektor. Hadde vi lagt mest mulig ut til de lokale forhandlingene så hadde det blitt vanskeligere for dem å få ut store tillegg, sier Eggum.

Tilbakeblikk: Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020

Regjeringa var lite forberedt

– Hva synes du om regjeringas håndtering av koronakrisen?

– Det virker som om de var lite forberedt. Det er ganske rart når vi allerede i januar og februar hadde fått rapporter fra Kina og Italia om hvordan denne pandemien slo ut samfunnet. Det var ingen grunn til å tro at det samme ikke kom til å skje her, sier forbundslederen.

Han mener at det var fint for arbeidsfolk at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar. Da var det ikke mulig for en flertallsregjering å komme til Stortinget med ferdige forslag. Da fikk opposisjonen på Stortinget mer makt.

– Det virker som om regjeringen var mest opptatt av å sikre kapitalistene og næringslivet, og mindre opptatt av arbeidsfolk. Det er viktig at vi deler byrdene.

Han er også opptatt av at tiltakene som for eksempel dagpenger ved permitteringen skal virke like lenge som krisen.

– Hvis det går bedre enn vi venter oss, så er det bare å avvikle tiltakene, sier Eggum. Eggum mener at regjeringen heller ikke var forberedt på bølge to av pandemien. Regjeringen har etter at statsbudsjettet ble lagt fram presentert tre - fire tilleggsproposisjoner. Det vil si forslag om ekstrabevilgninger til det opprinnelige forslaget.

Han viser til at det er bransjer som har vært stengt som for eksempel restaurant og luftfart. Statsminister Solberg satt musestille, og kom ikke med kompensasjonsordninger selv om det var myndighetene som stengte disse bransjene.

Denne er mye delt: Har du hatt mye hjemmekontor i 2020, kan det få konsekvenser for skatten din

To meter mellom gjestene

– Se på det budsjettforliket de har kommet med nå. Regjeringen prioriterer sukker, snus og alkohol i stedet for å gi feriepenger til de som er permittert. Det er mange barn som ikke kommer til å få ferie neste år fordi foreldrene har vært permittert og de ikke får noen penger å reise på ferie for.

Eggum er også ganske oppgitt over at regjeringa ikke har innført begrensninger på utbytte og retten til å si opp folk for de bedriftene som mottar penger fra kompensasjonsordningen. Han viser også til at nå begynner bedrifter å gå konkurs. For eksempel må Union hotell i Geiranger, som har vært drevet som et familiehotell i mange år, nå gå til skifteretten. De holder nå på å etablere en ny kompensasjonsordning som skal være klar i januar selv om det er nå bedriftene trenger penger.

Han trekker fram et eksempel som viser hva slags klasser regjeringa er opptatt av og som fikk Eggum til å fyre på alle pluggene. Regjeringen sa at det var mulig å invitere ti personer i juleselskap, men da måtte det være to meter mellom hver person.

– Hvem er det som har plass til å ha ti gjester med to meter imellom. Det må være i stua til Røkke det er så stor plass.

Gikk du glipp av disse historiene? Flere personlige fortellinger har prega Rørslas innhold dette året. Her er episodene som fikk aller flest lyttere

Trenger motiverte tillitsvalgte

Forbundslederen er som alle andre spent på når og hvordan vaksinen vil komme. Erfaringene fra i høst viser at det er viktig med en god kontroll på grensa. Han har fått servert flere historier fra folk som kommer fra røde land til Norge og som kan kjøre inn i Norge uten å bli kontrollert. Dessuten finnes det eksempler på at personer har kommet til Norge med forfalskete papirer som skal dokumentere at de har negative korona-tester.

– Jeg er veldig spent på hvilken strategi regjeringa velger, sier Eggum.

– I 2021 er det stortingsvalg hvordan ser du på den politiske situasjonen og hvilke forventninger har du til det nye året?

– Fellesforbundet vil jobbe for en rødgrønn regjering med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Vi hadde veldig gode erfaringer med den vi hadde, og regjeringa skal være Ap-styrt. Gud forby at vi må leve fire nye år til med Erna Solberg som statsminister, sier den vanligvis ikke spesielt religiøse forbundslederen.

LO har vanligvis kongress i mai når det er stortingsvalg i september. På grunn av pandemien er LO-kongressen utsatt et år. Kongressen pleier å værer startskuddet for valgkampen. Slik blir det ikke i år. Men LO har satt i gang medlemsdebatten, og det virker som om det er stort trykk på den. Eggum håper at denne debatten kan virke motiverende på tillitsvalgte til å drive valgkamp.

– Vi trenger motiverte tillitsvalgte på hvert nes for å vinne valgkampen.

Sko på beina

– Hva med Arbeiderpartiet?

– Jeg føler at stemningen i partiet er god. Programforslaget som er lagt fram treffer godt, og jeg tror landsmøtet i Arbeiderpartiet kan bli en god start for valgkampen. Programmet er et gjenkjennelig Arbeiderparti-program. Spesielt nærings- og arbeidslivsdelen og det som gjelder overgangen til et utslippsfritt samfunn, har blitt bra. Når en skal over i en ny fase er det viktig med statlige bidrag, sier Eggum.

– Hva blir den største forskjellen på en rødgrønn regjering og dagens regjering?

– For oss som en interesseorganisasjon er den viktigste forskjellen at vi nå kommer tilbake til en normal situasjon der trepartssamarbeidet fungerer. Når dagens regjering setter ned utvalg så er det bare bemannet med «eksperter».

– Vi trenger eksperter, men det vi trenger i disse utvalgene er folk som har skoene på og som kjenner til virkeligheten fra hverdagen sin.

– Nå er det arbeidsfolks tur. Forskjellene i samfunnet øker. Det må bli en omfordeling av godene i samfunnet. Vi kan ikke ha for mange Bjørn Dæhli-er som ikke stiller opp for fellesskapet, sier Eggum.

Historisk: Slik har arbeiderbevegelsen kjempet for bedre helse for arbeidsfolk

Slutt på Lilletorget

Fellesforbundets medlemmer er som folk flest. De har et liv utenfor jobben, og da trenger de for eksempel plass til barna i barnehagen. Da er det viktig at dette er en tjeneste som fellesskapet leverer, ikke noe som er kjøpt på et marked på billigsalg, at det ikke er et bemanningsbyrå som er med å utvikle tjenestetilbudet i kommunene.

– Hva skjer hvis Senterpartiet blir større enn Arbeiderpartiet. Blir Vedum statsminister?

– Senterpartiet blir ikke større enn Arbeiderpartiet. Det kommer ikke til å skje, slår forbundslederen uten å nøle ett sekund.

2021 kommer også til å bli et farvel til Lilletorget. Siden Fellesforbundet ble stiftet i 1988 har adressen vært Lilletorget 1. Men huset er solgt til Entra og forbundet skal flytte, sannsynligvis i løpet av året. Det er ennå ikke bestemt hvor, men det blir nok ikke noen nye distriktsarbeidsplasser når forbundet får ny adresse.

– Etter planen skal det skje neste år, men man vet ikke i disse koronatider. Alt tar lenger tid, avslutter Eggum.