Tilbakeblikk på 2020
– Den norske modellen har virkelig bestått stresstesten, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen
Året 2020 skulle bli mulighetenes år. Slik ble det ikke. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (53) mener krisen ikke er over før alle er tilbake i jobb.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på hjemmebane i Slemmestad. Det har vært et spesielt år for LO-lederen.
Martin Guttormsen Slørdal
helge@lomedia.no
Vi skrur klokka ett år tilbake. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen ser framover til 2020. Året hvor de økonomiske utsiktene og konjunkturene ser veldig positive ut. Det skulle bli et bra år på alle måter. Ingen tanker om et stygt virus som i det skjulte alt hadde begynt å herje, på et helt annet kontinent.
– De færreste av oss tenkte på muligheten for et virus som skulle sette hele verdensøkonomien og alt på hodet i løpet av tre måneder, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.
Vi møter ham på den lokale kafeen Café Plenum på hjemstedet Slemmestad. Stedet som fostret radio-ikonet Bjørge Lillelien og show-ikonet Jan Fredrik Karlsen.
Den høyreiste LO-lederen er langt mer beskjeden enn sine bysbarn.
Vi er bare drøye tre mil fra hovedstaden, men det føles som å være litt på landet, selv om bilkøen er milelang på vei inn til byen om morgenen og tilsvarende den andre veien på ettermiddagen.
Den eneste lokale kafeen stenger idet vi kommer. Men det er bare å sitte så lenge vi ønsker. Slik er det ikke i storbyen.
LO-lederen legger inn en pris snus, får kaffe i koppen og ser tilbake på et år som har vært hinsides alt man kunne frykte.
Jørn Eggum oppsummerer 2020, og ser mot neste år: – Senterpartiet blir ikke større enn Arbeiderpartiet. Det kommer ikke til å skje
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hans-Christian Gabrielsen på Slemmestads eneste kafé, Café Plenum.
Martin Guttormsen Slørdal
Da smalt det
Vi snakker slutten av februar da man begynner å se konturene av noe som kan ligne en katastrofe. LO-lederen besøker legemiddelfirmaet Curida på Elverum og får høre at det produseres svært lite legemidler i Norge. Utbruddet av koronaviruset kunne gjøre situasjonen enda verre. Det bekrefter behovet for å produsere medisiner selv, sa daglig leder, Leif Rune Skymoen.
Samme dag kommer meldingen om det første permitteringsvarselet på grunn av viruset. Hapro på Gran i Innlandet var avhengig av leveranser av råvarer fra Kina. De kom ikke fram.
– Vi snakket om utfordringene med en mulig pandemi, om at vi ikke hadde noen vaksine, hvordan det eventuelt kunne rulles ut og viktigheten av nasjonale beredskapslager av medisiner, sier Hans-Christian Gabrielsen.
Det var krise i medisinproduksjonen i Kina, et land vi var og er helt avhengig av.
– Blir en befolkning på fem millioner mennesker prioritert foran store verdensmarkeder? tenkte LO-lederen.
14 dager senere var hele Norge stengt ned. Krisen var et faktum.
– Hva var bunnpunktet i krisen. Den største nedturen?
– Det må være da vi passerte 400.000 ledige og permitterte. Da var det bekmørkt, altså, svarer Gabrielsen.
Hvor pokker kommer dette til å ende, tenkte han. Så store tall. Så mange mennesker berørt. Det ble så voldsomt. Hele landet skalv.
Selv ble han satt i karantene to ganger. Først etter en arbeidsreise til Brussel. Og i tillegg etter et møte med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Gikk du glipp av disse historiene? Flere personlige fortellinger har prega Rørslas innhold dette året. Her er episodene som fikk aller flest lyttere
Folk måtte på Frelsesarmeen
– Da ble det jobbing døgnet rundt?
– Ja, det ble jo det. Men vi som har jobb og har hatt det hele tiden, skal i hvert fall ikke klage.
– Og vi har tross alt fått på plass, sammen med forbundene og arbeidsgiverne, tiltak som har hatt en mye større sosial profil enn utgangspunktet. Det har ikke fjernet problemene, men blitt litt mindre ille enn det tross alt kunne vært.
Fra industristedet Raufoss kom det meldinger om at LO-medlemmer som sto uten jobb og inntekt måtte gå til Frelsesarmeen for å livberge seg.
– Sånn skal vi pokker ikke ha det. Arbeidsfolk skal ikke måtte gå gjennom det arbeidsfolk gikk gjennom for snart 100 år siden, sier HC, som han kalles blant venner og nære kolleger.
Denne er mye delt: Har du hatt mye hjemmekontor i 2020, kan det få konsekvenser for skatten din
– Hadde blitt en katastrofe
Fremskrittspartiet hadde nettopp forlatt regjeringen, og stortingsflertallet fikk lagt til et stort antall milliarder både i den første og senere krisepakker fra regjeringen.
– Hva hvis den første pakka til regjeringen hadde gått gjennom slik den var framlagt?
– Det hadde blitt en katastrofe.
LO-lederen mener det hadde gitt en veldig skjev profil på tiltakene. Han tror også det hadde vært veldig mye vanskeligere å få folk med på de store inngripende smitteverntiltakene, hvis ikke pakkene hadde blitt kraftig forbedret.
– At vi har sykelønnsordningen vi har i Norge i bunnen, var også helt sentralt i denne tiden. Det er et viktig smitteverntiltak. Det gjør at folk kan være hjemme når barna må være hjemme fra skolen, og at folk kan være hjemme med det minste symptom på sykdom.
I tillegg har mange flyttet arbeidsplassen hjem etter hvert som viruset lammet landet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
2020 var året vi og Hans-Christian Gabrielsen lærte å bruke munnbind.
Martin Guttormsen Slørdal
Den norske modellen har bestått
– Hva med oppturer. Har det kommet noe godt ut av dette?
– Opptur er ikke riktig begrep å bruke. Men den norske modellen har virkelig bestått stresstesten. Det må vi kunne si. Myndighetene skal prise seg lykkelig over det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Politikerne har lyttet til partene i arbeidslivet, sier LO-lederen.
– Noen ganger har de valgt å lytte og noen ganger har de vært tvunget til å lytte, legger han til.
Han konstater at LO har bidratt til å få på plass mye viktig. Utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker. Høyere dagpengesatser. Lønnstilskudd til bedriftene. Blant annet.
– Dette hadde ikke kommet uten at LO presset på. At vi har et trepartssamarbeid som fungerer så godt, har gjort at vi har taklet krisen bedre enn mange andre land, mener Gabrielsen.
Så synes han det er veldig gledelig at forbundene i LO har fått 20.000 nye medlemmer gjennom krisen. Folk søker trygghet i urolige tider. Unge i arbeidslivet melder seg inn i fagforeningen. 8770 nye LO-medlemmer under 30 år og 2779 studentmedlemmer er viktig. De blir etter alt å dømme medlemmer i kanskje 40 år til.
Les mer: Medlemsboom i LO: 20.000 nye medlemmer i år
Racer på Teams
– Har viruset hatt noe å si for deg privat?
– Det er vel akkurat det samme som for alle andre. Det har vært begrenset hvor mange jeg kan treffe og hvem jeg omgås i sosiale sammenhenger. Det har blitt få grillkvelder. Jeg er blitt en racer på teams. Men jeg savner å treffe folk, svarer Gabrielsen.
En ting som bekymrer ham, er at det digitale løftet forsterker ulikheter også på det digitale området, samtidig som viruset har gitt enda større økonomiske ulikheter.
– Nå går det mot et valgår. Hvor viktig blir valget?
– Det blir avgjørende. Det er veldig mange årsaker til det. Ulikhetene øker, landet tar en helt feil retning, svarer Gabrielsen.
– Men vi er optimistiske. Over lang tid har det vært flertall for regjeringsskifte, men Arbeiderpartiet må løfte seg på målingene. Vi skal jobbe med det for øyet og sikre et skifte til høsten, fortsetter han.
Nå er det arbeidsfolk sin tur, understreker Gabrielsen.
– Jeg går inn i dette valgåret med en tanke og et mål om at det blir et regjeringsskifte.
– Valg betyr noe. Derfor er det viktig at folk deltar i valget. Bruker stemmeretten på partier som mener det er riktig å få til et skifte.
Undersøkelse: Dette er folkets dom over politikernes krisepakker
Ledighet er som sement
Hans-Christian Gabrielsen flyttet med familien til Slemmestad som toåring, i 1969. I sitt voksne liv har han bodd et steinkast unna faren. Han er en ekte Slemmestad-gutt.
– Vi som har vokst opp på Slemmestad, vet hva sement er, sier Gabrielsen, med henvisning til de fire 70 meter høye sementsiloene ved kaia på hjemstedet.
– Jeg pleier å si at arbeidsledighet er litt som sement. Den er lett å flytte på mens den er våt, men ikke om den får stivne og feste seg.
Der ligger bekymringen hans i dag. For ett år siden var han svært optimistisk. Denne julen er annerledes. På tampen av kriseåret er han fortsatt bekymret. I skrivende stund er smitten stigende. Viruset har mutert og blitt mer smittsomt. Når skal samfunnet åpne opp? Det vet ingen.
Undersøkelse: Fire av ti har opplevd at en av deres nærmeste har mistet jobben eller blitt permittert på grunn av
Artikkelen fortsetter under bildet.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på hjemmebane i Slemmestad. Det har vært et spesielt år for LO-lederen.
Martin Guttormsen Slørdal
– Å få folk tilbake i jobb må prege alt vi gjør
Julen 2020 er helt annerledes enn julen 2019. I år har LO-lederen ikke rukket å bake pepperkaker. Krisen er ikke over.
– Har LO-lederen noe nyttårsønske?
– At folk skal komme tilbake i arbeid. Det er fortsatt nesten 200.000 ledige eller permitterte. Vaksiner er bra. Men Norge er ikke friskmeldt før folk er tilbake i jobb.
På spørsmål om hvordan regjeringen skal få folk tilbake i arbeid, svarer han at det naturlig nok krever flere ulike ting.
– Vaksine i kombinasjon med lemping av smitteverntiltak vil hjelpe. At det som er stengt, åpner opp igjen. Men mye vil vare lenge, sier Gabrielsen.
– Jeg er virkelig bekymret. Vi ser ikke følge-konsekvensene fullt ut ennå. Å få folk tilbake i jobb må prege alt vi gjør i politikken. Dette må understøttes av en aktiv næringspolitikk, og man må få fart i kompetansereformen, understreker Gabrielsen.
– Pandemien har forsterket ulikheter og forskjellene som lå der fra før. Det viktigste er at all politikk må gjennomsyres av dette, sier LO-lederen.
Motkonjunkturpolitikk er også viktig, mener LO-lederen.
– Absolutt. Og der må også kommunene inn i bildet. Da er det veldig viktig med en god kommuneøkonomi, som gjør kommunene i stand til å gjøre det de skal gjøre. Være i førstelinja. Da må de ha økonomiske muskler.
Les også: Færre bedrifter har tariffavtale for sine ansatte. LO er bekymret for utviklinga