LO-advokatene gir rettshjelp til LO-medlemmer:
Her er LO-advokatenes ti største seire i 2020
Felles for LO-medlemmene som får gratis rettshjelp av LO-advokatene er at de ikke hadde hatt penger til å betale saksomkostningene selv.
VANT: – Godt at fagforeningen ville kjøre saken, sa oljearbeider Øyvind Jahren, medlem i Industri Energi. Med LO-advokatenes hjelp vant han fram med sitt krav i Høyesteretten. Innleide arbeidere har også rett på bonus, akkurat som fast ansatte, fastslo høyesterettsdommerne
Ole Palmstrøm
yngvil@lomedia.no
– Jeg hadde aldri kunnet ta arbeidsgiveren til retten dersom jeg ikke hadde vært fagorganisert, det ville vært for stor risiko. Dette viser igjen hvor viktig det er å være medlem av et fagforbund, sier matros Endre Waage, medlem i Norsk Sjømannsforbund.
Han er en av mange hundre medlemmer i LO-forbund som vant fram med sitt krav i året som gikk.
LO-advokatene har til enhver tid rundt 300 saker i domstolene, og 1500 rettstvister, ifølge LOs juridiske avdeling.
FriFagbevegelse spurte lederen for LOs juridiske avdeling Atle Sønsteli Johansen om hva han mener var de viktigste seirene i året som gikk. Helt øverst på den flere sider lange lista han sendte oss, er LO-advokatenes arbeid under koronakrisen.
Les også: LO-advokatenes Facebook-gruppe er blitt rekordpopulær
Korona skapte kaos
– Da koronakrisen kom i mars var det nokså kaotisk for mange, også for oss, forteller Atle Johansen.
Flere hundre tusen mennesker ble permittert på veldig kort tid.
– Lover og forskrifter ble endret mange ganger i uka. Folk flest var i villrede om hvilke rettigheter de hadde, forteller han.
– Vi valgte å hjelpe alle med å finne ut av reglene, også de som ikke var medlemmer av LO, sier Johansen.
– I den første perioden hadde vi svartjeneste på LO-advokatenes Facebook-side hver eneste dag. Alle advokatene brettet opp ermene og svarte på spørsmål. Samtidig la vi hele tiden ut artikler på Facebook-siden om aktuelle lovendringer.
Dette var de viktigste seirene
1. Nav må betale saksomkostninger når de taper saker
Nav og staten tapte saken om at Nav de siste tre årene har nektet å betale sakskostnadene i saker som vinnes med hjelp av advokatene til LO eller andre fagorganisasjoner. Nav må betale saksomkostningene når de taper saker, slo Høyesterett fast i september.
Seieren er prinsipielt svært viktig for fagorganiserte, som får juridisk hjelp fra forbundet sitt, mener lederen for LO-advokatene Atle Johansen.
– Det er stort, sa LO-advokat Rune Lium som førte saken for LO og Fellesforbundets medlem sammen med kollega Jan Arild Vikan. Lium plasserte seieren på «topp 3» i løpet av sin tid som LO-advokat.
Høyesteretten beskrev rettshjelpsordningen til LO-forbundene som «en forsikringslignende ordning som bygger på et solidaritetsprinsipp».
Hvis Nav og Staten hadde fått det som de ville, kunne det ført til «dårligere rettshjelpsordninger for fagorganiserte og gjøre det vanskeligere for dem som ikke har ressurser til selv å dekke advokatbistand», skrev høyesterettsdommerne.
• Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, fastslår Høyesterett
2. Innleide arbeidere har også rett til bonus
Oljearbeider Øyvind Jahren måtte se saken sin gå helt til Høyesterett. En enstemmig dom i Høyesterett i november ga to innleide oljearbeidere medhold i at de har rett på samme bonus som de fast ansatte ved Aker BP.
Jahren fikk utbetalt over 200.000 kroner som han hadde krav på.
– Vi er glade for at saken gikk i vår favør. Dette var en viktig prinsippsak som får betydning for mange utleiebedrifter. Godt at fagforeningen ville kjøre saken, sa oljearbeider Øyvind Jahren, medlem i Industri Energi.
LO-advokat Stig Åkenes Johnsen prosederte saken i Høyesterett og de to arbeidstakerne hadde bistand fra advokat Karianne Rettedal, tidligere advokat i Industri Energi
Sakens kjerne er reglene som slår fast at innleide fra bemanningsbyrå skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte. Det omfatter altså også utbetaling av bonus.
• Innleide Øyvind vant i Høyesterett
3. Tilkallingsvikar hadde krav på fast jobb i Oslo kommune
Fagforbundet-medlemmet hadde oppdragsavtaler, vikariater og engasjementer som tolk, foreldreveileder og flyktningkonsulent i Oslo kommune i 11 år. Så kom beskjeden om at hun ikke fikk fortsette. Alenemoren ble sagt opp i januar i år og sto uten inntekt. Hun ba Fagforbundet om hjelp, gikk til sak og i oktober falt dommen i Oslo tingrett.
Oslo tingrett mente at Fagforbundet-medlemmet har krav på fast jobb i Oslo kommune. Retten tilkjente henne 300.000 kroner i tapt arbeidsfortjeneste, og mente at kommunen må betale saksomkostningene på 150.000 kroner.
– Som jeg sa i Oslo tingrett: jeg beskylder ingen for bevisst å ha latt være å tilby henne fast ansettelse. Men, systemet har ikke fanget opp at dette er noe som ikke bør skje, sa LO-advokat Anne-Lise Rolland da dommen hadde falt.
Oslo kommune har anket dommen. Det er uklart når ankesaken kommer opp i lagmannsretten.
• Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt
4. Nav dømt for å ha trakassert mellomleder
En avdelingsleder i Nav Vestland ble gjennom en årrekke utsatt for trakassering og annen upassende atferd fra arbeidsgivers side, ifølge en dom fra Bergen tingrett. Mannen er medlem i Norsk Tjenestemannslag og ble representert av LO-advokat Rune Lium.
I dommen kom det fram at mannen siden 2013 blant annet har opplevd forsøk på å frata ham avdelingslederstillingen, både i en omorganisering og ved bruk av ordensstraff. Han har blitt pålagt å bytte arbeidssted nesten umiddelbart, og han har blitt utsatt for «utfrysing», med det resultat at han mistet innflytelsen han som avdelingsleder skulle hatt.
– Saken illustrerer hvor krevende saker om trakassering er. Rettssaken gikk over rettsdager, det ble ført cirka 1200 dokumentsider med bevis, og 17 vitner avga forklaring, sier han.
Trakasseringssaker kommer sjelden for domstolene.
– Det skyldes blant annet at det er en stor belastning for arbeidstaker å kjøre sak og det kan være vanskelig å bevise trakassering, forklarer Atle Sønsteli Johansen, leder for LOs juridiske avdeling, til FriFagbevegelse.
Nav har anket dommen til Gulating lagmannsrett.
• Nav dømt for å ha trakassert mellomleder
5. Arbeidsgiver trakk ansatte i lønn, og måtte betale tilbake det dobbelte
En arbeider jobbet med å legge lister, på timebasis for et parkettfirma.
Arbeidsgiveren mente han hadde ført for mange timer og trakk ham i lønn uten forklaring. I tillegg trakk de ham i lønn fordi han hadde ført opp utlegg til kjøp av verktøy han trengte i jobben, og for bilbruk.
Listleggeren er medlem i Fellesforbundet, og fikk rettshjelp av LO-advokat Silje Solberg.
Rettens konklusjon var at firmaet gjorde ulovlige trekk på 71.000 kroner i mannens lønn både for korrigering av timelistene, bilordningen og verktøykjøpet.
I tillegg til kravet på tilbakebetaling av lønnstrekket pluss forsinkelsesrente, ble parkettfirmaet dømt til å betale over 80.000 kroner i sakskostnader.
– Saken ble ikke anket, og arbeidsgiver har betalt, opplyser LO-advokat Silje Solberg.
– Ulovlig lønnstrekk kan bli meget kostbart for arbeidsgiver, sier Atle Sønsteli Johansen.
• Arbeidsgiver trakk 70.000 kroner i lønn ulovlig
6. Fengselsbetjent fikk medhold om yrkesskade
Fengselsbetjent Jonathan Syverstad (26) ble skadd under en øvelse på Ullersmo fengsel i desember 2016. Syverstad var markør mens de øvde på trygg nedleggelse. Med et hørbart knepp røk sener og nerver i Syverstads albue. Men både Nav og senere Trygderetten avviste kravet hans om dekning for yrkesskade. Tre års kamp begynte.
Syverstad er medlem i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, og fikk rettshjelp fra LO-advokat Imran Haider. Rettssaken gikk i Eidsivating lagmannsrett i slutten av februar. Skaden han pådro seg under øvelse er en yrkesskade.
Over tre år senere fungerer armen fortsatt dårligere enn normalt, og Syverstad går til fysioterapi en til to ganger i uka.
• Jonathan vant rettssak om yrkesskade
7. Arbeider må få etterbetaling på 1,8 millioner kroner
For 18 år siden fikk han delvis revet av et leddbånd i skulderen, da han løftet en bolt på 50 kilo. Skaden ble oppdaget først et par år senere, og han ble operert. Likevel ble han ikke frisk.
Forsikringsselskapet hevdet at skaden ikke var en yrkesskade, fordi den ikke skjedde brått og uventet. Mannen, som er medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund, fikk rettshjelp gjennom medlemskapet sitt. LO-advokat Elisabeth Grannes førte saken da den kom opp for Høyesteretten i 2008.
Retten ga ham medhold i at hans skade var dekket inn under loven om yrkesskadeforsikring fordi den skyldtes påvirkning fra «skadelige … arbeidsprosesser».
I 2009 inngikk partene avtale om en utbetaling basert på at min klient ville bli frisk og komme i arbeid igjen.
– Dessverre ble han ikke bedre, og han ble 100 prosent ufør i 2015, forteller Grannes.
– Da tok vi opp igjen krav om ytterligere yrkesskadeerstatning basert på 100 prosent uførhet.
Saken nå gjelder hvorvidt avtalen partene inngikk i 2009 gir adgang til nytt erstatningsoppgjør innenfor den gjeldende fristen på fem år. Forsikringsselskapet hevder også at det ikke er årsakssammenheng mellom mannens 100 prosent uførhet og yrkesskaden.
– Ofoten tingrett ga min klient medhold i krav om gjenopptak og etteroppgjør, og han fikk tilkjent nesten 1,8 millioner kroner totalt i grunnerstatning og menerstatning.
Forsikringsselskapet anket dommen. Den vil trolig bli behandlet i Hålogaland lagmannsrett våren/sommeren 2021.
8. Helsefagarbeider ble skadd da hun flyttet pasient
For fire år siden skulle helsefagarbeideren og en kollega i et bokollektiv flytte en av beboerne lenger opp i senga. Kollegaen var høyere enn henne og plutselig hadde han flyttet beboeren uten at hun var med på bevegelsen. Dermed fikk hodet en sleng bakover, og hun fikk umiddelbart smerter i nakken.
Verken Nav eller trygderetten ville godkjenne skaden som yrkesskade. Begrunnelsen var at det ikke var noen ekstraordinær situasjon eller et ulykkestilfelle.
Helsefagarbeideren er organisert i Fagforbundet og fikk hjelp av LO-advokat Rune Lium. De tok saken til Gulating lagmannsrett. Retten konkluderte med at avvik fra vanlige rutiner gjorde at arbeidstaker ble utsatt for en «usedvanlig påkjenning» og erklærte at skaden skal godkjennes som yrkesskade.
Dersom helsefagarbeideren senere blir ufør og det blir vurdert at skaden er årsaken til at hun ikke lenger kan jobbe, kan hun med dette få erstatning i tillegg til uførepensjon.
– Denne yrkesskadesaken er viktig for alle helsearbeidere, mener Atle Sønsteli Johansen i LO-advokatene.
• Helsefagarbeider fikk godkjent yrkesskade
9. 90 fergearbeidere får millionerstatning i pensjon
Matros Endre Waage oppdaget i fjor at fergeselskapet han jobber for ikke hadde meldt de ansatte inn i en obligatorisk tjenestepensjonsordning, selv om loven trådte i kraft for tretten år siden. Waage ba fagforbundet sitt, Norsk Sjømannsforbund, om hjelp.
Sjømannsforbundet tok deretter ut stevning på vegne av ti medlemmer med krav om tilbakebetaling til 2006.
Saken kom opp for Gulating lagmannsrett. Med seg fikk de LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen.
Fergeselskapet har nå inngått forlik etter søksmålet fra de ansatte. Nå vil de etterbetale pensjon til 90 ansatte.
– Vi er veldig fornøyde med resultatet selv om dessverre ikke alle fikk alt det de hadde krav på. Jeg har fått både telefon og en klapp på skulderen av kollegaer, sa en glad matros Endre Waage som gikk i bresjen i denne saken.
• Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på
10. Kvinne vant fram med uføresak i retten
Kvinnen fikk 60 prosent uførepensjon, men klarte å jobbe litt ved siden av, og hadde 50 prosent stilling. Hun overskred inntektsgrensene for uførepensjonen og Nav bestemte at hun mistet retten til uføretrygden, og krevde at hun betalte tilbake nesten 300.000 kroner.
Etter fem år i rettsvesenet har hun vunnet fram med sitt krav om å få uføretrygden tilbake, to ganger, i lagmannsretten.
Nav skal nå behandle saken hennes for tredje gang.
LO-advokat Imran Haider har ført saken for kvinnen, som er medlem i fagforbundet Creo. Haider mener det er grunn til å håpe at Nav nå avslutter saken.
Kilder: FriFagbevegelse, Magasinet Industri Energi, NFF-magasinet, Maritim Logg, Fagbladet, LO-advokatene.