Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

Siden forbudet mot privat arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft ble opphevet i 2001, har bemanningsbransjen vokst fram i norsk arbeidsliv.

Vansker med å fagorganisere, og som en konsekvens dårligere arbeidsvilkår og færre norske fagarbeidere, er noen av hovedinnvendingene fra fagforeningene.

Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep»

Særlig i byggebransjen og Fellesforbundet, det største fagforbundet i privat sektor, står problemet høyt på agendaen. Forbundet vedtok på landsmøtet i 2019 at bemanningsbransjen skal avvikles «i sin nåværende form», og at arbeidsformidling skal bli en sterkere offentlig oppgave.

Hva vil så partiene gjøre med bemanningsbransjen dersom de får makt etter stortingsvalget i september? Vi har lest programmene og spurt partiene.

Les også: Tilsyn fann storstilt ulovleg innleige. Klubben håpar bedrifta endeleg skjerpar seg

Arbeiderpartiet

Ap vil «begrense innleie slik at det kun tillates ved rene vikariater, mellom produksjonsbedrifter og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett».

Partiet vil dessuten «gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet».

Her må vi forklare: En produksjonsbedrift er en bedrift som ikke har utleie av ansatte som forretningsområde.

En fagforening med innstillingsrett må ha minst 10.000 medlemmer, og vil dermed være et av de store fagforbundene.

Kollektiv søksmålsrett er når fagforeninga kan gå til søksmål om ulovlig innleie, noe regjeringa etter sterk protest fra fagbevegelsen fjerna fra arbeidsmiljøloven i 2015.

Høyre

Høyre vil «åpne for at private bemanningsbyråer lettere kan rekruttere innsatte som skal ut i arbeid etter soning».

De vil også «ha et innleieregelverk som sikrer næringslivets behov for arbeidskraft samtidig som de ansatte sikres gode vilkår».

– Høyre vil sikre et trygt, fleksibelt og godt arbeidsliv for alle gjennom oppdaterte lover og regler for arbeidslivet, slår arbeidslivspolitiker Margret Hagerup fast i en e-post.

– Regjeringa har strammet inn på innleie og gjort nulltimerskontrakter forbudt. Videre er håndhevingsreglene for innleie skjerpet inn og Arbeidstilsynet er gitt større myndighet.

– Høyre mener at bemanningsbransjen har en viktig rolle, både for å gi virksomhetene den fleksibiliteten de trenger ved sesongvariasjoner og fravær, og for å kunne gi folk en fot innenfor arbeidslivet.

Vi forklarer igjen: Stortinget vedtok å skjerpe inn innleiereglene fra 1. januar 2019. Innleie som ikke er til vikariat eller arbeid av såkalt midlertidig karakter, er nå forbudt. Unntaket er når innleiebedrifta har tariffavtale med ei stor fagforening og ei avtale om innleie med tillitsvalgte. I tillegg skal fast ansatte ha stillingsprosent og være sikret lønn mellom oppdrag.

Fra 1. juli 2020 fikk også Arbeidstilsynet makt til å kontrollere og pålegge arbeidsgivere å følge innleiereglene, etter mye kritikk fra fagforeninger om manglende håndheving av loven.

Les også: Adrian vant mot arbeidsgiver i retten. Så ble han permittert og har ikke fått erstatningen han har krav på

Fremskrittspartiet

Frp skriver ikke om bemanningsbransjen i partiprogrammet sitt, men arbeidslivspolitiker Erlend Wiborg svarer i en e-post. Han mener partiet er klare på at faste ansettelser skal være hovedregelen.

– Men vi ser også behovet for innleie og bemanningsbransjen i flere tilfeller. Da primært som et supplement til de fast ansatte, og ikke til erstatning. Innleie og bemanningsbransjen kan være bra å ha for å avhjelpe ekstraordinære «topper» i ordretilgang, ved sykdom, midlertidig behov for kompetanse og så vidare, mener han.

– Vi mener at dagens regelverk i all hovedsak er godt etter innstrammingene Frp har vært med på de senere årene. Vi vil følge dette tett, og fortløpende se på om det er behov for justeringer.

– Men vi er ikke med på den svartmalinga av innleie og bemanningsbransjen som enkelte prøver seg på. For bransjen står for en minimal del av den totale arbeidsstokken i Norge. Den er nødvendig for mange bedrifter, men også for flere som i dag står utanfor arbeidslivet som får en fot innafor, mener Wiborg.

Vi forklarer: I flere bransjer varierer mengden arbeid stort etter mengden ordrer. Eksempler er verftene langs kysten som bygger skip og oljeinnstallasjoner på oppdrag fra andre selskap.

Denne skaper debatt: Bemanningsselskap krever erstatning av tillitsvalgte Nicolai: – Et angrep på meg som person

Senterpartiet

Sp skriver i programmet: «Dagens arbeidsmiljølov gir mulighet for at ansatte i bemanningsbyrå erstatter ordinære, faste stillinger. Senterpartiet vil skjerpe regelverket slik at bemanningsbyråer kun benyttes når det er snakk om reelle vikariater, korttidsengasjement eller spesialiserte funksjoner der ordinære faste stillinger er vanskelige å opprette. Senterpartiet vil arbeide for ytterligere innskjerpinger og kontroll knyttet til bygg- og anleggsbransjen.»

Sp vil også «gjeninnføre kollektiv søksmålsrett».

– Vi ønsker å fase ut bemanningsbransjen i norsk arbeidsliv. Vi satser på fast og midlertidig ansatte i produksjonsbedriftene, men er også positiv til vikarbyrå som har egne fast ansatte folk som leies ut for å dekke opp vikariater, sier arbeidslivspolitiker Per Olaf Lundteigen.

Mye delt: Disse korona-ordningene blir borte fra 1. oktober

Sosialistisk Venstreparti

SV vil «avvikle bemanningsbransjen. Vi må sørge for at spesielt utsatte bransjer skjermes totalt inntil dette er gjennomført, og at bruk av slik innleie for øvrig begrenses til reelle vikariater. Fortsatt må vi tillate utvidet innleie mellom reelle produksjonsbedrifter etter avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Brudd på bestemmelsen må straffes».

Partiet understreker at «arbeidsformidling skal være et offentlig ansvar». De vil dessuten «gjeninnføre kollektiv søksmålsrett».

– Vi må ta grep for et trygt arbeidsliv, og mot den utstrakte bruken av innleie. Høyreregjeringa har satt bedriftseierne foran arbeidsfolk, som har fått en mer uforutsigbar arbeidshverdag. Derfor trenger vi ei skikkelig opprydding, skriver nestleder Kirsti Bergstø i en e-post.

– Mer bruk av innleie skaper et utrygt arbeidsliv og øker risikoen for arbeidslivskriminalitet og ulykker. SV vil derfor avvikle bemanningsbyråene, bygge opp den offentlige arbeidsformidlinga og få på plass nasjonale krav mot sosial dumping etter Telemarks- og Oslo-modellen.

Vi forklarer: Telemarks- og Oslo-modellen er et sett med krav i kontraktene når kommunene kjøper tjenester. Partiene AP og Rødt har også programfesta nasjonale krav mot sosial dumping for stat og kommune.

Offentlig arbeidsformidling skjer i dag gjennom Nav.

Les også: Fagforeiningar vil ha ei hand på rattet når nasjonale krav mot sosial dumping skal på plass

Venstre

Partiet nevner ikke bemanningsbransjen i partiprogrammet sitt og har ikke svart på forespørselen vår.

Kristelig Folkeparti

KRF skriver heller ikke om bemanningsbransjen i programmet sitt, men har gitt et svar på e-post:

– KrF mener at vi trenger innleie og bemanningsbransjen i Norge, men vi holder fast ved at fast ansettelse er og skal være hovedregelen i arbeidslivet. Det er næringer som er avhengig av mulighet for innleie, blant annet på grunn av sesongmessig eller prosjektbasert arbeid.

– Useriøs virksomhet eller utnytting av regelverket må slås ned på, som i arbeidslivet ellers. Vi har styrket Arbeidstilsynets myndighet til å slå ned på ulovlig innleie, og de kan pålegge arbeidsgivere å etterbetale differansen mellom allmenngjort lønn og faktisk lønn.

– Håndhevingen er styrket og bruken av innleie er blitt betydelig redusert. Bemanningsbransjen hadde en nedgang på nærmere 30 prosent innen bygg og anlegg fra 2019 til 2020. KRF går inn for å løse utfordringene fremfor å forby bransjen på generelt grunnlag.

Miljøpartiet De Grønne

MDG vil «styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå».

– MDG vil verne om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som fast ansettelse og innflytelse over egne arbeidsvilkår, skriver partiet i en e-post.

– Vi vil begrense mulighetene for misbruk av underleverandører, bemanningsbyråer og midlertidig ansettelser, men vi vil ikke forby bemanningsbyråer.

Les også: Arne Hagen fikk hederspris for kampen mot sosial dumping

Rødt

Rødt mener «bemanningsselskaper [...] må forbys, og at forbudene må håndheves. Arbeidsformidling må fullt ut være en offentlig oppgave. Inntil dette er gjennomført, må det sikres at de som er ansatt i et bemanningsselskap, har trygge, faste og hele stillinger». Partiet vil «bygge opp offentlig arbeidsformidling».

Rødt vil også at «den kollektive søksmålsretten gjeninnføres og utvides».

Partiet vil dessuten «etablere et offentlig bemanningsselskap for industrien som legger til rette for utlån av arbeidskraft mellom bedrifter og sørger for gode arbeidsvilkår og faste ansettelser i sektorer hvor behovet svinger mellom store prosjekter».

Vi forklarer: Når en bedrift har lite arbeid, er det i flere steder i industrien og byggebransjen vanlig at ansatte leies ut til ei anna bedrift som har mer arbeid. Da unngår de ansatte å permitteres eller sies opp.