Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Overfallet på en fengselsbetjent i Skien fengsel søndag 31. juli sjokkerer politikerne på Stortinget.

Per-Willy Amundsen (Frp), leder av justiskomiteen, har denne uka bedt justis- og beredskapsministeren redegjøre for fengselsansattes sikkerhet.

Han spør om løftingen av innsattes rettigheter, inkludert isolasjonsforebyggende tiltak, i realiteten har gjort arbeidshverdagen i fengsel farligere.

– Betyr det at innsatte bør være mest mulig innelåst på cella?

– Vi må skille mellom ulike grupper av innsatte, mellom lavt og høyt sikkerhetsnivå. Overfallet i Skien skjedde på ei avdeling med særlig høy sikkerhet, samme avdeling som 22. juli-terroristen sonet på. Det sier litt om hvor farlige innsatte det er snakk om. Det er totalt uforståelig at en innsatt der får tilgang til kokende olje, sier Amundsen.

– Nå må det bli full stans i liberalisering og økte rettigheter til innsatte, i alle fall på høy sikkerhet. Aktivitet er ok, så lenge man kan sikre ansattes sikkerhet ett hundre prosent, ikke før, sier den tidligere justisministeren.

Sterke reaksjoner etter angrepet: – Det som skjedde preger oss i stor grad. Stemninga på arbeidsplassen er trykket

INHUMANT: Sivilombudet har gjentatte ganger varslet om bruken av ulovlig isolasjon i fengslene.

Eirik Dahl Viggen

Sivilombudet undersøkte i 2019 omfanget av isolasjon i fengslene. Undersøkelsen avdekket at mange innsatte tilbringer så mye tid på cella at det kan medføre psykiske skader.

Av en total fangebefolkning på rundt 3.000 innsatte, viste opptellingen at:

• ca. 200 innsatte var innelåst på cella mer enn 22 timer per døgn
• ca. 900 innsatte var innelåst over 16 timer på cella per døgn

Amundsen stiller seg likevel svært kritisk til måten Sivilombudet og Kriminalomsorgen har prioritert isolasjonsforebyggende tiltak på, særlig i avdelinger med høy sikkerhet.

– Når man hører debatten med påstander om brudd på innsattes rettigheter, så er den ekstremt ensidig. Man spør ikke tilstrekkelig grad om hvordan økt grad av frihet påvirker sikkerheten. Ansattes sikkerhet er førsteprioritet. Alt annet kommer i andre rekke, inkludert arbeidet med å forberede innsatte på løslatelse, sier Amundsen.

Fra 2020: Kallmyr går for maks 22 timer isolasjon per døgn

Kuttet pengebruken

Fremskrittspartiet sørget mens de satt i regjering for økonomiske innstramminger i kriminalomsorgen. Amundsen tjente selv som justisminister i 2016–18. Frps budsjettering medførte tynnere bemanning i fengslene, enten i form av nedskalerte vaktlag eller ved stans i vikarbruken.

– Hvordan har Frps styring av Kriminalomsorgen vært forenlig med bedre sikkerhet?

– Vi prioriterte å styrke politiet og terrorberedskapen. Vi klarte å avvikle soningskøen, og vi etablerte mer moderne fengsler. Disse ivaretar bedre ansattes sikkerhet. Etter vi gikk ut av regjering, har vi gått inn for å ytterligere styrke kriminalomsorgen. Der har vi god samvittighet, sier Amundsen.

Per-Willy Amundsen (Frp) mener innsattes rettigheter er styrket på bekostning av sikkerheten.

Leif Martin Kirknes

– Men det hadde ikke hjulpet med flere ansatte når du gir den innsatte tilgang til kokende olje. Det har vært veldig mange slike hendelser. Det er demonstrert over enhver tvil at det ensidige fokuset på rettigheter og normalisering, har resultert i denne situasjonen, fortsetter han.

– Må det store hendelser til for at ansattes arbeidshverdag skal bli tema?

– Dessverre ja, når det gjelder sikkerhet. Det er kun Frp som har problematisert rettighetstankegangen. Straffbare handlinger skal ha konsekvenser. Vi setter ikke folk i fengsel for at de skal oppleve frihet.

Mye delt: Fengselsbetjent Ida fanget opp at tolv innsatte var ofre for menneskehandel

Arbeiderpartiet: – Bare tull

Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiets talsperson for kriminalomsorg, advarer mot avslutte arbeidet mot isolasjonsskader.

– Først sitter Høyre og Frp i åtte år og kutter så mye at vi nå har en bemanningskrise i fengslene. Så kommer den kritikken fra Amundsen. Det er bare tull, sier Gunaratnam til NFF-magasinet.

Strengest mulig regime er feil oppskrift på å nå Kriminalomsorgens mål, mener hun.

– Folk skal komme ut med bedre forutsetninger enn da de ble fengslet. Da må tilbudet på innsiden ivaretas. Da kan du ikke kutte.

Kamzy Gunaratnam (Ap) har liten tro på Frps løsninger for høysikkerhetsavdelingene.

Arbeiderpartiet

– Er det riktig å la en innsatt på høyeste sikkerhetsnivå få bruke komfyren?

– Det skal vurderes av en fagperson, ikke av en politiker. Men vi kan absolutt bli bedre på å finne balansepunktet mellom justis og psykisk helse. Vi må komme i gang med bedre innhold i soningen, ikke sitte og analysere verdien av ulike innsatte.

Regjeringa har satt av 50 millioner kroner i år, og har lovet 100 millioner neste år til å styrke kriminalomsorgen.

– Det blir viktig for oss når vi skriver oppdragsbrevet å klargjøre at disse pengene skal gå til til å styrke førstelinja, sier Gunaratnam.

Det vil si det arbeidet som gjøres direkte med innsatte og domfelte på gulvet.

– Fengselsansatte har fortalt NFF-magasinet at de føler på risiko når de går på jobben. Hva vil du si til dem?

– De ansatte er veldig presset, det må vi ta på alvor. Vi må ha fokus på innsatte, ansatte og samfunnet, alt henger sammen og er like viktig. Når vi snakker om flere ansatte, handler det også om arbeidsforholdene.

Denne skaper debatt: Kvinnefengselet måtte stenge en avdeling for å spare: – Vi klarer ikke å hjelpe de aller sykeste

Høyre: Vurderer økt bemanning

– Løsningen er ikke mer isolasjon, med den effekten isolasjon har på innsattes psykiske helse. Det finnes andre måter å tilpasse tilbudet på uten at man kompromisser med sikkerheten, sier justispolitisk talsperson for Høyre, Sveinung Stensland, til NFF-magasinet.

Sveinung Stensland (H) vil styrke fengselspsykiatrien.

Hans Kristian Thorbjørnsen

Han mener det kan være grunn til å revurdere bemanningen i avdelinger med særlig krevende innsatte. Psykiske utfordringer og begrenset kapasitet i helsetjenestene er et stort problem for kriminalomsorgen, påpeker Stensland.

– Mange som har behov for hjelp innen psykiatrisk helsevern sendes tilbake til fengslet uten behandling. Vi ønsker å styrke det psykiatriske behandlingstilbudet i kriminalomsorgen. Fengselsbetjenter som arbeider på de mest utsatte avdelingene, må få tilstrekkelig opplæring og fagutvikling.

Det må videre sikres, mener Stensland, et enda tettere samarbeid mellom fengslene, psykisk helsevern og psykiatrien.