Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) ga få innrømmelser tirsdag, da leder Dag Terje Andersen (Ap) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité presset på om hvorfor regjeringen bemanner fengslene så tynt at innsatte må holdes innelåst på cella.

– Det er fullt mulig å komme med satsingsforslag i statsbudsjettet, svarte Kallmyr.

Les også: «Jonathan» (19) har sittet så lenge isolert på cella si at han har begynt å miste språket

Innelåst over 22 timer daglig

Torturkommisjonen i FN, Den europeiske menneskerettighetskommisjon, Amnesty og norske organisasjoner inkludert fengselsansattes fagforeninger har i 20 år varslet om bruken av isolasjon i norske fengsler. Nå er Norge igjen inne i en periode da isolasjon ser ut til å øke. Sommeren 2019 kom varselet fra det norske systemet selv, i form av en særskilt melding fra Sivilombudsmannen til Stortinget, som ga støtet til høring foran kontrollkomiteen.

FAKTASJEKK: Freddy André Øvstegård (SV) etterlyste sikrere tall og styringsinformasjon om isolasjon.

Høringen ble ledet av saksordfører Freddy André Øvstegård. Han ba justisministeren og helseministeren forklare hva de gjør med at:

• over 200 innsatte har sittet innelåst på cella mer enn 22 timer per døgn, over halvparten uten vedtak

• nesten 900 innsatte tilbringer over 16 timer på cella

• i helgene er tallet høyere, da over halvparten holdes innelåst mer enn 16 timer

• isolasjon øker faren for psykisk sykdom mens helsetilbudet er kritisk dårlig

Isolasjonstallene er usikre siden de bygger på dagsmålinger i 2018. Mangel på sikre tall gjør at myndighetene mangler styringsinformasjon til å forebygge isolasjon, påpeker Sivilombudsmannen. Eksisterende regelverk forplikter heller ikke kriminalomsorgen til å drive systematisk forebygging.

Mener kuttene ikke går ut over driften

Kallmyrs svar kom etter en hel ettermiddag i Stortingets høringssal 1, der fagforbund, organisasjoner og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) hadde fortalt om det de ser som betydelige utfordringer i fengslene: det er ikke penger til vikarer, stillinger står vakante, og programvirksomheten som er ment å rehabilitere innsatte til et liv i frihet er betydelig redusert.

Kallmyr mener betydningen av kuttene er overdrevet. Innsparingene har ifølge statsråden ikke gått ut over driften i fengslene.

– KDI-direktøren har en tiltaksplan. Man jobber nå med å utrede hva det vil koste å ha innsatte ute av cella åtte timer daglig såframt det er mulig praktisk og sikkerhetsmessig. Hvis Stortinget ønsker å prioritere det foran andre gode formål, så vil vi foreta en god utredning for hva slags konsekvenser det vil ha, sa Kallmyr.

ETTER MANDELA: Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vil se på muligheten for maks. celletid på 22 timer i døgnet.

Kallmyr viste også til regjeringens satsing på nye fengselsbygg, anført av Agder fengsel, som vil ha bedre fellesskapsarealer enn noen av de eldre fengslene, og dermed tilrettelegge for mer tid utenfor cellene selv uten styrte aktivitetstilbud.

– Programvirksomheten har utgjort en liten del av aktivitetstilbudet. Det må være mulig å være ute av cella uten at andre mennesker skal administrere det. For eksempel gå på butikk i fengselet. Det kan ikke være slik at man skal tilrettelegge aktivitet for at man skal ut av cella, sa Kallmyr.

NFF: Bemanning er løsningen

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) hadde samme forklaring da de ble spurt ut av politikerne: Isolasjonen øker, og det skyldes manglende bemanning i fengslene; Regjeringen bruker penger på å oppgradere fengslenes bygningsmasse mens det ikke settes av penger til stillinger. Resultatet er at sykefravær ikke dekkes med vikarer, og stillinger holdes ubesatte, påpekte NFF-leder Asle Aase.

ADVARER: NFF-leder Asle Aase og nestleder Tommy Fredriksen advarte mot det de ser som kritisk underbemanning i fengslene.

Ifølge forbundene mangler kriminalomsorgen 800 stillinger hvis de skal nå målet om 12 timer utlåsing per døgn. Det er standarden for innsattes tid i fellesskapsarealer både i Danmark og i Sverige. Norge har ikke noe minstemål.

– Men 12 timer i fellesskap er et krav jeg ikke er sikker på om vi tør å stille en gang, for det vil kreve en ekstrem ressursøkning. I Bergen fengsel alene ville det krevd 200 nye stillinger, sa NFF-nestleder Tommy Fredriksen til komiteen.

Direktør Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet fortalte at KDI er i ferd med å utrede kostnaden med minst 8 timer utlåsing.

Kallmyr på sin side kunne melde at Justisdepartementet vil utarbeide en endring av straffegjennomføringsloven i tråd med de såkalte Mandela-reglene. Dette er FNs minimumsstandard for tid ute av cella: 2 timer.

Viste til neste budsjettforhandling

Kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) var ikke fornøyd med svarene fra Kallmyr.

KREVDE SVAR: Dag Terje Andersen (Ap) prøvde å få justisministeren til å tone flagg.

Andersen: – Ut ifra det vi har hørt her i dag, er det ikke mulig å løse dette på annen måte enn at det må tilføres mer ressurser. En måte å begynne på, er i alle fall å slutte å kutte. Vil statsråden slutte med den type blinde, flate kutt og sørge for at det blir ressurser nok til å drive kriminalomsorg som ikke er i strid med menneskerettighetene? spurte Andersen.

Kallmyr: – Det er fullt mulig å komme med satsingsforslag i statsbudsjettet, akkurat slik Arbeiderpartiet gjorde i sitt alternative budsjett for 2020.

Andersen: – Men det er [kontrollkomiteens] ansvar å følge opp at Sivilombudsmannens anbefalinger blir fulgt opp i praksis, derfor spør jeg om statsråden vil følge opp med mer ressurser til Kriminalomsorgen?

Kallmyr: – Jeg tror vi kommer tilbake i forslag til statsbudsjett med hva som blir satsingsforslag.

Sykdomsfabrikker

Flere i kontrollkomiteen ga uttrykk for overraskelse da direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog bekreftet at 92 prosent av innsatte i norske fengsler viser symptomer som sammenfaller med psykiatriske diagnoser. Å bruke isolasjon i fengslene blir da en oppskrift på psykisk sykdom, advarte flere av organisasjonene som ble hørt, inkludert WayBack, Røde Kors og Rådet for psykisk helse.

Helseminister Bent Høie (H) forklarte at helseregionene fra januar får et eget områdeansvar for spesialisthelsetjenesten i fengslene. Men førstelinjetjenesten og kontakt med fastlege ligger fortsatt til det enkelte fengselets vertskommune med de variasjonene det medfører.

– Det viktigste er å øke tiden med fellesskap og menneskelig kontakt i fengsel, da vil behovet for helsehjelp reduseres, sa Bent Høie.

Ulik problemforståelse

Selv om kontrollkomiteen representerer Stortinget i sin helhet, fulgte representantenes forklaringer på isolasjonsproblemet i stor grad partigrensene. Mens representantene fra SV, Senterpartiet og Ap stilte spørsmål om ressurser og bemanning, var komitémedlemmene fra høyresiden opptatt av innsattes eksisterende psykiske helsesituasjon idét de fengsles, bedre IKT-system, bedre bygninger og økt kompetanse.

– Nå har jeg aldri opplevd høringer der noen har sagt de har for mye penger eller for mange stillinger, sier nestleder i kontrollkomiteen Svein Harberg (H) til NFF-magasinet.

KONTROLL: Svein Harberg (H) ser hardere miljø og psykisk sykdom som viktige årsaker til isolasjonsproblemet.

– Vi hører om en endring i psyken til de som kommer inn, hvilken type mennesker som kommer i fengsel, sier Harberg.

Med flere på elektronisk soning blir det en annen sammensetning av innsatte, påpeker Harberg,

– Det gir en krevende hverdag både for innsatte og for ansatte som vi må ta på alvor. Men vi skal forholde oss til Sivilombudsmannens rapport og gi anbefalinger videre til fagkomiteene, sier Harberg.

NFF: – Nå er det opp til Stortinget

– Jeg synes vi klarte å få fram budskapet vårt, både vi og de andre organisasjonene. Justisministeren og vi har åpenbart en ulik oppfatning av hva som er situasjonen og nødvendige virkemidler. De sier de tar rapporten på alvor, men jeg tror ikke de helt anerkjenner at det er så ille som det er, sier forbundsleder i NFF, Asle Aase.

– De har ikke fanget opp ulovligheten i det som skjer. Jeg håper de setter fart på å avklare lovverket og at de bestemmer seg for at vi må gjøre noe på kort sikt. Vi aksepterer ikke annet enn at det må komme friske midler til bemanning og til å bygge om arealer til aktiviteter. Nå får vi se om Stortinget klarer å levere.

Disse deltok i høringen:

• Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr (Frp)

• helseminister Bent Høie (H)

• Kriminalomsorgsdirektoratet v/direktør Lise Sannerud

• Helsedirektoratet v/direktør Bjørn Guldvog

• NFF v/forbundsleder Asle Aase

• KY v/forbundsleder Tor Erik Larsen

• Røde Kors v/generalsekretær Bernt G. Apeland m.fl.

• Rådet for psykisk helse v/generalsekretær Tove Gundersen

• Norges Institusjon for Menneskerettigheter v/direktør Adele Matheson Mested

• WayBack Stiftelsen livet etter soning v/leder Johan Lothe

• Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

• Advokatforeningen v/rep.skapleder Frode Sulland