Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Onsdag ble det klart at LO-forbundet Handel og Kontor vil utsette forhandlingene om en ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor.

Dermed peker det i retning av at tariffoppgjøret i 2024 blir siste frist for å endret denne ekstrapensjonen. HKs krav er også at dette må gjøres i løpet av denne stortingsperioden.

Mobilisert mot reformert AFP

Fellesforbundet, det største LO-forbundet i privat sektor, vedtar sine krav til tariffoppgjøret neste uke, men avdelinger i forbundet har mobilisert mot at en reformert AFP-ordning, som LO og NHO ble enige om i mai i fjor, skal trekkes inn i vårens forhandlinger.

Bakgrunnen er at forslagene til ny ordning betraktes som ulne og usikre. Kritikerne peker også på at den nye løsningen vil gi lavere AFP-pensjon til enkelte.

Flere avdelinger i Fellesforbundet foretrekker heller å forbedre dagens ordning enn at en reformert AFP skal innlemmes i tariffoppgjøret denne våren.

På landsmøtet til LO-forbundet NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) innrømmet også LO-leder Peggy Hessen Følsvik at AFP-pensjonen er komplisert. Ordningen er dessuten dyr og må kanskje utsettes til 2024.

Mot et forbundsvist oppgjør

At Handel og Kontor og EL og IT Forbundet går inn for at årets lønnsoppgjør blir forbundsvist, svekker også sjansene for å ta med AFP som et krav. Et forbundsvist oppgjør betyr at hvert forbund forhandler direkte med arbeidsgiverforeningene om de ulike tariffavtalene.

En AFP står mye sterkere hvis forbundene hadde samlet seg om et samordnet oppgjør. Da forhandler LO på vegne av alle forbund, og den oppgjørsformen brukes når LO-forbundene vil stå sammen om store reformer – som for eksempel endringer i avtalefestet pensjon.

Én ting er i hvert fall sikkert: Hvis flere skal få ekstrapensjonen AFP, må LO fremme dette kravet i et lønnsoppgjør.

Det fastslår også LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Samtidig er det som vanlig mange krav og ønsker før et lønnsoppgjør. Om årets lønnsoppgjør blir samordnet eller forbundsvist, avgjøres av LOs representantskap 22. februar.

– Det er andre ting som må nedprioriteres dersom AFP skal være med i et lønnsoppgjør. Forbundene har ulike hensyn å ta, og hva vi bestemmer oss for er en diskusjon som vil pågå helt fram til møtet i representantskapet i februar, sier LO-lederen til FriFagbevegelse.   

Debatt: «Er det virkelig AFP-ordningen som bør avvikles?»

Rammer sliterne i arbeidslivet

Etter lønnsoppgjøret i 2018 feiret LO et gjennomslag for ny AFP-ordning. Flere skulle få tidligpensjonen – i tillegg til at alle år skulle gi opptjening.

Etter oppgjøret gjensto det bare detaljer før mange flere skulle få AFP. Nå er det mer nøkterne toner. Årsak: Det er både komplisert og dyrt.

LO synes AFP er en god pensjonsytelse, men med for mange hull. Det betyr at mange slitere i arbeidslivet blir utelatt fra denne ytelsen.

Det er mange som faller utenfor denne ordningen og opplever at pensjonsdrømmen ryker helt på tampen. 20 prosent av de som tror de vil få AFP, opplever å falle utenfor.

– Det er frustrerende å få den beskjeden på tampen av en lang yrkeskarriere. Når man har basert pensjonstilværelsen sin på en AFP-ordning, er det fortvilende å bli rammet av noe man selv ikke er herre over, sier Hessen Følsvik.

Dette er reformert AFP

Den nye AFP-ordningen er beregnet å koste om lag 20 milliarder kroner mer mellom 2023 til 2080, sammenlignet med dagens AFP-ordning. Den vil gjelde for årskull født i 1961 og senere, mens de som er født før, blir værende i dagens ordning.

I dag får bare de som har jobbet i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før man fyller 62 år, utbetalt AFP. I det nye forslaget skal alle årene man jobber i en AFP-bedrift regnes med når AFP-en blir fastsatt. LO og NHO mener det er avgjørende at myndighetene bidrar mer enn i dag.

Statens bidrag er på en tredel av utbetalingene til den enkelte AFP'er. Fordi langt flere vil få AFP, vil kostnadene også øke.

Dagens ordning omfatter cirka 22 prosent av alderspensjonistene i privat sektor, mens 66 prosent i framtida vil kunne være omfattet av den nye ordningen.

Mye lest: Ingrid (32) fikk uføretrygd etter seks års kamp mot Nav