Eystein Garberg, Åsne Skjelbred Refsdal, Arne Byrkjeflot og Gudrun Høverstad – Pensjon for alle

Axel West Pedersen tenker høyt om framtida for dagens AFP-ordning i en kronikk i Aftenposten 9. desember. Han etterspør en debatt om ikke ordningen bør avvikles, og heller erstattes av en styrket alderspensjon fra folketrygden og tariffesting av tjenestepensjonene.

West Pedersen mener hovedproblemet med dagens AFP-ordning er at den ikke gir en forutsigbar pensjon fordi så mange faller ut av ordningen.

Ja, det er et kjempeproblem med ordningen at du kan ha vært mange år i en AFP-bedrift, men oppleve å miste rettigheten fordi du blir langtidssyk, bedriften kutter i bemanning eller setter din jobb ut på anbud. Alle er enige om at det må gjøres noe for å unngå dette.

Men, dette er faktisk ikke hovedproblemet med dagens AFP. Hovedproblemet er at pensjonen for de som må gi seg tidlig i arbeidslivet, blir så altfor lav. Vi må stadig minne om hva som var formålet med den opprinnelige AFP-ordningen: At den skulle gi de som ikke hadde mer å gi i arbeidslivet, mulighet for en verdig avgang fra 62 år. Fram til de ble 67 år fikk de en AFP-pensjon på om lag 55 prosent av lønna, men fra 67 år fikk de samme pensjon som om de hadde fortsatt i jobb til de ble 67 år.

West Pedersen viser til problemene med å få reformert AFP på banen. Etter hans mening er både dagens og den foreslåtte ordningen for dyr og vanskelig å finansiere. En åpenbar årsak til finansieringsproblemene er at det er mange flere som får AFP i dag enn med den opprinnelige ordningen. Mange av disse trenger ikke AFP. Bør vi ikke heller diskutere om det virkelig skal være mulig å ta ut pensjon og AFP samtidig som man er i full jobb? Mange av urettferdighetene det pekes på, kom som en følge av systemomleggingen i 2011.

Da pensjonsreformen ble innført i 2011, ble AFP omgjort fra en tidligpensjon til en tilleggspensjon. De som AFP opprinnelig ble kjempet fram for, måtte betale prisen for at de som har helse og jobb der det er mulig å jobbe til de er 70 år, skulle få en tilleggspensjon. Med forslaget til reformert AFP, fratas de fleste av våre medlemmer muligheten for å få full AFP. Bare 3 prosent av dem som i dag får full AFP, vil få en like god ytelse fra reformert AFP. Ikke spesielt forutsigbart.

West Pedersen peker på at den opprinnelige ordningen skulle være et verdig alternativ til uføretrygd. Med reformeringen som nå er foreslått, skal alle få beholde sin AFP-opptjening, basert på hvert eneste år i en bedrift med tariffavtale. Unntatt de uføre. De er de eneste som ikke får beholde sin opptjening. Hvor verdig er det? Mer enn 30 prosent av alle kvinner og 20 prosent av alle menn blir uføre før 62 år. Kan LO godta at alle disse skal miste sin AFP-opptjening, når alle andre skal få beholde den?

Vårt råd er å legge bort hele utredningen om reformert AFP. Vi har allerede de byggesteinene som skal til for å løse begge problemene med AFP. 

For de som må gi seg tidlig, har vi det som kalles sliterordningen i privat sektor. Den gir 1/4 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) ekstra til de som må gi seg ved 62 år, 1/6 G til de som gir seg ved 63 år og 1/12 G til de som gir seg ved 64 år. Henholdsvis 2175, 1450 og 725 kroner ekstra i måneden. Problemet med sliterordningen er at den finansieres av et begrenset fond og at du er nødt til å slutte helt i lønnsarbeid for å få. Men den er absolutt noe å bygge videre på.

Les også: Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt

For de som ikke får noe

I offentlig sektor settes det av 4,2 prosent av lønna årlig til AFP. I tillegg settes det av 3 prosent som bare blir utbetalt til de som ikke får AFP ved 62 år. Dette kalles betinget tjenestepensjon. Slik sørger man for at de som ikke får AFP, får noe, uten å redusere nivået til dem som får full AFP.

Det er uforståelig hvis fagbevegelsen på nytt skal gå med på et forslag om å ta fra dem som har AFP, i stedet for å bygge videre på de byggesteinene vi allerede har. Omleggingen av AFP i privat sektor vil komme til å gjelde i offentlig sektor etter hvert. Da må det være naturlig å vurdere om vi kanskje kan være bedre tjent med ordningen de i dag har i offentlig sektor, enn å reformere en privat ordning med flere mangler.  

Styrk folketrygden!

West Pedersen mener AFP bør gå inn i folketrygden og bli for alle, ikke bare for de som er fagorganiserte. Historisk har det jo vært slik at fagbevegelsen fikk kjempet gjennom velferdskrav for sine medlemmer først, og så ble de lovfestede rettigheter siden. Hvis vi skulle fått økt pensjonen fra folketrygden med samme nivå som AFP-en bidrar med i dag, så måtte innbetalingen dit økt med en fjerdedel. Kan vi få til det?

Vi er enige i at det er behov for å styrke alderspensjonen fra folketrygden, for alle. Etter vår mening er det første som bør gjøres å overføre den lovbestemte minstesparingen på 2 prosent av lønn (obligatorisk tjenestepensjon, OTP) til folketrygden og øke innbetalinga dit fra 18,1 prosent til 20,1 prosent. Arbeidstakerne vinner på å få en kjønnsnøytral og livsvarig pensjon. Arbeidsgiverne må betale inn de 2 prosentene til staten, men slipper forsikringsbransjens omkostninger til administrasjon og forvaltning. Og fagbevegelsen kan skape en allianse om gradvis å få øket minsteprosenten så det monner.

Aktuelt: Renholder Naemy (29) får 230.000 mer i pensjon. Se om du får økt pensjon med de nye reglene