LÆREREN: Utmattelse etter kreft og flere andre helseplager gjorde at Ingrid Djupskås søkte om uføretrygd, men bare delvis. For hun har aldri sett for seg at hun ikke skulle jobbe i det hele tatt. Nå er hun svømmelærer på to skoler og jobber til sammen 40 prosent arbeidsuke. Det meste av tida er hun i bassenget med elevene.
Yngvil Mortensen
Nav og uføretrygd
Ingrid (32) fikk uføretrygd etter seks års kamp mot Nav
Ingrid Djupskås sa hele tiden til Nav at hun ville jobbe. Nav brukte seks år på å finne ut hvor mange prosent uføretrygd hun skulle få.
yngvil@lomedia.no
I en ny NRK-serie følges den tidligere landslagssvømmeren Ingrid Djupskås (32) langt inn i dypet av Nav. Utmattelse etter kreft og flere andre helseplager gjorde at hun søkte om uføretrygd, men bare delvis. For Djupskås har aldri sett for seg at hun ikke skulle jobbe i det hele tatt.
Hun måtte gjennom mange innviklede Nav-avslag og runder med arbeidsutprøving for å overbevise Nav om at 40 prosent arbeid er maks av det kroppen hennes makter.
Fatigue, eller vedvarende utmattelse, er en vanlig senskade etter kreft. Fatigue gjør at hun ikke klarer å jobbe 100 prosent. Hun opplever at det var vanskelig for Nav å forstå hvor krevende det er å leve med fatigue.
Seks år tok det, før Ingrid Djupskås til slutt kom i havn i Nav.
Ingrid jobber som svømmelærer
Djupskås skaffet seg jobb som svømmelærer på to barneskoler, og har til sammen en stilling på 40 prosent. Det aller meste av tida er hun i bassenget med ungene. Og gir alt.
– Jeg klarer ikke to hele arbeidsdager, forteller hun.
Arbeidsøktene hennes er spredd utover uka og er på mellom tre og 6,5 timer. Dagen med den lengste økten har hun noe hvile om formiddagen før hun fortsetter undervisningen.
– Jeg tror ikke de jeg jobber med vet at jeg er sliten. Når jeg kommer hjem etter jobb, legger jeg meg. Jeg må da sove 1-2 timer for å hente meg inn igjen, forteller hun.
Torbjørn inviterte Ingrid til Stortinget
Torbjørn Vereide er fersk stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og sitter i arbeids- og sosialkomiteen. Vereide ville møte Ingrid Djupskås for å lære mer om hennes erfaringer med Nav, og inviterte henne til Stortinget. Der møter FriFagbevegelse begge to.
– Dere politikere kan prøve å gjøre noe med Nav-systemet. Jeg vet ikke hvor mange av dine kolleger som har vært i Nav. Det hadde vært moro å sende dere gjennom Nav, men det tar veldig lang tid, sier Djupskås. Det er alvor bak smilet hennes.
VIL LÆRE: Torbjørn Vereide sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han ville møte Ingrid Djupskås for å lære mer om hennes erfaringer med Nav, og inviterte henne til Stortinget.
Yngvil Mortensen
På de få månedene Vereide har sittet på Stortinget, har han møtt flere mennesker som sliter med Nav.
Han mener mye må endres for å gjøre systemet bedre for folk som trenger hjelp fra Nav, og for dem som jobber der.
– Folka i Nav fortjener bedre. Det skal vi ta ansvar for å rydde opp i, sier han.
Mye lest: Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at Nav-sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes
– Fjern karensåret
– Nå sitter du her med Torbjørn Vereide fra Arbeiderpartiet på Stortinget. Hva vil du si til ham og til regjeringa om hva du mener de bør endre i regelverket for arbeidsavklaringspenger?
– De må fjerne karensåret, som det så pent heter. Det høres ut som karensåret er et hvileår, men det er et skrekkår for mange, sier Ingrid Djupskås.
Hva er karensåret? Den borgerlige regjeringa innførte i 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger.
Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden.
Høyre-regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».
Det gjorde at Nav kan pålegge folk ett helt karensår uten arbeidsavklaringspenger, selv når de ikke er ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb.
Denne skaper debatt: 16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig
Regjeringa vil endre AAP
Ap-Sp-regjeringa har lovet å sørge for at folk skal få beholde arbeidsavklaringspengene helt til de er ferdig avklart. Regjeringa skal snart legge fram forslag til en ny runde med endringer i regelverket.
– Alle må bli avklart på en skikkelig måte. I dag opplever folk å bli kasta ut av systemet og inn i fattigdom før avklaringen i det hele tatt er ferdig. Sånn kan vi ikke ha det, mener Ap-representanten.
DE FORTJENER BEDRE: Mye må endres for å gjøre systemet bedre for folk som trenger hjelp fra Nav, og for dem som jobber der, mener stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Arbeiderpartiet). – Folka i Nav fortjener bedre. Det skal vi ta ansvar for å rydde opp i, sier han.
Yngvil Mortensen
Vereide har gitt flere innspill til utformingen av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger som regjeringa snart skal legge fram.
– Vi må lytte til både ansatte og folka som trenger hjelp fra Nav. I dag overprøver systemet veilederne. Her må vi delegere mer myndighet til førstelinja som skal hjelpe folka, mener Vereide.
– Jeg var heldig
Ingrid Djupskås hadde akkurat kjøpt leilighet da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hennes og hun gikk inn i karensåret.
– Hadde jeg ikke hatt mamma og pappa, hadde jeg ikke kommet meg gjennom karensåret, sier Ingrid Djupskås.
– Jeg var heldig.
Hun fikk et lån av foreldrene sine, som gjorde at hun slapp å betale renter og avdrag.
– Hadde jeg hatt lån i banken, hadde det ikke det gått, sier hun.
Hun var også heldig fordi hun hadde lærerjobben. Hun levde av 40 prosent-stillingen og en grunnstønad fra Nav som ga henne rundt 12 000 kroner i måneden, etter skatt.
– Jeg var for «rik» til å få sosialstønad.
Til slutt fikk hun litt bostøtte.
Mye delt: Politikerne kan prøve selv å leve for 255 kroner dagen, sier Ole Bjørn som deltar i Nav-tiltak
Ingrid tok lærerutdanning
Ingrid tok lærerutdannelsen på fire år. Hun hadde allerede begynt da Nav gikk med på å godkjenne utdannelsen som et tiltak for å hjelpe Ingrid i jobb og ga henne arbeidsavklaringspenger.
Hun håpet at Nav skulle konkludere om hvor mye de mente helsa tillot henne å jobbe, før hun var ferdig lærer. Grunnen? At hun skulle kunne si til mulige arbeidsgivere at «jeg kan bare ta en 40 prosent stilling». Sånn gikk det ikke.
– Jeg mistet en jobb på grunn av det.
– Jeg visste at jeg ikke ville bli noe friskere når jeg var ferdig med utdannelsen. Helseplagene mine kan bli verre om noen år. Fatiguen er stabil nå, men jeg blir eldre. Det vil ta lenger tid å hente seg inn, forteller hun.
Tre ganger med arbeidsutprøving
Ingrid måtte gjennom tre runder med arbeidsutprøving for at Nav kunne fastslå hvor mye de mente at hun ville klare å jobbe. Private tiltaksbedrifter gjør arbeidsutprøvingen for Nav.
– Hvis tiltakskonsulenten hadde vært mer konkret i det første tiltaket, hadde det holdt med én. Da hadde jeg kanskje spart halvannet år, og vært ferdig med avklaringen i Nav før jeg var ferdig utdannet, forteller hun.
Fått med deg denne? Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav
– La oss slippe å bytte Nav-veileder
Ingrid Djupskås mener folk bør slippe å bytte Nav-veileder, så langt det er mulig.
Vereide er helt enig med henne:
– Mange som trenger hjelp fra Nav er i en sårbar situasjon. Da er det ingen god løsning å måtte begynne fra start igjen, og forklare alt på nytt for en ny veileder, mener Torbjørn Vereide.
– Det handler om mennesker. Vi kan alle havne i en situasjon der vi trenger hjelp. Da er det helt avgjørende at systemet fungerer.
Mest lest
De nye pensjonene er klare. Etterbetaling kommer på ulike tidspunkter i mai og juni.
Hanna Skotheim
Trygdene øker fra 1. mai. Se når den blir etterbetalt
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen
Jan-Erik Østlie
Jan Davidsen hadde håpet på mer til minstepensjonistene: Slik blir den nye pensjonen
KJEMPER: Anna Maria Magnusson har lenge kjempet for å få en lønn som hun kan forsørge familien med mens hun er lærling i anleggsgartnerfaget. Hun mener lønna er for dårlig for voksenlærlinger.
Ole Palmstrøm
Anna (27) fikk 0 kroner i lærlinglønn: – Jeg har fått låne penger av mamma siden september i fjor
KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.
Eirik Dahl Viggen
«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb
Elizabeth (19) har bodd i fosterhjem hos Tone Granaas siden hun var 17 år.
Anne Myklebust Odland
Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
SJÅFÆR: Rebecca Husom (22) er Norges yngste yrkessjåfør, og anbefaler varmt å velge denne veien.
Alf Ragnar Olsen
Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører
Oljearbeider Øyvind Akselsen møter sin tidligere arbeidsgiver i retten. Utfallet av rettsaken kan få konsekvenser for mange oljearbeidere som i perioder jobber fra skip.
Jan Kåre Ness
Øyvind går til sak for å få betalt overtid: – Burde ikke vært tema i 2022
– Lene begynte å tulle med meg på et seminar, minnes Ulrikke (t.v.) om de første tegnene til at det var noe mer mellom dem. Så kasta kollegaene seg på og sendte et bilde av at de stod sammen og skrev: «Planlegger fremtiden sammen». Nå er de tidligere kollegaene snart gift.
Hanna Skotheim
Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
Du har plikt til å ta ferie. Nå nærmer det seg sommer og et avbrekk fra jobb.
Colourbox
Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ha sommerferie? 10 spørsmål og svar
Enigheten i Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) har ei økonomisk ramme på 3,7 prosent. (Arkivfoto)
Erlend Angelo
Den nye elektrikerlønna: 8,99 mer i timen og bedre betingelser for arbeidsreiser
Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Ole Palmstrøm
Lisa ble slått ned av en medelev som skrek «jævla neger». Først da grep de voksne inn
Først i fjor ble Katrine tilkjent 1,67 millioner. Nå vil hun hjelpe andre.
Per Flakstad
Katrine ble slått ned på jobb. Så startet en 13 år lang kamp mot Nav
SJOKK: A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal avdekte sjokkerande lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørar på Vard Søviknes. No har verftet tatt grep, forsikrar verftsdirektør Arnt Inge Gjerde, klubbleiar Rune Torsvik og tillitsvald Kristian Ertresvåg i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Rumenarar jobba for 30 kroner timen hos underleverandør: – Vi mista kontrollen
ERFAREN: – Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening, råder det fortsatt stolte medlemmet av Handel og Kontor.
Brian Cliff Olguin
Torbjørn (92) har vært fagorganisert i snart 70 år. Her er hans beste råd
PRESTASJONEN AVGJØR: Marte Rian Aarnes har levd på lønn og provisjon i hele sitt yrkesaktive liv. Her sammen med sønnen Oskar (12).
Ylva Seiff Berge
Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer
Tor Arne Johansen, konserntillitsvalgt i Tine.
Erlend Angelo
Konserntillitsvalgt reagerer kraftig på hvordan Tine uttalte seg etter at de tapte i tingretten
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
KLARE FOR KAMP: Vidar Martin Hasle Jensen og Lars Martin Mediaas i NTL Kommunal- og distriktsdepartementet er klare for å gå i streik om ikke kravene fra LO Stat blir møtt hos Riksmekleren.
Eirik Dahl Viggen