Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

I en ny NRK-serie følges den tidligere landslagssvømmeren Ingrid Djupskås (32) langt inn i dypet av Nav. Utmattelse etter kreft og flere andre helseplager gjorde at hun søkte om uføretrygd, men bare delvis. For Djupskås har aldri sett for seg at hun ikke skulle jobbe i det hele tatt.

Hun måtte gjennom mange innviklede Nav-avslag og runder med arbeidsutprøving for å overbevise Nav om at 40 prosent arbeid er maks av det kroppen hennes makter.

Fatigue, eller vedvarende utmattelse, er en vanlig senskade etter kreft. Fatigue gjør at hun ikke klarer å jobbe 100 prosent. Hun opplever at det var vanskelig for Nav å forstå hvor krevende det er å leve med fatigue.  

Seks år tok det, før Ingrid Djupskås til slutt kom i havn i Nav.

Ingrid jobber som svømmelærer

Djupskås skaffet seg jobb som svømmelærer på to barneskoler, og har til sammen en stilling på 40 prosent. Det aller meste av tida er hun i bassenget med ungene. Og gir alt.

– Jeg klarer ikke to hele arbeidsdager, forteller hun.

Arbeidsøktene hennes er spredd utover uka og er på mellom tre og 6,5 timer. Dagen med den lengste økten har hun noe hvile om formiddagen før hun fortsetter undervisningen.

– Jeg tror ikke de jeg jobber med vet at jeg er sliten. Når jeg kommer hjem etter jobb, legger jeg meg. Jeg må da sove 1-2 timer for å hente meg inn igjen, forteller hun.

Torbjørn inviterte Ingrid til Stortinget

Torbjørn Vereide er fersk stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og sitter i arbeids- og sosialkomiteen. Vereide ville møte Ingrid Djupskås for å lære mer om hennes erfaringer med Nav, og inviterte henne til Stortinget. Der møter FriFagbevegelse begge to.

– Dere politikere kan prøve å gjøre noe med Nav-systemet. Jeg vet ikke hvor mange av dine kolleger som har vært i Nav. Det hadde vært moro å sende dere gjennom Nav, men det tar veldig lang tid, sier Djupskås. Det er alvor bak smilet hennes.

VIL LÆRE: Torbjørn Vereide sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han ville møte Ingrid Djupskås for å lære mer om hennes erfaringer med Nav, og inviterte henne til Stortinget.

Yngvil Mortensen

På de få månedene Vereide har sittet på Stortinget, har han møtt flere mennesker som sliter med Nav.

Han mener mye må endres for å gjøre systemet bedre for folk som trenger hjelp fra Nav, og for dem som jobber der.

– Folka i Nav fortjener bedre. Det skal vi ta ansvar for å rydde opp i, sier han.

Mye lest: Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at Nav-sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

– Fjern karensåret

– Nå sitter du her med Torbjørn Vereide fra Arbeiderpartiet på Stortinget. Hva vil du si til ham og til regjeringa om hva du mener de bør endre i regelverket for arbeidsavklaringspenger?

– De må fjerne karensåret, som det så pent heter. Det høres ut som karensåret er et hvileår, men det er et skrekkår for mange, sier Ingrid Djupskås.

Hva er karensåret? Den borgerlige regjeringa innførte i 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger.

Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden.

Høyre-regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».

Det gjorde at Nav kan pålegge folk ett helt karensår uten arbeidsavklaringspenger, selv når de ikke er ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb.

Denne skaper debatt: 16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

Regjeringa vil endre AAP

Ap-Sp-regjeringa har lovet å sørge for at folk skal få beholde arbeidsavklaringspengene helt til de er ferdig avklart. Regjeringa skal snart legge fram forslag til en ny runde med endringer i regelverket.

– Alle må bli avklart på en skikkelig måte. I dag opplever folk å bli kasta ut av systemet og inn i fattigdom før avklaringen i det hele tatt er ferdig. Sånn kan vi ikke ha det, mener Ap-representanten.

DE FORTJENER BEDRE: Mye må endres for å gjøre systemet bedre for folk som trenger hjelp fra Nav, og for dem som jobber der, mener stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Arbeiderpartiet). – Folka i Nav fortjener bedre. Det skal vi ta ansvar for å rydde opp i, sier han.

Yngvil Mortensen

Vereide har gitt flere innspill til utformingen av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger som regjeringa snart skal legge fram.

– Vi må lytte til både ansatte og folka som trenger hjelp fra Nav. I dag overprøver systemet veilederne. Her må vi delegere mer myndighet til førstelinja som skal hjelpe folka, mener Vereide.

– Jeg var heldig

Ingrid Djupskås hadde akkurat kjøpt leilighet da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hennes og hun gikk inn i karensåret.

– Hadde jeg ikke hatt mamma og pappa, hadde jeg ikke kommet meg gjennom karensåret, sier Ingrid Djupskås.

– Jeg var heldig.

Hun fikk et lån av foreldrene sine, som gjorde at hun slapp å betale renter og avdrag.

– Hadde jeg hatt lån i banken, hadde det ikke det gått, sier hun.

Hun var også heldig fordi hun hadde lærerjobben. Hun levde av 40 prosent-stillingen og en grunnstønad fra Nav som ga henne rundt 12 000 kroner i måneden, etter skatt.

– Jeg var for «rik» til å få sosialstønad.

Til slutt fikk hun litt bostøtte.

Mye delt: Politikerne kan prøve selv å leve for 255 kroner dagen, sier Ole Bjørn som deltar i Nav-tiltak

Ingrid tok lærerutdanning

Ingrid tok lærerutdannelsen på fire år. Hun hadde allerede begynt da Nav gikk med på å godkjenne utdannelsen som et tiltak for å hjelpe Ingrid i jobb og ga henne arbeidsavklaringspenger.

Hun håpet at Nav skulle konkludere om hvor mye de mente helsa tillot henne å jobbe, før hun var ferdig lærer. Grunnen? At hun skulle kunne si til mulige arbeidsgivere at «jeg kan bare ta en 40 prosent stilling». Sånn gikk det ikke.

– Jeg mistet en jobb på grunn av det.

– Jeg visste at jeg ikke ville bli noe friskere når jeg var ferdig med utdannelsen. Helseplagene mine kan bli verre om noen år. Fatiguen er stabil nå, men jeg blir eldre. Det vil ta lenger tid å hente seg inn, forteller hun.

Tre ganger med arbeidsutprøving

Ingrid måtte gjennom tre runder med arbeidsutprøving for at Nav kunne fastslå hvor mye de mente at hun ville klare å jobbe. Private tiltaksbedrifter gjør arbeidsutprøvingen for Nav.

– Hvis tiltakskonsulenten hadde vært mer konkret i det første tiltaket, hadde det holdt med én. Da hadde jeg kanskje spart halvannet år, og vært ferdig med avklaringen i Nav før jeg var ferdig utdannet, forteller hun.

Fått med deg denne? Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

– La oss slippe å bytte Nav-veileder

Ingrid Djupskås mener folk bør slippe å bytte Nav-veileder, så langt det er mulig.

Vereide er helt enig med henne:

– Mange som trenger hjelp fra Nav er i en sårbar situasjon. Da er det ingen god løsning å måtte begynne fra start igjen, og forklare alt på nytt for en ny veileder, mener Torbjørn Vereide.

– Det handler om mennesker. Vi kan alle havne i en situasjon der vi trenger hjelp. Da er det helt avgjørende at systemet fungerer.