LÆREREN: Utmattelse etter kreft og flere andre helseplager gjorde at Ingrid Djupskås søkte om uføretrygd, men bare delvis. For hun har aldri sett for seg at hun ikke skulle jobbe i det hele tatt. Nå er hun svømmelærer på to skoler og jobber til sammen 40 prosent arbeidsuke. Det meste av tida er hun i bassenget med elevene.
Yngvil Mortensen
Nav og uføretrygd
Ingrid (32) fikk uføretrygd etter seks års kamp mot Nav
Ingrid Djupskås sa hele tiden til Nav at hun ville jobbe. Nav brukte seks år på å finne ut hvor mange prosent uføretrygd hun skulle få.
yngvil@lomedia.no
I en ny NRK-serie følges den tidligere landslagssvømmeren Ingrid Djupskås (32) langt inn i dypet av Nav. Utmattelse etter kreft og flere andre helseplager gjorde at hun søkte om uføretrygd, men bare delvis. For Djupskås har aldri sett for seg at hun ikke skulle jobbe i det hele tatt.
Hun måtte gjennom mange innviklede Nav-avslag og runder med arbeidsutprøving for å overbevise Nav om at 40 prosent arbeid er maks av det kroppen hennes makter.
Fatigue, eller vedvarende utmattelse, er en vanlig senskade etter kreft. Fatigue gjør at hun ikke klarer å jobbe 100 prosent. Hun opplever at det var vanskelig for Nav å forstå hvor krevende det er å leve med fatigue.
Seks år tok det, før Ingrid Djupskås til slutt kom i havn i Nav.
Ingrid jobber som svømmelærer
Djupskås skaffet seg jobb som svømmelærer på to barneskoler, og har til sammen en stilling på 40 prosent. Det aller meste av tida er hun i bassenget med ungene. Og gir alt.
– Jeg klarer ikke to hele arbeidsdager, forteller hun.
Arbeidsøktene hennes er spredd utover uka og er på mellom tre og 6,5 timer. Dagen med den lengste økten har hun noe hvile om formiddagen før hun fortsetter undervisningen.
– Jeg tror ikke de jeg jobber med vet at jeg er sliten. Når jeg kommer hjem etter jobb, legger jeg meg. Jeg må da sove 1-2 timer for å hente meg inn igjen, forteller hun.
Torbjørn inviterte Ingrid til Stortinget
Torbjørn Vereide er fersk stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og sitter i arbeids- og sosialkomiteen. Vereide ville møte Ingrid Djupskås for å lære mer om hennes erfaringer med Nav, og inviterte henne til Stortinget. Der møter FriFagbevegelse begge to.
– Dere politikere kan prøve å gjøre noe med Nav-systemet. Jeg vet ikke hvor mange av dine kolleger som har vært i Nav. Det hadde vært moro å sende dere gjennom Nav, men det tar veldig lang tid, sier Djupskås. Det er alvor bak smilet hennes.
VIL LÆRE: Torbjørn Vereide sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han ville møte Ingrid Djupskås for å lære mer om hennes erfaringer med Nav, og inviterte henne til Stortinget.
Yngvil Mortensen
På de få månedene Vereide har sittet på Stortinget, har han møtt flere mennesker som sliter med Nav.
Han mener mye må endres for å gjøre systemet bedre for folk som trenger hjelp fra Nav, og for dem som jobber der.
– Folka i Nav fortjener bedre. Det skal vi ta ansvar for å rydde opp i, sier han.
Mye lest: Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at Nav-sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes
– Fjern karensåret
– Nå sitter du her med Torbjørn Vereide fra Arbeiderpartiet på Stortinget. Hva vil du si til ham og til regjeringa om hva du mener de bør endre i regelverket for arbeidsavklaringspenger?
– De må fjerne karensåret, som det så pent heter. Det høres ut som karensåret er et hvileår, men det er et skrekkår for mange, sier Ingrid Djupskås.
Hva er karensåret? Den borgerlige regjeringa innførte i 2018 endringer i ordningen for arbeidsavklaringspenger.
Maksperioden for hvor lenge man kunne få arbeidsavklaringspenger ble kortet ned fra fire til tre år, det ble stilt strengere krav til å komme inn i ordningen og til å forlenge maksperioden.
Høyre-regjeringa innførte også stans i arbeidsavklaringspenger på ett år, «karensperioden».
Det gjorde at Nav kan pålegge folk ett helt karensår uten arbeidsavklaringspenger, selv når de ikke er ferdig avklart i helsevesenet og Nav mot uføretrygd eller arbeid, eller en kombinasjon av trygd og jobb.
Denne skaper debatt: 16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig
Regjeringa vil endre AAP
Ap-Sp-regjeringa har lovet å sørge for at folk skal få beholde arbeidsavklaringspengene helt til de er ferdig avklart. Regjeringa skal snart legge fram forslag til en ny runde med endringer i regelverket.
– Alle må bli avklart på en skikkelig måte. I dag opplever folk å bli kasta ut av systemet og inn i fattigdom før avklaringen i det hele tatt er ferdig. Sånn kan vi ikke ha det, mener Ap-representanten.
DE FORTJENER BEDRE: Mye må endres for å gjøre systemet bedre for folk som trenger hjelp fra Nav, og for dem som jobber der, mener stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Arbeiderpartiet). – Folka i Nav fortjener bedre. Det skal vi ta ansvar for å rydde opp i, sier han.
Yngvil Mortensen
Vereide har gitt flere innspill til utformingen av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger som regjeringa snart skal legge fram.
– Vi må lytte til både ansatte og folka som trenger hjelp fra Nav. I dag overprøver systemet veilederne. Her må vi delegere mer myndighet til førstelinja som skal hjelpe folka, mener Vereide.
– Jeg var heldig
Ingrid Djupskås hadde akkurat kjøpt leilighet da Nav stanset arbeidsavklaringspengene hennes og hun gikk inn i karensåret.
– Hadde jeg ikke hatt mamma og pappa, hadde jeg ikke kommet meg gjennom karensåret, sier Ingrid Djupskås.
– Jeg var heldig.
Hun fikk et lån av foreldrene sine, som gjorde at hun slapp å betale renter og avdrag.
– Hadde jeg hatt lån i banken, hadde det ikke det gått, sier hun.
Hun var også heldig fordi hun hadde lærerjobben. Hun levde av 40 prosent-stillingen og en grunnstønad fra Nav som ga henne rundt 12 000 kroner i måneden, etter skatt.
– Jeg var for «rik» til å få sosialstønad.
Til slutt fikk hun litt bostøtte.
Mye delt: Politikerne kan prøve selv å leve for 255 kroner dagen, sier Ole Bjørn som deltar i Nav-tiltak
Ingrid tok lærerutdanning
Ingrid tok lærerutdannelsen på fire år. Hun hadde allerede begynt da Nav gikk med på å godkjenne utdannelsen som et tiltak for å hjelpe Ingrid i jobb og ga henne arbeidsavklaringspenger.
Hun håpet at Nav skulle konkludere om hvor mye de mente helsa tillot henne å jobbe, før hun var ferdig lærer. Grunnen? At hun skulle kunne si til mulige arbeidsgivere at «jeg kan bare ta en 40 prosent stilling». Sånn gikk det ikke.
– Jeg mistet en jobb på grunn av det.
– Jeg visste at jeg ikke ville bli noe friskere når jeg var ferdig med utdannelsen. Helseplagene mine kan bli verre om noen år. Fatiguen er stabil nå, men jeg blir eldre. Det vil ta lenger tid å hente seg inn, forteller hun.
Tre ganger med arbeidsutprøving
Ingrid måtte gjennom tre runder med arbeidsutprøving for at Nav kunne fastslå hvor mye de mente at hun ville klare å jobbe. Private tiltaksbedrifter gjør arbeidsutprøvingen for Nav.
– Hvis tiltakskonsulenten hadde vært mer konkret i det første tiltaket, hadde det holdt med én. Da hadde jeg kanskje spart halvannet år, og vært ferdig med avklaringen i Nav før jeg var ferdig utdannet, forteller hun.
Fått med deg denne? Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav
– La oss slippe å bytte Nav-veileder
Ingrid Djupskås mener folk bør slippe å bytte Nav-veileder, så langt det er mulig.
Vereide er helt enig med henne:
– Mange som trenger hjelp fra Nav er i en sårbar situasjon. Da er det ingen god løsning å måtte begynne fra start igjen, og forklare alt på nytt for en ny veileder, mener Torbjørn Vereide.
– Det handler om mennesker. Vi kan alle havne i en situasjon der vi trenger hjelp. Da er det helt avgjørende at systemet fungerer.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø