Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Ole Bjørn Andersen er en av dem som får tiltakspenger. Han deltar i et tiltak han opplever nært meningsløst. Han har ikke krav på dagpenger og heller ikke arbeidsavklaringspenger, så han er en av dem som får «lønn» fra Nav to dager i uka: Tiltakspenger. 411 kroner dagen.

Den forrige regjeringa ville redusere satsen for tiltakspenger slik at folk som går på arbeidsmarkedstiltak i Nav skulle få mye mindre penger enn nå: 255 kroner dagen. Det skrev Høyre-regjeringa i forslaget sitt til statsbudsjett for 2022. I dag bestemte Støre-regjeringa å gjøre akkurat det Høyre foreslo.

Kuttet i tiltakspenger er ikke nevnt i tilleggsproposisjonen finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram i dag.

Støre og Vedum viderefører forslaget fra Høyre-regjeringa, opplyser Arbeids- og sosialdepartementets kommunikasjonsavdeling til FriFagbevegelse.

Høyre-regjeringa mente at de som får tiltakspenger ikke kunne få mer per dag enn minstesatsen for dagpenger.

Kuttet vil spare staten for nesten 300 millioner kroner i året, ifølge forslaget fra Høyre-regjeringa.

Reaksjon: Rundt 10.000 rammes av regjeringas kutt i Nav-stønad: – Folk blir bare nedslått 

– Jeg tror ikke de forstår

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, sier Ole Bjørn Andersen.

– Jeg tror ikke de skjønner hva det vil si å prøve og klare seg på de pengene. De kunne prøvd selv et halvt års tid å leve på 255 kroner dagen. Det er knapt til salt på grøten.

– Hvis de kutter i tiltakspengene, er det nesten å ta livet av folk.

Den forrige regjeringa ville gi kommunene mer penger til sosialhjelp, fordi de regnet med at flere ville søke om det som følge av kutt i tiltakspengene. Rundt 60.000 mennesker går hver måned på tiltak i 2021, ifølge Solberg-regjeringas forslag til statsbudsjett.

Det hadde ikke hjulpet Ole Bjørn. Han har allerede søkt sosialhjelp, men fikk avslag fordi kona hans tjener for mye.

– Nå kommer jula. Så er det barnas bursdager. Jeg har ikke råd til gaver. Det er ikke greit. Ungene spør om penger.

Da kroppen sa stopp

Ole Bjørn skjønte at han ikke greide mer for snart tre år siden. Da sa kroppen stopp. Han klarte ikke jobbe så mye som før. Han fikk mindre og mindre inntekt hver måned. Klarte ikke betale regningene. Så kom inkassobyråene med sine krav.

Han har slitt med helsa mye lengre enn det, men han har prøvd og prøvd: Jobber, ulike Nav-tiltak og eget vaktmesterfirma.

Nå ønsker han bare uføretrygd, men det vil ikke Nav. Nav mener han heller ikke har krav på arbeidsavklaringspenger.

Tre av fire mennesker som deltar i arbeidsmarkedstiltak har nedsatt arbeidsevne. Det betyr at de sliter mye med helsa.

Smerter i hele kroppen

– Jeg har smerter i hele kroppen, og sover 1-3 timer hver natt. Det er håpløst å fungere på dagtid. Jeg går som en zombie. Det er mye sofa når jeg er hjemme. Jeg prøver å gå tur, men orker ikke gå så langt. Jeg kan ikke gå så langt at jeg ikke klarer å gå hjem igjen. Føler meg nesten handikappa, forteller Ole Bjørn til FriFagbevegelse.

Han har fibromyalgi, som gir ham smerter i stort sett hele kroppen. Han har også en nakkeskade fra en arbeidsulykke og migrene.

Da kroppen hans ikke klarte mer, hadde han drevet eget firma og gjort «alt mulig forefallende» i elleve år. Snekkerarbeid, hagearbeid, oppussing og snøbrøyting. Håpet var å leve av det til han ble pensjonist. Sånn gikk det ikke.

– Jeg tok alle oppdragene jeg fikk. Det er mulig jeg jobba for mye. Jeg hadde sjelden sju timers arbeidsdager, alt for å få inn noen kroner. Men det har ikke vært bra for helsa.

Før han startet firmaet hadde han mange forskjellige jobber. Han har jobbet siden han var 18 år. Han jobbet i veveri, vært lastebilsjåfør, snekker, hatt kontorjobb og jobbet i mekanisk avdeling i en attføringsbedrift, vært vaktmester på skoler, og kioskmedarbeider. 

– Jeg bytta jobb ofte på grunn av helsa. Jeg klarte ikke stå i jobbene jeg hadde. Jeg har vært veldig mye sykmeldt, forteller han.

Utsatt for arbeidsulykke

Nav erkjenner at medisinske grunner hindrer ham noe i å jobbe, men mener ikke arbeidsevnen hans er nedsatt med minst 50 prosent. Nav mener altså at han ikke har dokumentert at han syk nok til å få arbeidsavklaringspenger, skrev Nav i vedtak fra i sommer.

Ole Bjørn viser til at han har legeerklæringer som støtter hans krav om både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Ole Bjørn var 22 år og del av et arbeidslag på seks mann på en byggeplass. De skulle sette opp brannvegger.

– Vi skulle løfte en brannvegg oppå en annen brannvegg. Jeg sto underst. Så glapp veggen. Den falt med fullt trykk på meg. 300 kilo med veggplate som traff hodet. Jeg fikk klem på nerver i nakken, forteller Ole Bjørn.

Han meldte fra om yrkesskaden samme dag, og Nav godkjente den, forteller han.

Mye lest: Ragnhild ble nektet sykepenger: Vant mot Nav i Høyesterett

– Meningsløst tiltak

Nå i oktober begynte Ole Bjørn i såkalt arbeidsforberedende trening og får tiltakspenger fra Nav. Han skal etter planen delta fram til jul.

Tiltaket skal ifølge Nav vurdere hans muligheter for å komme i arbeid, og dokumentere hvordan han fungerer i ulike typer arbeid.

Ole Bjørn opplever det nær meningsløst å delta i tiltaket, «arbeidsforberedende trening». Han har hatt mange forskjellige jobber i livet og sett hvordan det har fungert med helsa. Så dårlig at han måtte slutte. Men Nav vil vite mer om hvordan han fungerer i forskjellige jobber. Nav må ha det dokumentert fra en av de nesten 300 bedriftene som driver med dette for Nav. Han må bare gjennom det.

«Han har behov for tett oppfølging og en vurdering av hans muligheter for å komme i arbeid. Det er også ønskelig med en funksjonsbeskrivelse på hva han kan eller ikke kan underveis i løpet», skrev Nav-veilederen hans i vedtaket. Hun skrev også at Ole Bjørn ønsker uføretrygd, men at Nav ikke har nok dokumentasjon i saken og derfor vil finne ut av hans muligheter for jobb. «Det er viktig med en bred kartlegging av ulike jobber», skrev veilederen.

– Min nåværende Nav-veileder har vært veldig grei. Men hun må følge reglene som politikerne har bestemt, sier Ole Bjørn.

Hittil har det bestått i samtaler med veileder i tiltaksbedriften. Han har fått i oppgave å finne jobber å søke.

– Jeg har sagt at jeg ikke forstår hvorfor jeg er her. Det er for dumt. Det er ingen vits i å søke på jobber jeg ikke kan ta. Jeg er helt utmatta av hele saken, sier Ole Bjørn.

Han har også vært på arbeidsutprøving med en vaktmester i regi av tiltaksbedriften.

– Vi satte opp takplater og sjekka ventilasjonsanlegg. Jeg måtte dra hjem tidlig fordi jeg hadde sterke smerter. Bare å gå en stund er nok.

Han skulle hatt en samtale nylig med veilederen i tiltaksbedriften, men klarte ikke.

– Da var jeg ikke god. Jeg kjente meg helt jævlig.

Nylig ba Nav om at han skal være mer i tiltaksbedriften, og øke fra to dager til flere dager i uka, forteller han.

– Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg orker ikke dette livet lenger. Jeg er både fysisk og psykisk nede, det er som de skal knekke meg fullstendig. Jeg skjønner det er mye regler i Nav-systemet, men jeg føler at Nav-systemet knekker folk. De holder på og holder på.

– Klarer du å jobbe noe ved siden av?

– Nei. Jeg gjør ingenting.

Mye delt: Alenemamma «Emilie» måtte kaste opp før hun klarte å åpne brevet fra Nav

– Heldig med familien min

Ole Bjørn har søkt sosialhjelp, men fikk avslag fordi kona hans har for høy inntekt.

Familien klarer seg fordi kona hans har full jobb.

«Tiltakspenger (og barnetillegg på 49 kroner dagen) skal dekke utgiftene dine til livsopphold (inklusive husleie på hjemstedet ditt) og gis for de dagene du deltar på tiltaket», opplyser Nav på sine nettsider. Transport til tiltaksbedriften må folk dekke selv, hvis de bor innen en viss avstand.

– Dette er ikke motiverende. Det er nedverdigende med så lite penger. Det er som å stå med lua i hånda. Eller sitte på gata med en kopp i hånda. Det er så frustrerende. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Det er tunge dager.

– Jeg er heldig at jeg har en god familie rundt meg, og fordi jeg er en positiv person. Men jeg kjenner at ting begynner å gå skeis.

– Jeg tenker konstant på økonomi. Vi har havna i en så dårlig situasjon. Jeg har mye inkassogjeld. Jeg har tjent greit før, har alltid betalt regningene mine i tide, og hatt kontroll på økonomien. Så er det null. Jeg blir helt satt ut av dette. Jeg gidder snart ikke åpne postkassa.

Siden han knapt har inntekt får han fri rettshjelp, og har fått hjelp fra advokat til å klage på avslaget på søknadene om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

– Jeg har stadig et håp. Jeg håper at jeg vil få uføretrygd, sier Ole Bjørn Andersen.

Kan ikke rette opp alt på tre uker

Truls Wickholm (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier til FriFagbevegelse at det ikke vanskelig å sette seg inn i at dette er utrolig tøff og krevende situasjon for Ole Bjørn Andersen.

– Det å få til en bedre politikk på dette området har vært en viktig motivasjon i arbeidet med å skifte ut forrige regjering. På tre uker har vi ikke klart å rette opp i alt vi mente var galt med det budsjettet som Høyre regjeringen og Solberg etterlot seg. Det har vært viktig for oss å rette opp i mange usosiale kutt, sier Wickholm.

Statssekretæren viser videre til at regjeringen forlenget retten til arbeidsavklaringspenger frem til 30. juni neste år, styrker velferden i kommunene med 2.8 milliarder kroner og kutter i maksprisene på barnehager.

– Regjeringen har også tatt grep for å sørge for at strømregningen blir billigere. Alt dette treffer ikke alle, men det beveger budsjettet i en tydelig mer sosial retning. Det er et mål for denne regjeringen at flere skal komme i jobb, og derfor har vi også satt av penger til 1000 flere tiltaksplasser og bevilget 170 millioner mer til en fast styrking av Nav, lister Wickholm opp.