Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet brøt forhandlingene om ny tariffavtale med NHO Logistikk og Transport og Norges Lastebileier-Forbund for noen uker siden. Arbeidstakerorganisasjonene mente tilbudet ville føre til at lastebilsjåførenes lønnsutvikling ville forverres ytterligere sammenlignet med industrien.

I meklingen ble derimot resultatet noe helt annet. Det til tross for at man i år holder seg innenfor den malen som det er tradisjon for at den konkurranseutsatte industrien setter når de starter sine forhandlinger som de første i hvert tariffoppgjør.

I år ble den ramma på 1,7 prosent, men likevel får lastebilsjåførene 6,30 kroner ekstra i timen totalt fra 1. oktober i år. To av disse kronene gis som tillegg med tilbakebetaling fra 1. april.

I forkant av oppgjøret: – Lønna til lastebilsjåførene er tragisk dårlig

Skulle gjerne hatt mer

Før meklingen, som ble avsluttet omtrent to timer etter fristen ved midnatt, natt til onsdag, lå minstelønna for lastebilsjåførene på kroner 175,95 per time. Fra 1. oktober blir den altså 182,25 kroner timen. Det gir et lønnshopp på nesten 3,6 prosent på minstelønna.

Faktisk kan det for en del ansatte i bransjen komme enda et lønnstillegg.

– Vi har også fått en styrking av bestemmelsen om lokale forhandlinger. I bedrifter som går godt, skal de ansatte ha sin andel av verdiene de skaper, understreker Adamsrød.

Likevel skulle Adamsrød gjerne hatt enda mer.

– Sammenlignet med utviklingen i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn så har vi tapt 4,71 kroner timen siden 2018. Vi klarte ikke å få gjort noe med den differansen i år, men med dette oppgjøret blir i hvert fall ikke avstanden større, påpeker han.

Spekter-oppgjøret: Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Langtransportøkning

De drøye seks kronene ekstra i timen, får også langtransportsjåførene på de timene de jobber, det vil si kjøring og lossing og lasting. I tillegg får langtransportsjåførene 43 prosent av den timelønna resten av døgnet de ikke jobber (men er på tur). Det er to prosentpoeng lavere enn tidligere, men siden timelønna har økt såpass mye, vil timelønna for den «uproduktive» tiden likevel ligge omtrent en 50-øring høyere enn før.

– Det som er veldig bra med dette, er at vi har fått inn et prinsipp om at langtransportsjåførene skal ha den samme lønnsøkninga som de andre får på minstelønnssatsene. Da slipper vi å diskutere den biten i framtidige oppgjør, sier Adamsrød.

Lønnsøkningen betyr at langtransportsjåførene vil ligge på eller over den allmenngjorte timelønna i bransjen dersom de jobber opp til elleve timer i døgnet.

– Jobber de mer enn det, må de bli flinkere til å skrive overtid, hvis ikke havner de under den allmenngjorte lønna, sier Adamsrød.

Den nye timelønna til langtransportsjåførene blir heretter 115,41 kroner for de aktive timene, og omtrent 49,63 kroner timen når de ikke jobber.

– Ingen i bransjen er fornøyd med den modellen, så vi håper å få gjort noe med det i utvalgsarbeid fram mot neste hovedoppgjør i 2022, sier han.

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

Setter ned utvalg

Det ble også enighet om økning i matpengene og at bedrifter ikke kan forskjellsbehandle ansatte når det gjelder forskuttering av sykelønn. I tillegg er partene enige om at man må se på en større revisjon av tariffavtalen fram mot 2022.

– Vi skal sette ned et utvalg som skal se på avlønningssystemet for langtransportsjåfører. Dagens modell gir i visse tilfeller for lav lønn i forhold til den allmenngjorte satsen. Sånn kan vi ikke ha det. Vi opplever at også arbeidsgiver ser dette problemet, sier Adamsrød.

Det samme gjelder kompetanseutviklingen i godsbransjen.

– Teknologiutviklingen kommer raskt i denne bransjen. Derfor er det svært viktig at det satses på de ansattes kompetanse. Dette skal vi også samarbeide med arbeidsgiver om gjennom et utvalgsarbeid, sier han.

Flere stiller spørsmål ved samarbeid: De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

Maksimal uttelling

Totalt sto rundt 1.000 lastebilsjåførerklare til å streike fra klokka seks onsdag morgen, men det blir det ingenting av. Adamsrød er fornøyd med at man har klart å få et brukbart resultat i en situasjon med en koronakrise som også påvirker godsbransjen.

– Gjennom forhandlingene har vi fått gjennomslag for økt lønn og utvikling av avtalen. Dette var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til. Vi skulle gjerne hatt mer, men dette gir en rettferdig fordeling av lønnsøkningene. Særlig vil dette løfte de lavtlønte, men lønnsøkningen kommer selvfølgelig alle arbeidstakerne på de to overenskomstene til gode, påpeker han.

Det er nemlig to likelydende tariffavtaler innen godstransporten på veiene. En for bedrifter organisert i Norges Lastebileier-Forbund og en for bedrifter organisert i NHO Logistikk og Transport. Disse forhandles det om samtidig.

Streiken fortsetter: På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

Til å leve med

Administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport, Are Kjensli, sier til Magasinet for fagorganiserte at han opplevde at meklingen var krevende, men konstruktiv.

– Vi fant til slutt en løsning som vi begge kunne leve med. Vi er vel passe fornøyd og passe misfornøyd, og sånn skal det vel være, sier han.

For Kjensli var det første gangen han deltok i tariffoppgjøret i godsbransjen, og han ser også fram til utvalgsarbeidet som skal gjøres fram mot 2022.

– Det kan være en fordel å se på problemstillinger i rolige omgivelser uten å ha streikefaren hengende over oss når vi diskuterer. Jeg har forstått at modellen for avlønning av langtransportsjåførene har vært et tema tidligere, og nå får vi se om vi kan løse det på sikt, sier Kjensli.

Oversikt: Her er resultatene i lønnsoppgjøret så langt

Dyrt oppgjør

Geir A. Mo, administrende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, er fornøyd med resultatet.

– Det ble et dyrt oppgjør, som nok kan være krevende i enkelte segmenter, men i sum er vi innenfor frontfangets rammer, noe som var viktig for arbeidsgiversiden, sier han.

Et enstemmig forhandlingsutvalg i Fellesforbundet anbefaler resultatet som nå sendes ut på uravstemning med frist 12. november.