Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I det siste tariffoppgjøret før Norsk Transportarbeiderforbund var gjennom før forbundet gikk inn i Fellesforbundet, var lastebilsjåførene den eneste gruppa som fikk lavtlønnstillegg. Det har ofte grupper som i gjennomsnitt ligger under 90 prosent av industriarbeiderlønna.

Ulovlig lave lønninger

Ifølge Teknisk beregningsutvalg, TBU, var den på 496.200 kroner i 2019. Minstelønna til lastebilsjåførene var rett under 176 kroner timen. Med 1950 timer arbeid i året, gir det drøyt 343.000 kroner i årslønn. Uten tillegg og overtid, betyr det at sjåførene som kjører på minstelønn har over 100.000 kroner opp til 90-prosentgrensa.

Derfor går sjåførene inn i forhandlingene med NHO Logistikk og Transport på tirsdag med krav om både generelt tillegg og lavtlønnstillegg.

Asgeir Ripe, bransjerådsleder for gods i Fellesforbundet og lastebilsjåfør for Transferd i Førde vil ha et løft.

– Lønna er tragisk dårlig, men det er ikke enkelt når vi konkurrerer med utenlandske selskap som opererer i Norge på ulovlig lave lønninger, sier Ripe.

Slik ble resultatet i frontfaget: 50 øre til alle, mer til lavtlønte

Tillegg utenfor ramma

Kontroller Arbeidstilsynet har gjort har vist at opp mot tre av fire utenlandske tungbiler ikke betaler sine sjåfører den allmenngjorte timelønna sjåførene har krav på.

– Selv om det er positivt at vi har allmenngjort lønn i bransjen, så vet vi at mange ikke får den lønna, og det brukes selvsagt av arbeidsgiverne når vi skal forhandle lønn, sier Ripe.

Bransjerådslederen forteller at det trolig vil komme tekniske krav i årets oppgjør, men at det viktigste er å heve minstelønna.

– Minstelønna må opp siden alle andre tillegg tar utgangspunkt i det. Vi må også få et lavtlønnstillegg som må gå utenom ramma, siden vi har så lav lønn som vi har, understreker han.

Oppsving for mange

Det er også viktig å få på plass garantier for at det skal føres forhandlinger ute i bedriftene om lokale tillegg utover de sentrale i tariffoppgjøret.

– Noen bedrifter har lokale forhandlinger, men selv om det står i tariffavtalen at det skal gjennomføres, og hva som skal ligge til grunn for dem, så føler jeg at den i veldig mange bedrifter kun er en papirbestemmelse som de ikke følger, sier han.

Han mener lokale forhandlinger er et moment som er ekstra viktig med en koronakrise som for mange har slått positivt ut.

– Mange godsbedrifter har hatt et oppsving i år. Det har vært økt handel både med byggevarer og matvarer siden grensene har vært stengt. Koronakrisen har ikke bare vært negativ for oss, påpeker han.

Vil unngå streik

Det til tross, klarer han ikke å opparbeide seg de største forventningene til årets oppgjør.

– Tidligere i årets tariffoppgjør har vi sett en arbeidsgiverside som har vist liten vilje til å forhandle. Jeg håper vår motpart møter opp med en reell vilje til forhandlinger på tirsdag. Vi må få en løsning slik at vi unngår konflikt, men er vi ikke fornøyde med det endelige resultatet blir det streik, sier Asgeir Ripe.

Les også: Nå skal flere slippe å vente på Nav for å få sykepenger