NTB

Flere forbund reagerte sterkt da foreløpige lønnstall for i fjor ble lagt fram mandag.

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viste at mens offentlig sektor holdt seg lojalt til frontfaget, lå flere bransjer i privat sektor godt over rammen på 1,7 prosent.

Blant dem var ansatte i finansbransjen, som endte med en lønnsvekst på 3,25 prosent.

Det følger en klar trend. Ansatte innen finans har de siste ti årene hatt klart størst lønnsvekst av alle sektorer.

Mye lest: Hva tjener folk med ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 av dem

– Skaper irritasjon

I årene 2010–2015 hadde bransjen en årlig lønnsvekst på i snitt 4,4 prosent, mot et snitt på mellom 3,5 og 3,8 i de andre sektorene. I årene 2015–2020 lå snittet på 3,2 prosent, mot mellom 2,4 og 2,8 prosent hos de andre.

TBUs oversikt viser at finansnæringen i ni av ti år har ligget over frontfagets ramme. Den såkalte frontfagsmodellen skal beskytte konkurranseutsatt industri mot at norske lønninger blir mye høyere enn hos konkurrentene i utlandet. Alle andre sektorers lønnsoppgjør skal følge oppgjøret i industrien.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som representerer arbeidsgiverne i frontfaget, sier det ikke er tvil om at disse tallene irriterer de gruppene som lojalt følger modellen.

Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Frykter tillitstap

– Hvis tendensen hos finansnæringen fører til at resten av samfunnet mister tilliten til frontfaget, får samfunnet et kjempeproblem. For vi er avhengig av å sikre en lønnsdannelse som ikke svekker Norge som nasjon, sier Lier-Hansen.

Norsk Sykepleierforbunds leder Lill Sverresdatter Larsen var en av dem som reagerte sterkt da fjorårets lønnstall ble kjent. Hun uttalte at frontfaget ikke lenger fungerer for hennes medlemmer.

– Finanssektoren er en gjenganger. Vi ser år etter år at lønnsveksten er høyere enn frontfaget, og det er veldig alvorlig, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik til NTB.

Lier-Hansen sier han vil be bransjen «tenke gjennom» hvordan de skal få en lønnsvekst som er mer på linje med resten av samfunnet, og som underbygger lojaliteten til systemet.

4. februar er «kaksedagen»: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Finans Norge: Flere fjerner bonuser

Arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i Finans Norge sier bonuser delvis forklarer den sterke lønnsutviklingen. En annen årsak er et omfattende kompetanseskifte de siste årene.

Kerr sier at fastlønnsutviklingen stort sett er i tråd med frontfaget for ansatte som har tariffavtaler og sentrale forhandlinger. Men bonusene i bransjen trekker snittet opp.

– Jeg vil understreke at vi ser med uro på bonusutbetalinger. Det er viktig for norsk økonomi at tilliten til frontfagsmodellen ikke svekkes. Vi ser at utbetaling av høye bonuser til større grupper kan bidra til å svekke den tilliten, sier Kerr.

Se lista: Dette tjener topplederne i Norges 100 største selskaper

Hun sier at flere av bedrifter har fjernet bonusene de siste årene. Nå har rundt 50 prosent av medlemmene slike ordninger.

– Men det kan være viktig å gi bonus for enkelte funksjoner. Dette gjelder særlig meglere innenfor kapitalforvaltning i bank og forsikring, sier hun.

Hun sier det ellers er en fare for at de vil flytte ut av landet eller gå til rene meklerhus i Norge.