Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Da leder i Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, Geir Axelsen, oppsummerte lønnsutviklingen 2020, kunne han slå fast at alle grupper har hatt lønnsvekst, i alle fall alle grupper som har hatt arbeid.

Den store arbeidsledigheten har gjort seg utslag i lønnsvekst i noen bransjer. Axelsen trakk selv fram servering- og overnattingsbransjen hvor lønna har gått opp. Dette skylles for en stor del at det er de lavtlønte som har blitt sagt opp eller permittert. Tallene som TBU presenterer gjelder bare arbeidstakere i jobb. Her finner du hele rapporten

Fått med deg denne? Sjekk snittlønna i over 350 yrker

Varehandelen

En gruppe stikker seg spesielt ut. Det er varehandelen. Der viser tallene at det har vært en lønnsvekst på 3,5 prosent. 1 prosentpoeng av dette utgjør bonuser som Axelsen tolker som om det er mange bedrifter innen varehandelen som har gitt sine ansatte en ekstra belønning for innsatsen under pandemien.

– Rapporten er preget av usikkerhet, og den lave strømprisen og utviklingen i valutaen har gjort at det har vært en positiv reallønnstuvikling, sa Axelsen.

Også finansnæringen har hatt større lønnsvekst enn andre næringer, men TBU har har ingen spesiell forklaring på hvorfor de har fått mer i lønn enn andre næringer.

Mye lest: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Stats- og Spekter-ansatte ligger lavere

LO Stat-leder Egil André Aas vil ikke trekke for mange konklusjoner ut av de foreløpige tallene.

– Det foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg har nok aldri vært så foreløpige som i år. For eksempel mangler vi tallene fra KS-sektoren. Derfor tror jeg ikke tiden er inne til å ha sterke meninger om fjorårets tariffoppgjør, eller det vi skal igjennom i år, sier Aas.

Men han konstaterer årslønnsveksten i 2020 er for statens del beregnet til 1,8 prosent, mens den er beregnet til 2 ¼ prosent i industrien samlet, 2 prosent for industriarbeidere og 2 ¼ prosent for industrifunksjonærer. Spekter-virksomhetene, inkludert helseforetakene, fikk en årslønnsvekst på 1 3/4 prosent.

– Leser vi hele rapporten ser vi jo at det er et ganske stort etterslep for de stats- og Spekter-tilsatte målt opp mot de fleste andre sektorer. Vi mener at etterslep skal kompenseres. Men jeg tror likevel det er greit å vente med krav til vi har alle tallene på bordet i mars, sier Aas.

Leder i Unio, Ragnhild Lied, er ikke fornøyd med at statlig sektor og hennes medlemmer i helsevesenet får lavere lønnsvekst enn andre grupper, og viser til veksten i industrien. Ansatte i industri-bedrifter i NHO har hatt en lønnsvekst på 2 1/4 prosent, mens staten og helseforetakene har hatt en lønnsutvikling på 1,8 og 1 3/4 prosent. Dette er ganske nær den økonomiske rammen for frontfaget.

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

TBU-leder Geir Axelsen er ikke helt enig med henne. Han sier at dette variere fra år til år, og i de siste årene har helseforetakene ligget over industrien. En må helt tilbake til 2013 sist ansatte i helseforetakene hadde en lavere lønnsvekst enn industrien.

Mye delt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Flere av Norges handelspartnere ble hardt rammet av koronapandemien, men i ulik grad. Tjenestesektorer er rammet særlig hardt. Det er stor usikkerhet knyttet til vekstanslagene i 2021. Det er to faktorer som er avgjørende for den internasjonale økonomiske utviklingen framover. Det ene er utviklingen i smitten og hvor mange som blir vaksinert, og når. Den andre faktoren er hvordan de ulike landene Norge handler med vil håndtere den høye gjelden de har tatt opp i forbindelse med pandemien.

Mye lest: Utviklingen i Norges handel med utlandet uroer politikere og industrien

Faktagrunnlag

TBU danner grunnlaget for tariffoppgjøret slik at partene ikke skal bruke tid under forhandlingene med å krangle om faktagrunnlaget.

I den norske modellen er prinsippet at det er konkurranseutsatt industri som skal sette normen for lønna slik at det forholdsvis høytlønte Norge ikke skal utkonkurreres.

Rapporten gir en oversikt over utviklingen i de senere årene i lønninger, inntekter, priser,

makroøkonomi og konkurranseevne. Utvalget kommer med flere og fyldigere rapporter etter hvert som daagrunnlaget for 2020 blir bedre.

Kommentar: «Sekstimers arbeidsdag vil gjøre vondt verre»

Overhenget

Lønnsoppgjøret i 2020 ble utsatt. Det har derfor vært stor usikkerhet til hvordan lønnsverhenget vil slå ut. Slik ser de foreløpige tallene for overhenget ut.

Det var ingen tall tilgjengelige fra kommunesektoren da den foreløpige rapporten ble publisert. Allerede i morgen, tirsdag 16. februar, kommer en ny og utvidet versjon av rapporten. Den blir også oppdatert i mars. Før den endelige rapporten er planlagt publisert i juni.