Postkontoret i Harstad har stor pågang, men må likevel stenge: – Det skjer alt for tidlig
Postkontorene er fortsatt en veldig synlig del av Posten Norge. Enn så lenge. I nord har mørketida senket seg og i mai 2022 er det slutt for Harstad Postkontor.
Inne på postkontoret i Bertheusgården i sentrum av Harstad er det både folksomt og travelt. Bak disken blir kundene ivaretatt av Rita Normann, Reidun Larsen og leder Anne Grethe Kildal.
De tre har mange år bak seg i gamet og håndterer spørsmålene fra kundene med lune smil, rutine og effektivitet.
Kundene er fornøyde og synes det er trist og lite rasjonelt at byen snart skal miste postkontoret sitt.
Mona Hol bruker kontoret jevnlig, og rister på hodet over beslutningen.
– Jeg synes det er helt forferdelig. Post i Butikk blir vel erstatningen, men det er langt fra det samme som et fullverdig postkontor. Posten er jo statlig eid, og i Norge burde vi ha råd til å sikre fullverdige posttjenester over hele landet, sier hun.
Trond Rogde stiller seg også uforstående til beslutningen om å legge ned postkontoret i Harstad og i byer over landet for øvrig.
– Jeg er skeptisk til dette. Post i Butikk er langt fra det samme. De ansatte på postkontorene har spesifikk kompetanse for å ivareta postsendinger. Dette er uforståelig, for selv om brevpostvolumet faller, øker jo andre postkategorier, sier Rogde.
25 postkontor skal vekk: Bare seks blir igjen i hele Norge
(Saken fortsetter under bildet)
De ansatte frykter konsekvensene for kundene. De på skråplanet, de svakeste, som ikke er digitale. Kundene reagerer også. Det bekrefter trioen bak skranken.
– Ja, det er de faste, voksne kundene som reagerer mest. Ikke de aller eldste, sier trioen.
– Trist og uforståelig
Innimellom kundene får vi en prat med de ansatte ved kontoret. De tre har alle lang fartstid i Posten, men berøres på litt ulikt vis av nedleggelsen. Alle sier det var tungt å få meldingen om at kontoret skal stenges.
– Det var en forferdelig beskjed å få. Det fremstår som veldig, veldig spesielt - byer over hele landet skal miste sine postkontor, og Oslo får beholde fem. Det reagerer vi på, sier Reidun Larsen som er yngst av de ansatte ved kontoret.
– Jeg berger meg akkurat med AFP-en, men føler det på samme måte som de andre. For aller helst vil jeg jobbe lengre, og jeg synes det er både trist og uforståelig at kontoret skal legges ned, sier Rita Normann.
Anne Grethe Kildal er leder ved postkontoret. Hun slår fast at de har en jevn strøm av kunder, og at det tross bortfall av bankavtalen burde vært grunnlag for videre drift.
Posten må oppbemanne: 600 vikarer og midlertidig ansatte skal redde jula
(Saken fortsetter under bildet)
– Et par år for tidlig
Nedleggelsen er ikke det eneste de ansatte stusser over. De synes det er altfor tidlig at banktjenester nå forsvinner ut av Postens tjenestespekter.
– Det er minst et par år for tidlig. Folk er ikke klare for dette, selv om koronapandemien har blitt en slags tvungen digitalisering, sier Rita Normann og Reidun Larsen.
De tre er enige om at omstilling kan være på sin plass, men mener det er viktig for vellykkede endringer at disse lar seg forklare og fremstår som fornuftige. Her synes ansatte ved kontoret i Harstad at det skurrer.
– For oss rimer det ikke. Det hadde vært grunnlag for å beholde kontoret her lengre, mener de Larsen, Normann og Kildal. Nå håper de arbeidsgiveren ivaretar dem på en god måte med tanke på videre arbeid.
Mye lest: Postbud Gøran vet ikke lenger når han er ferdig på jobb
Usikkerhet om veien videre
Tillitsvalgt Asle Ramfjord sier han har god tro på gode løsninger, både for de som ønsker å stå i arbeid videre, og for de som kan tenke seg å vurdere sluttavtale eller gavepensjon.
– AFP med gavepensjon er det mest brukte virkemiddelet i situasjoner som dette. Men det er to her som mangler ett år eller to på å ha rett til AFP på det tidspunktet kontoret skal stenges. Jeg er opptatt av at de skal bli godt behandlet, og signalet fra Posten Norge er at de overtallige skal ivaretas, sier Ramfjord.
Damene bak skranken ønsker avklaringer i god tid og slår fast at usikkerheten er noe av det verste ved prosesser som dette.
– Jeg håper det ikke ender med at vi tildeles nye jobber langt unna bostedet, for eksempel ved terminalen i Bjerkvik. Det er en kjøretur på cirka halvannen time hver vei. Det betyr mye tidsbruk, store merkostnader og ikke minst mye tid på ulykkesutsatte strekninger, sier Reidun Larsen - som synes usikkerheten rundt framtida er tung.
