Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Omstillingen i Posten merkes også i Vesterålen, øyriket nord for Lofoten. Vi tok turen opp før mørketiden festet grepet for alvor, for å høre hvordan omleggingen av postomdelingen oppleves for landpostbudene der.

Tungt år: Alle postansatte får 5000 kroner i «korona-bonus»

Stadige endringer

Regionen omfatter kommunene Bø, Øksnes, Hadsel, Sortland og Andøy, der de rundt 35.000 innbyggerne har god plass. Det betyr lange ruter for budene i regionen, deriblant Gøran Larsen som bor med familien sin i Sør-Andøy.

– Pakkeposten har eksplodert over hele landet. Det merkes jo, for alt av pakker må scannes, og det tar tid. Resultatet er at jeg aldri vet når jeg er ferdig på jobb. Det blir litt uforutsigbart når man skal legge planer med familien, sier Larsen mens han legger utstyret på plass i bilen.

Larsen har vært svært aktiv i konkurransesammenheng med de to fuglehundene sine. Men hobbyen der NM-deltakelse har blitt fast tradisjon, har han blitt tvunget til å nedprioritere. Nettopp grunnet uforutsigbare og lange arbeidsdager.

Tidligere startet han arbeidsdagen på Postens base i Sør-Andøy - som inntil nylig lå i nabobygda Bjørnskinn. Men i år varslet Posten at basene i Vesterålen skulle samles på Sortland.

Gøran Larsen rister lett på hodet og sier at arbeidsgiver etter hvert måtte revurdere kutt av basene i Andøy.

Saken fortsetter under bildet.

Landpostbud Gøran Larsen har fått tyngre og mer uforutsigbare dager etter omleggingen i Posten.

Alf Ragnar Olsen

– Ren logikk

– Man innså til slutt at det ville bli altfor lange avstander. Ren logikk, vil mange mene, sier Larsen - som vet hva han snakker om. Med en postrute på 200 kilometer i snitt tilbakelegger han rundt 48.000 kilometer i året bak rattet i den røde postbilen.

Til slutt gjorde arbeidsgiver retrett. De to basene i Andøy ble ikke flyttet til Sortland, istedet la man ned basen i Sør-Andøy, og samlet alt på Andenes. En endring som ga Gøran Larsen 40 minutters lengre kjøretur til jobb - hver vei.

– Jøss... 48.000 kilometer? Jeg har faktisk aldri gjort det regnestykket før, men totalen blir enda verre, for jeg har jo 82 kilometer kjøring til og fra jobb - hver dag. Da havner jeg vel fort på nær 60.000 kilometer i året. Jaja - godt man er glad i å kjøre bil, ler han i det vi svinger av hovedveien og inn på en skogsvei opp til Åsemarka.

Bak i bilen gir gordonsetterne Arox og Zar tegn til at de skjønner hvor turen går.

Posten må oppbemanne: 600 vikarer og midlertidig ansatte skal redde jula og Black Friday

Tøffe vintre

Larsen trives med friheten og selvstendigheten postbudjobben gir, men understreker også at langt fra alle arbeidsdagene er like trivelige.

Vinteren på Andøya kan være tøff. Her har både asfalten på veibanen og værradaren til Meteorologisk Institutt blitt revet opp og kastet avgårde. Orkankastene har sågar krevd menneskeliv i trafikken.

I snøfokk og stormkast kan postruta ta mange timer ekstra, og Larsen har opplevd en kraftig kollisjon der arbeidsbilen ble sendt i grøfta.

– Bilen ble kondemnert, men det gikk heldigvis bra med meg. Det var bare å komme seg ut på veien igjen, sier han.

Våpen fra 14-årsalderen

Interessen for jakt og friluftsliv kom tidlig for Gøran Larsen, som gir faren sin æren for det.

– Ja, jeg var heldig som fikk bli med på jakt så fort jeg klarte å gå lengre turer i marka, og fikk gå med våpen fra 14 årsalderen, så fort det var lovlig. Interessen for jakt har vært der hele tida, smiler Larsen - som også drev aktivt med skisport i en årrekke.

Fjellveien snirkler seg innover i marka. Det er ingen å se. Over oss skinner sola fra blå himmel. Så kommer vi fram, til et sted hvor terrenget åpner seg opp. Langstrakte myrer, fjell med innslag av skog. Havet skimtes i det fjerne.

– Nærheten til natur som dette er jo hovedårsaken til at man bor her oppe. Det finnes ikke noe bedre enn å komme seg ut i marka på dager som dette, sier Gøran Larsen og gløtter opp på den blå himmelen.

Hundene slippes ut og snuser lovende rundt i området. Arox forsvinner ut av syne et øyeblikk, og Larsen kaller på hunden mens han finner frem børsa. Et par ryper letter fra skogholtet, idet Arox kommer til syne

– Her er det fugl, ja. At hundene er så ivrige, er alltid et godt tegn, sier Gøran Larsen.

Så er alt klart, og turen går inn i marka. Akkurat nå er den lange arbeidsdagen glemt, og morgendagens arbeidsoppgaver føles behagelig langt unna.