– Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned? Nå ble jeg skikkelig trist. Jeg bruker kontoret her for å sende pakker for jobben omtrent daglig. Hva skal vi gjøre nå da? spør kunde Amalie Flostrand.

Bak henne ruver Olav Tryggvason på sin statue, og vi skimter så vidt den mektige Nidarosdomen før Flostrand er ute.

Om ganske få måneder slukkes lysene og døra stenges for godt ved Trondheim postkontor. Mon tro hvilke tanker de ansatte har om at det er kroken på døra i april 2021.

Les også: Posten legger ned 25 postkontor. Bare seks blir igjen i hele Norge

KJEMPETRIST: Amalie Flostrand synes det er uforståelig at byen mister postkontoret. – Det blir tomt, trist og tungvint når kontoret stenges, sier hun.

Nina Hanssen

Usikker fremtid

Det er i dag seks ansatte som jobber ved dette kontoret, etter en trinnvis bemanningsreduksjon gjennom naturlig avgang.

– Bare kom inn om du vil snakke med de ansatte, sier daglig leder Inger Olin Berge og viser vei inn til pauserommet.

Her møter vi verneombud Håkon Damstuen (59), postbud og koordinator Bård Sunderg (57) og tilkallingsvikar Ronja Mørch-Pedersen (23). Tonen er munter– tross alt.

I 2012 var det dobbelt så mange ansatte her, men flere har valgt å gå av med AFP pluss gavepensjon. De er aldri blitt erstattet. Verneombudet sier at gjennomsnittsalderen er ganske høy.

– Arbeidsmiljøet her har vært bra, og jeg synes omstillingene har gått greit så langt. Jeg er ikke overrasket over at vi ble overtallig, men at det kom så fort, overrasket meg. Det har liksom ikke gått opp for meg ennå at det skal stenges for godt, sier Damstuen mens han tygger på medbrakt matpakke.

Han har vært fast ansatte i Posten siden 1981, men har vekslet litt mellom å jobbe på postkontoret og Postens terminal på Tiller.

– Jeg har det siste året vært utlånt til å jobbe på kundepunkt og levere ut Ikea-varer og annet gods på Tiller. Jeg aner ikke hvor jeg skal jobbe etter april, men håper jeg kan fortsette der. Neste år har jeg jobbet 40 år i Posten, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

OPTIMIST: – Det ordner seg nok for oss ansatte, sier verneombud Håkon Damstuen om at Trondheim postkontor legges ned.

Nina Hanssen

– Da slår du meg med seks år, sier Sundberg - som ser tilbake på 34 år i Posten tjeneste.

Hvem beholder jobben?

Postbudet forklarer at Posten blir sortert på Østlandsterminalen på Lørenskog før den kommer til Trondheim, men at postkontoret i midtbyen lenge har vært budenes base.

– Neste år må vi finne et nytt plukk-opp-sted for oss. Kanskje blir det et lokale nede ved ubåtbunkerne, spekulerer den blide postmannen som er et kjent fjes i Trondheim.

De to kollegaene tenker at det vil nok ordne seg, men at det blir noen endringer, og de forstår at usikkerheten er slitsom for mange.

Saken fortsetter under bildet.

Postbud: Bård Sundberg har i 34 år vært postmann i Trondheim. Når byens postkontor legges ned, får det konsekvenser også for hans hverdag på jobb. – Vi har hatt base her, men vet bare at den blir flyttet til et foreløpig ukjent sted, sier han.

Nina Hanssen

For tilkallingsvikaren Ronja Mørch-Pedersen (23) er det enda større usikkerhet.

– Jeg valgte å fagorganisere meg allerede som 18-åring da jeg jobbet som barn- og ungdomsarbeider i kommunen. Det føles tryggere å være en del av et større fellesskap i en usikker jobbfremtid. Jeg håper selvsagt at jeg får fortsette å jobbe i Posten, men muligens må jeg ta lappen først, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

TILKALLINGSVIKAR: Ronja Mørch-Petersen trives med å jobbe med pakker i posten og håper hun får fortsette hvis hun tar lappen.

Nina Hanssen

Enn så lenge henter og leverer hun post og trives svært godt med det. Og stemningen er god også bak skrankene, fastslår verneombud Damstuen.

Det er stamkundene enig i.

– Det er alltid trivelig å komme hit. Jeg sender fortsatt mange brev, og det er jo så hyggelig å få brev og pakker i postkassen, sier en eldre kvinne som kjøper frimerker.

Også hun synes det er veldig trist at hennes faste postkontor skal legges ned. Her er det alltid voksne folk bak skranken som hun kan slå av en prat med.

Hun har aldri benyttet post i butikk tidligere og blir veldig usikker ved tanken på endringene som er varslet.

– Hvor skal jeg gå nå da? spør hun mens klokkene ringer i Nidarosdomen. Eller ringer klokkene for posten?