Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Alle forsto hvilken vei det bar i 2018, og det var lett å skjønne at antall postbud skulle reduseres betydelig.

Ja visst kunne hun vise til ansiennitet, men mange rundt henne hadde mye lengre fartstid.

Randi tenkte hun kunne havne «under streken» og bli overtallig, og at det var på tide å bytte beite, være proaktiv og finne seg ny jobb. Men hva skulle hun satse på?

– Jeg var såpass gammel at det kunne bli vanskelig å få ny jobb, men det ordnet seg heldigvis. Det ble et veldig vellykket skifte i arbeidslivet mitt. Jeg søkte og fikk plass på utdanning innenfor jernbanen, forteller hun.

Dermed begynte et aldri så lite eventyr for nordlendingen fra helgelandsregionen. For utdanninga foregikk i Oslo.

– Det var litt spesielt å sette seg på skolebenken i voksen alder. De fleste i klassen var betraktelig mye yngre enn meg, og vant til studielivet. Så jeg følte meg til tider urgammel. Jeg var kjempeglad da eksamen var bestått og jeg kunne dra nordover, for jeg ikke noe til storbyjente, sier hun.

Frem til da hadde Randi Knutli vært postbud i Mosjøen i 22 år.

– Tillitsvalgt var jeg også, og jeg trivdes godt. Men jeg følte meg utsatt da Posten startet den store omstillinga inn mot 2,5 dagers postdistribusjon, forteller Randi Knutli.

Kutt i Posten: Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år

Ikke mørkeredd

Opplæringa som trafikkstyrer gikk fint, og nå jobber hun for Bane Nor i Mosjøen-området.

Jobben medfører vakter på Drevvatn, Eiterstraum og Bjerka, og krever selvstendighet. Det er også en fordel å ikke være mørkeredd, spøker hun.

For når mørket senker seg kan uskyldige lyder på nattevaktene ved stasjonene langt utenfor allfarvei få fantasien i sving.

– Jeg er ikke mørkeredd, heldigvis, men det var en nattsvart kveld jeg ble hellig overbevist om at noen hadde tatt seg inn i yttergangen på stasjonen. Selv om jeg var trygg på at ytterdøra var låst. Jeg ringte en kollega for å varsle om en mulig situasjon, og så lista jeg meg ut – der jeg fort fant ut at det bare var rasling fra en ventil. Da lo vi begge to, sier hun.

Spørsmål og svar: Kan arbeidsgiver si meg opp uten å snakke med meg først?

Tjener mer enn før

Randi tok steget fra en statseid bedrift til en annen, og stortrives i Bane Nor.

Hun jobber turnus og synes jobben er både givende og godt betalt.

– Ting er på stell der, og jobben er både givende og godt betalt, og lønnsmessig er det betraktelig bedre enn i Posten. Da jeg ble syk, og trengte trening og fysioterapi, fikk jeg mulighet til trening i arbeidstida og beskjed om at de vil tilrettelegge for at jeg kan fortsette i jobben lengst mulig. Jeg føler meg veldig godt ivaretatt, og ser på Bane Nor som en seriøs arbeidsgiver smiler hun.

Knutli anbefaler andre i omstilling å undersøke mulighetene utenfor Posten – og ikke minst støtteordningene Posten kan bidra med til de som tar ny jobb utenfor Posten, eller som omskolerer seg for å kvalifisere til ny jobb.

– Ordningene er gode, så søk råd hos tillitsvalgte lokalt eller i kretsen, anbefaler hun.

Judith Olafsen føyer til at mulighetene er ulike fra sted til sted. Ikke alle kan flytte på seg

– Men det rådet kan være gull verdt for mange, og virkemiddelordningene er gode, sier hun.

Denne skaper debatt: SFO-ansatte blir utslitte av sin egen spisepause

Heller ikke jernbanen er skjermet fra omstillinger, og etter planen skulle Nordlandsbanen ha vært automatisert 1. november i fjor. Men digitaliseringsprosjektet er forsinket, og Randi Knutli bekymrer seg ikke over endringene som kan ventes. Trafikkstyrerne er lovet nye oppgaver i BaneNor når teknologien overtar.

Ole Palmstrøm