Betegnelse på forhandlinger der tariffavtalen sies opp, og det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen. Kalles også tariffoppgjør eller lønnsoppgjør.

I Norge har det de siste tiårene vært vanlig at tariffavtalene har to års varighet. I tillegg har tariffavtalene normalt en bestemmelse om at det midtveis i avtaleperioden skal forhandles om justering av lønningene. Det har gitt et mønster med hovedoppgjør (både lønnsjustering og endringer av øvrige bestemmelser) annethvert år (2022, 2024 og 2026) og mellomoppgjør (bare lønnsjusteringer) i årene mellom hovedoppgjørene (2023, 2025 og 2027).. Hovedoppgjørene foregår i partallår.

For tariffoppgjør gjelder strenge regler for oppsigelse av tariffavtaler. Dette er nedfelt i arbeidstvistloven for privat sektor, kommunesektoren og Spekter-området og tjenestetvistloven for statlig sektor.

Oppsigelse må skje før forhandlinger kan starte. Hvis partene ikke kommer til enighet, det blir brudd i forhandlingene, blir det tvungen mekling. Hvis partene heller ikke blir enige der blir det konflikt, enten streik eller lockout.