NTB

Den ferske ledelsen i Samferdselsdepartementets nye jernbaneforetak forteller om flere omfattende forbedringer av Norges jernbaneinfrastruktur og hvordan den skal forvaltes.

Ett av prosjektene er arbeidet med å erstatte det gamle lyssignalanlegget med et flunkende nytt digitalt anlegg, som skal gjøre ordet «signalfeil» til historie.

Det omfattende ERTMS-prosjektet, ventes å ha en totalkostnad nærmere 25 milliarder kroner.

– Det skal ikke lengre finnes lyssignaler langs jernbanen som feiler. Isteden skal lokføreren få oversikt over hvor langt og hvor fort han kan kjøre på en dataskjerm i toget, sier Bane NORs ferske konserndirektør for IKT og Digitalisering, Sverre Kjenne.

Bane NOR erstatter sammen med Jernbanedirektoratet det som tidligere var Jernbaneverket fra 1. januar 2017 og får med seg NSBs eiendomsselskap ROM eiendom.

• Tillitsvalgte mister innflytelse i Bane NOR

Gjennom det Bane NOR har døpt «jernbanens digitale revolusjon» lover de reisende og godsnæringen flere og mer punktlige tog, bedre og tilpasset trafikkinformasjon samt en bedre opplevelse av det å reise på skinner.

Før den tid, kan imidlertid togreisende vente seg forsinkelser.

– Det blir naivt å tro at det ikke blir forsinkelser. Dette er en veldig stor jobb, siden veldig mye forfaller samtidig. Vi skal forsøke å bygge parallelt med at togene går, men noen steder, for eksempel ved Oslo S, blir det en kompleks jobb, sier Kjenne til NTB.

Ifølge konsernsjef Gorm Frimannslund budsjettmessig langsiktighet viktig for at det nye foretaket kan planlegge storslåtte prosjekter.

– Vi har fått budsjettgarantier på fire år fra statsråden, sier han, og tar for gitt at også den neste regjeringen kommer til å videreføre dette.

Det nye selskapet blir også strengere overvåket av staten, som står som eier. Blant annet kan det straffes økonomisk når det ikke fungerer som det skal, og selskapet blir selv juridisk ansvarlig for eventuelle regelbrudd.

• Høyre og Frp rekker ikke togprivatiseringen før valget

– Vi får nå en bunnlinje å forholde oss til. Når vi må stoppe tog, koster det penger. Det blir stilt strengere krav til oss, sier han.

Bjørn A. Grimstad

Det nye anlegget er en felles europeisk standard og skal gradvis innføres fram mot 2030. Alle 550 tog som kjører på norske skinner må bygges om.

Dette skal togselskapene selv betale halvparten av, og det er fortsatt uklart hvilke togselskaper som kommer til å kjøre på togstrekningene som etter hvert skal konkurranseutsettes.

Hvorvidt dette vil føre til økte billettpriser, vet ikke Bane NOR noe om ennå.

– Det blir en ny kostnadsstruktur som togselskapene må forholde seg til. Men vi kommer ikke i gang med dette før om lenge, sier Frimannslund.

Bane NOR blir ny eier, forvalter og byggherre av norsk jernbaneinfrastruktur, og får også en omfattende eiendomsportefølje. Eventuelle eiendomssalg skal ikke gi selskapet overskudd, men skal benyttes på å bedre jernbanenettverket.

Selskapet vil få ansvaret for både drift og trafikkstyring av norsk jernbane og blir i tillegg en av landets største aktører innen eiendom og bygg.

• Jernbanereformen koster skattebetalerne over 500 millioner kroner

• 250 NSB-ansatte jobber med jernbanereformen