Merete Holtan Garte

merete.holtan@lomedia.no

I mai kom den tunge beskjeden om Steinar Rindhølen hadde omkommet i en ulykke med en minigraver. Rindhølen hadde ansvar for en av de største overenskomstene i forbundet, anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, og etterlatte seg en ledig stilling som forbundssekretær.

I dag, på et landsstyremøte i forbundet, ble Frode Engen valgt som hans erstatter. Avgjørelsen var enstemmig.

– At det var enstemmig, kom i grunnen som en overraskelse. Men det må vel bety at jeg har gjort noe riktig? var Frode Engens første respons da vi ringte ham rett etter landsstyremøtet.

– Nå har jeg puls på 300 og det er mye som svirrer i hodet. Dette er jo noe jeg har tenkt på lenge – at det kunne være morsomt å jobbe for en bransje jeg brenner for. Nå får jeg muligheten, og må bare ta den.

45-åringen begynner i jobben så raskt han kan få avviklet arbeidsforholdet sitt hos maskinentreprenøren Magne Sveen AS.

– Jo fortere, dess bedre. Jeg har allerede hjulpet litt til der det trengs sentralt, og ser jo at det er et behov for å komme raskt i gang. Det er mye som har stått på hold når det gjelder maskinoverenskomsten. Nå går jeg «all in» – det er veldig spennende.

Det startet på Raufoss

For å forstå Frode Engens engasjement for anleggsbransjen, skal vi gå tilbake til Raufoss i Vestre Toten på 80- og 90-tallet, et sted hvor fagforeninger og tillitsvalgte sto sterkt. Det samme gjorde Arbeiderpartiet. De mange ansatte i industrien, på Raufoss Ammunisjonsfabrikker og i Hydro Aluminium, ville ha folkevalgte som talte deres sak.

I dette miljøet vokste Frode Engen opp. Han så at moren Mayliss tok seg jobb i industrien da både han og den yngre broren hadde begynt i barnehagen. Han så at faren Olav, bedriftseieren og arbeiderpartipolitikeren med fylkestingsplass, satte folk i arbeid gjennom sitt eget anleggs- og transportfirma. Frode kikket med store øyne på brøytebilene, på tømmerbilene og på lastebilene, og fikk tidlig sin favoritt.

Han ville bli lastebilsjåfør, og han ville ta over farens firma.

Mye lest: Robert måtte kjempe mot ledelsen: – Respekten for en tillitsvalgt er ikke som før

Mange verv bak seg

Sånn skulle det ikke gå, og det er en historie den voksne Frode Engen kan fortelle med et overblikk. De siste fem-seks årene har han vært tungt inne i fagforeningsarbeid, med en hel rekke verv i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han har sittet i forbundsstyret, i tariffrådet og i bransjerådet for maskin, i LOs representantskap og som leder for Arbeidsmandsforbundets avdeling 5 Innlandet.

Han sitter også i Vestre Totens kommunestyre for Arbeiderpartiet, og er leder for planutvalget.

Den betalte jobben hans, i hundre prosent stilling, har inntil nå vært som maskinfører i Magne Sveen AS, et lokalt firma med omtrent 30 ansatte. Da Arbeidsmanden spurte ham om et portrettintervju noen måneder før valget av ny forbundssekretær skulle gjøres, var han travel i gravemaskinen, men såpass til ja-menneske at han ga tommel opp på rappen.

Gimmick i graveren

«Det er bare å ringe» skrev han på en sms da vi spurte om vi kunne snakkes allerede samme dag. En time senere fikk vi ham på tråden – med en jevn dur i lydbildet.

– Jeg sitter i gravemaskinen og graver grøfter til nye høyspentkabler på Jevnaker, forklarte han, med ansats til rop i stemmen. Maskinen var en «liten» sekstonner, og det var ikke første gangen at lederen for avdeling 5 slo to fluer i en smekk.

– Det er nesten blitt en gimmick for meg dette. Når du har verv på fritida, hender det stadig at det faller sammen med møter på dagtid, og det må være rom for at vi kan kombinere. Her om dagen fulgte jeg et møte i samarbeidsutvalget mens jeg gravde, sa han, og presiserte at han alltid bruker handsfree i slike tilfeller, og at han og maskinen stort sett jobber der det ikke er trafikk.

Mye delt: 76 anleggsarbeiderne har ikke fått lønn eller feriepenger: – Hele saken er dypt tragisk

Hoppe som Boklöv

Som gutt syntes Frode Engen at skolens teori var bånn i bøtta, han trivdes best med praktiske fag og idrett. På Raufoss var det det sånn at du enten spilte fotball eller hoppet på ski, og Frode gjorde det siste. Han fløy ned bakker på 90 meter og ble kretsmester en gang i siste del av åttitallet, men la skiene vekk et par år før russetida.

Den svenske hopperen Jan Boklöv fikk ta deler av skylda. Boklöv introduserte V-stilen i verdenscupen i 1986, og hopperne i Vestre Toten følte de måtte ta utfordringa og sprike med skiene.

– Det ble en del knall og fall, og det gjorde at mange ga seg.

– Var det den egentlige grunnen til at du sluttet?

– Nei, det var vel mer at det var andre ting som begynte å ta mer av tida mi, sier han og ler.

– Som festing og kvinnfolk.

Studiene strandet i skolereformen

Etter obligatoriske ni år på skolen startet han på utdanning som lastebilmekaniker, men ble rammet av den såkalte Reform-94. Regjeringens endringer i skolestrukturen gjorde at han ikke fikk læreplass, og studiene strandet. Isteden tok han det han kaller en «nødjobb» i Industriparken på Raufoss som produksjonsarbeider.

Da det ble nedskjæringer i Industriparken, røk også nødjobben, og Frode ringte faren og spurte om han visste om noen som trengte folk i området. Han var 20 år og uerfaren, og tenkte nok at det var for tidlig å begynne i transporten hos Olav Engen selv.

Isteden fikk han jobb hos Magne Sveen AS, tok fagbrev som maskinfører og trivdes så godt at han i år har kunnet feire 25-årsjubileum i bedriften.

Debatt: «Når anbud blir et samfunnsproblem»

– De små har ingen sjanse

Underveis brast drømmen om å kjøre lastebil og ta over farens firma. På slutten av nittitallet erfarte nemlig Olav Engen at rammene ikke var til stede for å drive et lite transportfirma i Norge, og la geskjeften ned.

Frode var 23 år den gangen, og i dag forstår han beslutningen godt. Han har med egne øyne sett hvordan små anleggsbedrifter sliter i kampen om anbudene med de store selskapene. Stadig flere av disse er utenlandske, og mange betaler arbeiderne sine dårlig.

Som fagforeningsmann snakker han ofte om dette temaet. Da kan han trekke fram det statlige selskapet Nye Veier, som fra 2016 overtok utbygging og drift av en del motorveier fra Statens vegvesen.

– Jeg er opptatt av seriøsitet i arbeidslivet. Og sånn som regjeringa gjør det nå, for eksempel gjennom Nye Veier, så er kontraktene så store at det bare er utenlandske selskaper – eller tre-fire store, norske – som har muligheter til å få dem.

Han snakker for bransjen og kollegaer, han snakker for Magne Sveen AS og han snakker for faren.

– De små har ingen sjanse. Vi blir fullstendig satt på sidelinja.

– Da våkna jeg

Det er nesten sju år siden maskinføreren lot seg friste til å ta verv i Arbeidsmandsforbundet. Inspirasjonskilden og pådriveren var han som den gangen var distriktssekretær i avdeling 5, Jonny Olafsen. I dag jobber Olafsen som organisasjonsleder sentralt i forbundet.

– Han skapte et veldig engasjement. Så fikk jeg spørsmål om å sitte i tariffrådet for maskin i forbundet, og da våkna jeg. Jeg synes det var veldig spennende å sitte i forhandlinger, forteller Frode.

Han og kona Nina har sønnen Tobias sammen. Tobias er 18 år og bor fremdeles hjemme, mens bonusbarna Veronika og Joakim på 28 og 34 har flyttet ut. Det var da nummer to i søskenrekka forlot hjemmet at far i huset lot vervene ramle på, og de tre siste årene har han vært leder for avdeling 5.

Å jobbe frivillig var likevel ikke noe nytt for ham. Frode har vært politisk aktiv i hele sitt voksne liv, og han gikk «all in» i Vestre Toten Håndball da Tobias spilte der. Maskinføreren var med i styre og stell, og var hjelpetrener.

– Da jeg selv hoppet på ski, stilte foreldrene mine opp 150 prosent. Og du vil jo gjøre det samme dine egne unger, forklarer han.

Denne skaper debatt: Alle vil styrke norske fagarbeidere – men ingen er enige om hvordan

(Saken fortsetter under bildet)

– Det er mye som har stått på hold når det gjelder maskinoverenskomsten. Nå går jeg «all in» – det er veldig spennende, sier Frode Engen.

Espen Amundrud Solhaug

Tent på campingliv

Det har hendt at 45-åringen har måttet minne seg selv på at han har noen «der heme», så mye tid som han har brukt på å jobbe for fellesskap og rettferdighet der ute.

– Kona sitter nok en del alene. Og når jeg først er hjemme på kveldene, blir det mye tid foran pc-en, sa Frode da vi intervjuet ham før forbundssekretærvalget.

Skal Nina få ektemannens fulle oppmerksomhet, er det best å legge ut på landeveien med campingvogn. Vogna er en Fendt Caravan på seks og halv meter, en eldre modell i hvitt, blått og grått, men inneholder alt de to behøver, fra koketopp og do og dusj til dobbeltseng. Ferieturene kan gå til Sverige utenom koronatid, eller til Sørlandet, mens Valdres er blitt en favoritt på helgeturer.

Frode elsker å fyre opp grillen og lage mat til mange, og han er en langbader – så lenge temperaturen har passert 18 grader.

Det er omtrent fem år siden Frode og kona fant ut at camping var både billigere og hyggeligere enn Syden.

– Jeg er tent på campinglivet. Når vi drar på tur, får jeg virkelig kobla av, sier han.

– Da legger du igjen pc og fagforengsarbeidet hjemme?

– Jeg legger igjen pc-en, ja. Da er det bare telefonen igjen. Jeg er nok en type som alltid er tilgjengelig.

Greit å vite: Skal flere få ekstrapensjonen AFP? Les hva partiene på Stortinget mener

Stadig mer skjerm

Han har i de siste årene slitt med prolapser i ryggen, og har fått gjøre andre oppgaver i tillegg til gravemaskinkjøringen i Magne Sveen.

– Jeg er en altmuligmann, og gjør det jeg får beskjed om, sa han da Arbeidsmanden intervjuet ham noen måneder før valget av ny forbundssekretær.

Det kunne være å vikariere som lastebilkjører, men også å gjøre såkalte innmålinger, det vil si å finne kartkoordinatene til en kabel eller noe annet for oppdragsgiver. Frode kunne også få oppgaven med følge opp og bestille deler og utstyr som trengs på anleggene – praktikeren og idrettsgutten er i det hele tatt blitt mer tålmodig med papir- og pc-arbeid med tida.

– Det så jeg helt ikke for meg for ti år siden! Men jeg tror at den praktiske erfaringa mi kommer til nytte også i den teoretiske biten, og at erfaringa gir meg en styrke som tillitsvalgt: Folk hører at jeg kan det jeg prater om, sa Frode, og forklarte at han var på vei ut av graveren for å gjøre en måling.

– Det beste er likevel å være ute. Når jeg står i solskinnet og jobber og svetter – det er da jeg kjenner at jeg lever.

Fått med deg denne? Alf Åge får endelig full yrkesskadeerstatning – 19 år etter arbeidsulykken

– Håper å kunne gjøre en forskjell

I dag ble det altså klart at maskinføreren, avdelingslederen og altmuligmannen blir forbundssekretær, og at det blir langt mindre jobbing ute enn før.

– Det blir en helt annen hverdag – det gjør jo det, men jeg kommer til å ha enda tettere kontakt med tillitsvalgte, og håper å få mulighet til å farte litt rundt og møte personer som er like engasjerte på vegne av maskinoverenskomsten som meg.

– Nå får du kanskje også yte politisk press for å gjøre livet enklere for små bedrifter som den faren din la ned?

– Helt klart. Jeg kommer enda et steg nærmere det fagligpolitiske miljøet, og håper å kunne gjøre en forskjell.