Debatt
«Når anbud blir et samfunnsproblem»
Bruk stemmeretten din til å gjøre en forskjell for deg selv og de rundt deg, skriver Knut-Johannes Berg.
Sissel M. Rasmussen
Tenk deg at du sitter på bussen eller i bilen på vei til jobb. Det første snøfallet kom i natt og trafikken står bom stille. Brøytemannskapet kom ut for sent og det virker ikke som om de har begrep om brøyting. Hvorfor kan de ikke bare gjøre som i fjor?
Vel sannsynligheten er stor at de ikke gjorde det i fjor. Det sannsynlig at dette er nytt mannskap av året, med nyinnkjøpt utstyr, men uten erfaring. De har nemlig vært på anbud, og de som brøytet i fjor har nå erfaringen til å prise jobben riktig. Derfor har de nå blitt for dyre, og et nytt selskap uten denne kompetansen har fått oppdraget.
Anbud er i prinsippet ikke en dårlig ide. Det sikrer at du som kunde kan sammenligne forskjellige leverandører, og få et tilbud skreddersydd til ditt behov.
Problemet oppstår når normale driftsoppgaver skal på anbud. Med normale driftsoppgaver mener jeg oppgaver som alltid må gjøres, som for eksempel renhold, vaktmester, veivedlikehold, brøyting, renovasjon, sikkerhetstjenester, varetransport og kollektivtransport. Grovt regnet gjelder dette ca. en tredjedel av det norske arbeidslivet.
Debatt: «Jeg har vært LO-medlem siden jeg var 15. Hvert år øker skammen», skriver Emma
Det er åpenbart at det er nødvendig med en form for anbud for nye tjenester og oppdrag. Vi snakker jo om å lage en skreddersydd pakke til ditt behov. Så langt er alt greit. Når vi så hiver det samme oppdraget ut på nytt anbud etter et år eller to, starter problemet. Vi setter en sluttdato på noe vi ikke kan klare oss uten, for så å innhente nye tilbud på det samme arbeidet.
Brøytefirmaet i begynnelsen kjenner nå kostnaden med oppdraget. De kan ikke gjøre dette til en lavere pris på samme måte. Hvis de skal senke prisen betyr det mindre utstyr, færre ansatte og dårligere kvalitet. Det betyr lengre arbeidsdager på de ansatte, høyere sykefravær, mer vedlikehold og reparasjoner på utstyr. Neste anbud taper de fordi det som var prisen i fjor er blitt for dyrt i år.
Nå har gjort vi det for dyrt å ha egne ansatte. Hva gjør vi nå? Jo vi tyr til innleie og underleverandører for å flytte kostnader bort fra oss selv. Nå har vi begynt å ha anbud på underleveranser til anbudet. Skjønner du hvor jeg er på vei?
Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep. Nå tar vi konsekvensen av det», skriver Aril Håvik
Tenk det nå at det er du som sitter i brøytebilen. Du er fersk og har ikke erfaringen til å holde veien åpen. Du jobber 10, 12, 14-timers skift for å ta unna snøen som bare fortsetter å lave ned. Håpet om en lønnsøkning kan du skyte en hvit pil etter for det finnes det ikke økonomi til. Stillingsvernet som du har lovfestet kan du også skyte en hvit pil etter, for du skal på anbud om et år. Taper vi anbudet står du uten jobb. Du kan sikkert få jobb hos konkurrenten som vant oppdraget, men da til en lavere lønn og lengre arbeidsdager, for de har jo tross alt levert på den nye prisen.
Nå skjønner du hva jeg snakker om. Det er alltid, uten unntak, de svakeste som bærer kostnaden for den pressede prisen. Det er sjåføren i brøytebilen, renholderen som vasker kontoret ditt, vekteren på flyplassen, bussjåføren, transportøren som kjører varer i Norge for 25 kr timen fordi det var fri frakt på bestillingen din.
Debatt: «Tre gode grunner til å stemme Rødt», skriver tidligere Ap-velger
Det finnes en kur. Anbudsregimet må reguleres på en bedre måte. Vi må stramme inn reglene for innleie. Reglene for virksomhetsoverdragelse må styrkes til å gjelde alle typer virksomheter, og muligheten til å reservere seg mot tariffavtalene når man overtar en tariffbedrift må fjernes. Bare slik kan vi unngå at anbud blir en mekanisme som utelukkende legger press på lønns og arbeidsvilkår.
Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer mange av disse gruppene og har fått venstresiden i politikken med på å gjøre noe med dette, men for at det skal skje trenger vi et nytt stortingsflertall. Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene.
Bruk stemmeretten din til å gjøre en forskjell for deg selv og de rundt deg.