Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

– Her har Condotte bare stukket fra regninga, sier distriktssekretær Eirik W. Næss.

Da Bane Nor hevet kontrakten med det italienske entreprenørselskapet Condotte på Follobanen i januar 2018, ble arbeidet stoppet umiddelbart og anleggsarbeiderne sto brått uten lønn. Nå har forliksrådet dømt selskapet til å betale 76 anleggsarbeidere i Arbeidsmandsforbundet totalt 9,3 millioner kroner i utestående lønn og feriepenger. Det har de ikke gjort.

– Hele saken er dypt tragisk for mange av våre medlemmer. En ting er at lønn og feriepenger ikke har vært utbetalt. Men Nav i Italia har ikke fått det de trenger av dokumentasjon fra Condotte, så de som ikke har funnet seg ny jobb har heller ikke fått arbeidsledighetstrygd, forteller Eirik W. Næss, distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund avdeling 2 Oslo/Akershus.

Han synes det er fælt at saken har tatt så lang tid.

– Det har fått store konsekvenser for mange av medlemmene våre personlig. Det er utrolig mange skjebner. Jeg får fortsatt 10 -15 meldinger hver dag av de italienske medlemmene våre. Det er tøft. Medlemmene forteller meg at de har brukt opp oppsparte midler som var tenkt til familie og pensjon, og flere har måttet låne penger for å klare seg.

2018: Bane Nor hever avtaler med konkurstruet selskap – viderefører Follobaneprosjektet selv

Italiensk byråkrati

At det har tatt så lang tid å få saken opp i forliksrådet, skyldes blant annet at en forliks-klage skal forkynnes for skyldnerne, det vil si Condotte.

At skyldnerne er et italiensk selskap, bød på problemer.

– Vi slet veldig med dette. Vi sendte klagen gang på gang, men det var ingen i Italia som kunne bekrefte at den var kommet fram. Til slutt måtte forkynnelsen ut i et lysningsblad. Da fikk vi regnet klagen som forkynt, og forliksrådet innkalte partene.

Men Condotte møtte ikke opp. Når en motpart ikke møter i forliksrådet og ikke har gyldig grunn, kan forliksrådet gi en fraværsdom, noe som skjedde i denne saken.

Condotte ble dømt til å betale det Arbeidsmandsforbundet krevde. Totalt sett ble bedriften dømt til å betale anleggsarbeiderne 9,3 millioner kroner i tapt lønn og feriepenger. Dommen ble forkynt i mai, og Condotte hadde to ukers frist til å betale kravene. Det har bedriften ikke gjort.

Regelen er at når den som er dømt av forliksrådet ikke betaler innen fristen, kan den som har krav på betaling få hjelp av namsmannen til å drive inn kravet. Ifølge Næss er det håpløst når selskapet ikke er norsk.

– Det er så å si umulig å drive inn disse pengene fra Italia, slår han fast.

Undersøkelse: Flertallet av oss mener at jernbanen blir dårligere med konkurranse

Italia godkjente ikke konkursen

I august 2018 begjærte Condotte seg selv konkurs i Italia. Men reglene for å kunne slå seg konkurs er annerledes i Italia enn i Norge. Det må godkjennes av styresmaktene. I Italia valgte styresmaktene heller å gå inn med en lånegaranti på 190 millioner euro, noe som ble godkjent av Europakommisjonen i desember 2018.

Dersom Condotte hadde gått konkurs, kunne anleggsarbeiderne på Follobaneprosjektet ha søkt om å få utbetalt lønn og feriepenger fra lønnsgarantifondet i Norge allerede i 2018.

Nå håper Næss at lønnsgarantifondet likevel vil utbetale det anleggsarbeiderne har til gode.

– Vi sendte inn krav til fondet innen fristen. Nå håper vi at lønnsgarantifondet, med utgangspunkt i dommen fra forliksrådet, vil betale medlemmene våre, sier han.

Selv om han ideelt sett mener det er feil at den norske stat skal betale det Condotte skylder arbeiderne sine.

– Vi mener at det er Condotte som skal betale det de skylder. Men det ser ut som om det er umulig å få til. Her har Condotte bare stukket fra regningen, slår han fast.

Næss mener det viser at det er veldig liten risiko for utenlandske selskap å gjøre forretninger i Norge.

– Vi kan ikke slå den norske delen av selskapet konkurs hvis de har opprettet det som et NUF. Vi måtte ha slått det italienske moderselskapet konkurs. Og det skjer ikke, bare fordi vi har et lønnskrav for 100 stykker.

Veidekke: Over halvparten av alle storkontrakter går til utenlandske entreprenører

Ingen lønnsforpliktelser i kontraktene

Klok av skade mener Næss at for å unngå å komme i en lignende situasjon i framtida, er det kontraktene som byggherre har med entreprenørene som er veien å gå.

– Man må se på hvilke forpliktelser og krav som settes i kontraktene, slår han fast.

I kontrakten Bane Nor hadde med Condotte, var det ingen forpliktelser for Condotte å betale ut lønn og feriepenger ved opphevelse av kontrakten.

– Vi har spilt inn til Bane Nor at det i kontraktsklausulene må ligge at garantisummen også dekker ubetalt lønn og feriepenger. Vi har mottatt signaler fra Bane Nor om at dette blir tatt inn i nye kontrakter. Det er i så fall veldig bra! Jeg tror at mange har lært mye av Condotte-saken, avslutter han.

Ikke med i nye kontrakter

Bane Nor skriver i en e-post til Arbeidsmanden at det ikke er vanlig, og forekommer så vidt de vet ikke, at byggherrer kjøper garantier for å dekke lønnskrav fra entreprenørers ansatte i tilfelle entreprenørene går konkurs.

– Dermed var dette ikke med i Bane Nors avtale med Condotte og det er ikke tatt inn i nye Bane Nor-kontrakter.

Bane Nor skriver at garantiene først og fremst skal sikre byggherre mot forsinkelser, feil og mangler ved leveransen.

– Vi synes det er beklagelig at det fortsatt er ubetalte krav etter Condottes arbeid for Bane Nor, og forstår at det kan være komplisert for tidligere ansatte å forholde seg til en administrasjon i Italia, der Condotte ble satt under konkursbeskyttelse. Her i Norge har vi det som heter statens lønnsgarantiordning som kan utløses ved konkurs og det blir viktig å få profesjonelle råd om hvordan man utløser krav under den norske ordningen.

Bakgrunn (sak fra 2016): Follobanen skulle redde sysselsettingen, men de store kontraktene gikk til utenlandske entreprenører