Eline Lønnå

eline@lomedia.no

En fire uker lang streik ble gjennomført våren 2016, etter tiår med oppdemmet frustrasjon i lavlønnsbransjen uteliv/hotell og restaurant. Streiken endte med seier til de organiserte, og tariffavtalen ble endret.

Fra nå av skulle det gjennomføres reelle lokale lønnsforhandlinger, og det ble slått fast at ansatte skal lønnes mer enn minstelønnsatsene.

Men hva betyr ordet skal? At det er tariffbrudd om noen lønnes kun på minstelønnssatsene? Eller betyr det at det skal kunne lønnes mer, eller at ansatte bør tjene mer dersom bedriften går godt? Dette er noe av det dommerne i arbeidsretten nå skal ta stilling til.

Oversikt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Etterlengtet sak i bransjen

Det er Fellesforbundet og NHO Reiseliv som står mot hverandre i arbeidsretten denne uka, i en sak som skal gi svaret på om det som har skjedd etter streiken i 2016 er et brudd med tariffavtalen, den såkalte Riksavtalen.

Les her: LO saksøker NHO for manglande lokale lønnstillegg i hotell og restaurant

På rettssakens første dag var det LOs advokater som fikk taletid. De to dro linjene helt tilbake til 1960-tallet, og beskrev hvordan tariffavtalen for hotell og restaurant har vært praktisert som en normallønnsavtale. Det betyr at alle tillegg kommer i det sentrale lønnsoppgjøret, og ikke som følge av lokale forhandlinger. I det ene lønnsoppgjøret etter det andre opplevde dermed ansatte i bransjen å kun få sentrale tillegg.

Over tid har utelivet og hotell og restaurant blitt en av Norges desiderte lavlønnsbransjer. Sjekk snittlønna i ulike jobber her.

Striden i arbeidsretten er derfor ikke av nyere dato. Det store veiskillet kom i 2016, da en streik førte til at tariffavtalen ble mye tydeligere på hvordan lønna skal fastsettes i bransjen.

Som en del av enigheten etter streiken, fikk bedriftene rett til å avvikle ordningen med prosentlønn (der lønna er en prosentandel av omsetningen) som fortsatt ble praktisert på endel bedrifter. Til gjengjeld ble alt lagt til rette for lokal lønnsutvikling og at tariffavtalen skulle bli en reell minstelønnsavtale med individuelle tillegg.

Åtte fakta om Forskjells-Norge: Over 500.000 i Norge lever nå under fattigdomsgrensa. Samtidig er antallet milliardærer mer enn doblet

Neglisjert avtalen

Men det skjedde ikke, ifølge LO-advokat Håkon Angell.

– Arbeidsgiversiden har gjennomgående neglisjert resultatet av oppgjøret i 2016. Det har ført til en utbredt frustrasjon blant ansatte og i Fellesforbundet, sa Angell.

TARIFFSTRID: Ansatte i reiselivet streiket seg til retten til lokale forhandlinger, men arbeidsgiverne fortsetter som om ingenting en endret. Dette er tarifftridig. Det var budskapet fra LO-advokat Håkon Angell i arbeidsretten mandag.

Erlend Angelo

Nulloppgjør eller svært beskjedne oppgjør lokalt festet seg som normalen gjennom lønnsoppgjørene i 2017, 2018 og 2019. I praksis var det lite som endret seg i lønnsfastsettelsen, selv om tariffavtalen var forandret.

Samtidig var det enighet om at norsk økonomi var i en moderat konjunkturoppgang og antallet hotellovernattinger satte rekorder år for år.

Les mer om dette her: Utbyttefest for hotellkongane, nulloppgjør for tilsette

– Klart tariffbrudd

De to selskapene Service Select Partner og Compass Group (tidligere Eurest) er saksøkt sammen med NHO og NHO Reiseliv. LO brukte dem som eksempler på at arbeidsgiversiden konsekvent bryter tariffavtalen, og har gjort det siden 2016.

I SSP går 69 prosent på minstelønn, mens tilsvarende tall i Compass Group er 42 prosent. Begge hadde gode og forutsigbare økonomiske utsikter.

– Klart tariffbrudd, konstaterte LO.

Denne skaper debatt: Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt

En koordinert kampanje fra NHO, mener LO

I stevningen hevder LO at tariffbruddene ikke har kommet tilfeldig ute på bedriftene. Tvert imot har NHO og NHO Reiseliv aktivt medvirket til tariffbruddene.

– Bransjen samlet nektet å innrette seg etter den nye avtalen, var budskapet fra LO-advokat Lornts Nagelhus.

Han viste til gjentatte uttalelser fra NHO Reiseliv om at "alt ble brukt opp" i de sentrale oppgjørene og at det derfor ikke var noen penger igjen å forhandle om lokalt.

– Det framstår som en koordinert kampanje fra NHO Reiseliv sin side at det ikke ble reelle lokale lønnsforhandlinger, sa Nagelhus.