Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Valgkampen er i full gang og forskjellene mellom folk i samfunnet vårt er en av de viktigste sakene.

FriFagbevegelse presenterer under fakta om Forskjells-Norge. Hovedkilden i saken er Statistisk sentralbyrå.

1.

Milliardærene i Norge blir stadig flere. Det var 21 flere milliardærer i Norge i 2020 enn i 2019, ifølge magasinet Kapitals telling. De følger nøye med på det de kaller milliardærklubben og lager hvert år en liste over landets 400 rikeste mennesker.

Ser vi på utviklingen av antallet norske milliardærer de siste ti åra, har det økt med hele 230 personer, ifølge Kapital.

I 2011 var milliardærenes samlede formue på 527 milliarder kroner. I 2020 var den samlede formuen 1401 milliarder. Kapital beregner formuene til landets rikeste basert på sine anslag av markedsverdien av det de eier, noe som gir langt høyere formuer enn det skattelistene gjør.

Mye delt: Hva er vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

2.

Visste du at over 100.000 flere nordmenn lever under fattigdomsgrensa nå enn for ti år siden?

Andelen som levde under fattigdomsgrensa i treårsperioden 2011-2013, var 8,6 prosent av alle nordmenn. Altså levde over 402.000 mennesker i fattigdom i denne treårsperioden.

For 2017-2019 var andelen som levde under fattigdomsgrensa økt til 10,1 prosent, eller over 504.000 mennesker.

Denne skaper debatt: Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt

3.

Hvor lite penger har du i inntekt dersom man regnes som fattig i Norge? Bor du alene og har inntekt på under 237.600 kroner i året etter skatt, da regnes du som fattig i Norge. Tjener du langt over dette, er det kanskje vanskelig å forstå, eller du har ingen anelse hva det innebærer.

Vi kan sammenligne dette med en «vanlig», midt på treet-lønn for en person som bor alene: Det beløpet er 311.000 kroner i året etter skatt, altså over 73.000 kroner mer.

Her er en oversikt som viser hvor små årsinntektene er til flere grupper som lever under fattigdomsgrensa, etter skatt:

Enslig forsørger med ett barn: 308.800 kroner

Enslig forsørger med to barn: 380.100 kroner

Enslig forsørger med tre barn: 451.400 kroner

Par uten barn: 356.400 kroner

Par med ett barn: 427.600 kroner

Forskjellen mellom de med lavest lønn og de med en vanlig lønn er enda større for par som ikke har barn. Medianinntekten, altså midt på treet-lønna, til et par uten barn er 449.800 kroner etter skatt, ifølge SSB.

For par uten barn som lever under fattigdomsgrensa, er årsinntekten 356.400 kroner, eller over 93.000 kroner mindre i året.

Aktuelt: At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder to norske professorer

4.

Flere og flere barn i Norge lever i fattigdom. For fem år siden var første gangen at antallet barn i fattige familier nådde 100.000, rapporterer Statistisk sentralbyrå.

I 2019 hadde antallet barn i fattige familier økt til 115.000. Sagt på en annen måte, så gjaldt det flere enn ett av ti barn.

Økningen er både i antall og andel: Andelen fattige barn i Norge økte fra 7,6 prosent i 2011, til 11,7 prosent i 2019.

Siden 2013 har barn med innvandrerbakgrunn utgjort over halvparten av alle barn med vedvarende lavinntekt. Det er også i denne gruppa økningen har vært størst de siste åra. Dette har en klar sammenheng med at husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er mest utsatt for lavinntekt, opplyser SSB.

Barn som vokser opp i familier med lite penger, har større risiko for å få dårligere helse enn andre barn.

Mye lest: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40: – En 8 til 4-jobb passer meg ikke

5.

Hvor mange ganger har du hørt noen si at helsa er det viktigste vi har? Ekspertene i Fagrådet for sosial ulikhet i helse, oppnevnt av det statlige Helsedirektoratet, fastslår at fattigdom kan gi dårligere helse.

Dårlig helse og dårlig råd, er kort sagt en veldig dårlig kombinasjon, som gir dårligere livskvalitet og dårligere velferd.

Åtte prosent oppga i en undersøkelse av levekår at de har både dårlig helse og lite penger. (Studenter er utelatt.)

Halvparten av dem med dårlig helse og lite penger sliter med å få pengene til å strekke til. En av tre av dem forteller at de har tyngende helseutgifter, nesten fire av ti forteller at de mangler minst ett grunnleggende gode.

Disse seks tingene er grunnleggende i livet som betyr mye for god helse og velferd:

• Du kan spise kjøtt eller fisk til middag annenhver dag.

• Du kan holde boligen din passe varm.

• Du går til lege eller behandling når du trenger det.

• Du går til tannlegen når du trenger det.

• Du kan erstatte utslitte klær med nye.

• Du har minst to par sko som passer føttene dine.

Fagrådet for sosial ulikhet i helse anbefaler flere tiltak for å øke inntektene til fattige.

• Skjerpe progressiv beskatning for å redusere økonomiske forskjeller i befolkningen. Det betyr at skatten regnes ut etter høyere satser når inntekten stiger.

• Allmenngjøre tariffavtaler i alle bransjer for å sørge for at alle har en lønn å leve av.

Det betyr at alle som jobber innen et tariffområde har krav på minimum minstelønna som fagbevegelsen har forhandlet fram med arbeidsgiverne.

• Heve barnetrygden til cirka 1650 kroner, som er dagens verdi av barnetrygdens beløp i 1996, og skattlegge den.

• Øke satsene for økonomisk og sosial trygghet, som sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

• Evaluere politikken med lave eller reduserte trygdeytelser til folk, som er ment å motivere dem til å jobbe i stedet for å gå på trygd. Men som i stedet kan gjøre at de ikke kommer seg i arbeid, og blir enda fattigere, skriver Rådet.

Oversikt: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

6.

De med lavest inntekt og formue er mest misfornøyd med livet. Å ha dårlig råd kan gi oss bekymringer så store at det påvirker hvordan vi har det, ifølge en stor levekårsundersøkelse som SSB har analysert.

Bare tre av 100 av de som har høyest inntekt, sier de er misfornøyde med livet.

Samtidig svarer nesten én av fire av de med lavest inntekt at de er misfornøyd med livet.

Fått med deg denne? Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

7.

De som har høyest lønn fra før får også de største lønnsøkningene. Og de som tjener minst fra før, får minst lønnsøkning, viser statistikk presentert av utvalget som beregner lønnsnivå og prisvekst før lønnsoppgjørene.

Lønna til dem som tjener mest har økt med nesten 457.000 kroner i snitt fra 2006-2020.

I 2006 var snittlønna til de best betalte blant oss 702.800 kroner i året. I 2020 var snittlønna økt til 1.159.800 kroner i året.

Lønna til dem som tjener minst, har økt med nesten 93.000 kroner i snitt i samme periode.

I 2006 var snittlønna til de lavest lønnede 217.700 kroner i året. I 2020 hadde snittlønna økt til 310.080 kroner i året.

Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

8.

Hva har du av formue? Det betyr ting du eier, som for eksempel bolig, hytte, boliger i tillegg til den du selv bor i, bil, penger i banken og aksjer.

Formue er viktig når vi ser på forskjeller mellom folk i samfunnet. Det er blant annet fordi formue går i arv. Er du født inn i en familie med stor formue, er det stor sannsynlighet for at du vil arve noe av formuen, eller alt, hvis du er riktig heldig. Er du født inn i en familie uten formue, vil du ikke arve noe.

Forskjellene i formue er store, mye større enn forskjellene i inntekt. Se på dette:

De ti prosent rikeste eier mer enn halvparten av nordmenns samlede formue, ifølge statistikk fra 2020.

Tar vi for oss de 1 prosent rikeste, hadde de 23 prosent, altså nærmere en fjerdedel, av den private formuen.

Statistisk sentralbyrå sjekket utviklingen i forskjellene mellom formuene til en aldersgruppe som nærmer seg pensjonsalder, folk i alderen 55 til 61 år, på forespørsel fra FriFagbevegelse.

Ikke alle står like godt økonomisk rustet for pensjonisttilværelsen, skriver SSB i en artikkel om dette. Det er stor grad av ulikhet i fordelingen av formue blant folk i denne aldersgruppa, og den øker.

Mer nerdete fortalt: SSB har målt ulikhet i formue med «Gini-koeffisienten»: Det betyr: Er Gini 0, betyr det at inntektene er helt likt fordelt mellom folk. Er den 1, betyr det at én person får all inntekt.

Gini-koeffisienten for ulikhet i formue i aldersgruppa 55-61 år var 0,68 i 2019.

Gini-koeffisienten for ulikhet i inntekt for hele befolkningen (unntatt studenter), var 0,25 i 2019.