Visste du at over 100.000 flere nordmenn lever under fattigdomsgrensa nå enn for ti år siden?
Husbanken / Ricardofoto
Inntekt, formue og fattigdom
Åtte fakta om Forskjells-Norge
Antallet milliardærer er mer enn doblet de siste ti åra. Samtidig har mange flere nordmenn blitt fattige. Over 500.000 i Norge lever nå under fattigdomsgrensa.
yngvil@lomedia.no
Valgkampen er i full gang og forskjellene mellom folk i samfunnet vårt er en av de viktigste sakene.
FriFagbevegelse presenterer under fakta om Forskjells-Norge. Hovedkilden i saken er Statistisk sentralbyrå.
1.
1.Milliardærer
Milliardærene i Norge blir stadig flere. Det var 21 flere milliardærer i Norge i 2020 enn i 2019, ifølge magasinet Kapitals telling. De følger nøye med på det de kaller milliardærklubben og lager hvert år en liste over landets 400 rikeste mennesker.
Ser vi på utviklingen av antallet norske milliardærer de siste ti åra, har det økt med hele 230 personer, ifølge Kapital.
I 2011 var milliardærenes samlede formue på 527 milliarder kroner. I 2020 var den samlede formuen 1401 milliarder. Kapital beregner formuene til landets rikeste basert på sine anslag av markedsverdien av det de eier, noe som gir langt høyere formuer enn det skattelistene gjør.
Mye delt: Hva er vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene
2.
500000 Under fattigdomsgrensa
Visste du at over 100.000 flere nordmenn lever under fattigdomsgrensa nå enn for ti år siden?
Andelen som levde under fattigdomsgrensa i treårsperioden 2011-2013, var 8,6 prosent av alle nordmenn. Altså levde over 402.000 mennesker i fattigdom i denne treårsperioden.
For 2017-2019 var andelen som levde under fattigdomsgrensa økt til 10,1 prosent, eller over 504.000 mennesker.
Denne skaper debatt: Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt
3.
4 Fattigdomsgrensa i kroner og øre
Hvor lite penger har du i inntekt dersom man regnes som fattig i Norge? Bor du alene og har inntekt på under 237.600 kroner i året etter skatt, da regnes du som fattig i Norge. Tjener du langt over dette, er det kanskje vanskelig å forstå, eller du har ingen anelse hva det innebærer.
Vi kan sammenligne dette med en «vanlig», midt på treet-lønn for en person som bor alene: Det beløpet er 311.000 kroner i året etter skatt, altså over 73.000 kroner mer.
Her er en oversikt som viser hvor små årsinntektene er til flere grupper som lever under fattigdomsgrensa, etter skatt:
Enslig forsørger med ett barn: 308.800 kroner
Enslig forsørger med to barn: 380.100 kroner
Enslig forsørger med tre barn: 451.400 kroner
Par uten barn: 356.400 kroner
Par med ett barn: 427.600 kroner
Forskjellen mellom de med lavest lønn og de med en vanlig lønn er enda større for par som ikke har barn. Medianinntekten, altså midt på treet-lønna, til et par uten barn er 449.800 kroner etter skatt, ifølge SSB.
For par uten barn som lever under fattigdomsgrensa, er årsinntekten 356.400 kroner, eller over 93.000 kroner mindre i året.
Aktuelt: At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder to norske professorer
4.
5.Barn under fattigdomsgrensa
Flere og flere barn i Norge lever i fattigdom. For fem år siden var første gangen at antallet barn i fattige familier nådde 100.000, rapporterer Statistisk sentralbyrå.
I 2019 hadde antallet barn i fattige familier økt til 115.000. Sagt på en annen måte, så gjaldt det flere enn ett av ti barn.
Økningen er både i antall og andel: Andelen fattige barn i Norge økte fra 7,6 prosent i 2011, til 11,7 prosent i 2019.
Siden 2013 har barn med innvandrerbakgrunn utgjort over halvparten av alle barn med vedvarende lavinntekt. Det er også i denne gruppa økningen har vært størst de siste åra. Dette har en klar sammenheng med at husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er mest utsatt for lavinntekt, opplyser SSB.
Barn som vokser opp i familier med lite penger, har større risiko for å få dårligere helse enn andre barn.
5.
6.Fattig og syk
Hvor mange ganger har du hørt noen si at helsa er det viktigste vi har? Ekspertene i Fagrådet for sosial ulikhet i helse, oppnevnt av det statlige Helsedirektoratet, fastslår at fattigdom kan gi dårligere helse.
Dårlig helse og dårlig råd, er kort sagt en veldig dårlig kombinasjon, som gir dårligere livskvalitet og dårligere velferd.
Åtte prosent oppga i en undersøkelse av levekår at de har både dårlig helse og lite penger. (Studenter er utelatt.)
Halvparten av dem med dårlig helse og lite penger sliter med å få pengene til å strekke til. En av tre av dem forteller at de har tyngende helseutgifter, nesten fire av ti forteller at de mangler minst ett grunnleggende gode.
Disse seks tingene er grunnleggende i livet som betyr mye for god helse og velferd:
• Du kan spise kjøtt eller fisk til middag annenhver dag.
• Du kan holde boligen din passe varm.
• Du går til lege eller behandling når du trenger det.
• Du går til tannlegen når du trenger det.
• Du kan erstatte utslitte klær med nye.
• Du har minst to par sko som passer føttene dine.
Fagrådet for sosial ulikhet i helse anbefaler flere tiltak for å øke inntektene til fattige.
• Skjerpe progressiv beskatning for å redusere økonomiske forskjeller i befolkningen. Det betyr at skatten regnes ut etter høyere satser når inntekten stiger.
• Allmenngjøre tariffavtaler i alle bransjer for å sørge for at alle har en lønn å leve av.
Det betyr at alle som jobber innen et tariffområde har krav på minimum minstelønna som fagbevegelsen har forhandlet fram med arbeidsgiverne.
• Heve barnetrygden til cirka 1650 kroner, som er dagens verdi av barnetrygdens beløp i 1996, og skattlegge den.
• Øke satsene for økonomisk og sosial trygghet, som sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
• Evaluere politikken med lave eller reduserte trygdeytelser til folk, som er ment å motivere dem til å jobbe i stedet for å gå på trygd. Men som i stedet kan gjøre at de ikke kommer seg i arbeid, og blir enda fattigere, skriver Rådet.
Oversikt: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper
6.
Misfornøyd med livet
De med lavest inntekt og formue er mest misfornøyd med livet. Å ha dårlig råd kan gi oss bekymringer så store at det påvirker hvordan vi har det, ifølge en stor levekårsundersøkelse som SSB har analysert.
Bare tre av 100 av de som har høyest inntekt, sier de er misfornøyde med livet.
Samtidig svarer nesten én av fire av de med lavest inntekt at de er misfornøyd med livet.
Fått med deg denne? Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd
7.
8.De som tjener minst, får minst
De som har høyest lønn fra før får også de største lønnsøkningene. Og de som tjener minst fra før, får minst lønnsøkning, viser statistikk presentert av utvalget som beregner lønnsnivå og prisvekst før lønnsoppgjørene.
Lønna til dem som tjener mest har økt med nesten 457.000 kroner i snitt fra 2006-2020.
I 2006 var snittlønna til de best betalte blant oss 702.800 kroner i året. I 2020 var snittlønna økt til 1.159.800 kroner i året.
Lønna til dem som tjener minst, har økt med nesten 93.000 kroner i snitt i samme periode.
I 2006 var snittlønna til de lavest lønnede 217.700 kroner i året. I 2020 hadde snittlønna økt til 310.080 kroner i året.
Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor
8.
9.ulikhet i formue øker
Hva har du av formue? Det betyr ting du eier, som for eksempel bolig, hytte, boliger i tillegg til den du selv bor i, bil, penger i banken og aksjer.
Formue er viktig når vi ser på forskjeller mellom folk i samfunnet. Det er blant annet fordi formue går i arv. Er du født inn i en familie med stor formue, er det stor sannsynlighet for at du vil arve noe av formuen, eller alt, hvis du er riktig heldig. Er du født inn i en familie uten formue, vil du ikke arve noe.
Forskjellene i formue er store, mye større enn forskjellene i inntekt. Se på dette:
De ti prosent rikeste eier mer enn halvparten av nordmenns samlede formue, ifølge statistikk fra 2020.
Tar vi for oss de 1 prosent rikeste, hadde de 23 prosent, altså nærmere en fjerdedel, av den private formuen.
Statistisk sentralbyrå sjekket utviklingen i forskjellene mellom formuene til en aldersgruppe som nærmer seg pensjonsalder, folk i alderen 55 til 61 år, på forespørsel fra FriFagbevegelse.
Ikke alle står like godt økonomisk rustet for pensjonisttilværelsen, skriver SSB i en artikkel om dette. Det er stor grad av ulikhet i fordelingen av formue blant folk i denne aldersgruppa, og den øker.
Mer nerdete fortalt: SSB har målt ulikhet i formue med «Gini-koeffisienten»: Det betyr: Er Gini 0, betyr det at inntektene er helt likt fordelt mellom folk. Er den 1, betyr det at én person får all inntekt.
Gini-koeffisienten for ulikhet i formue i aldersgruppa 55-61 år var 0,68 i 2019.
Gini-koeffisienten for ulikhet i inntekt for hele befolkningen (unntatt studenter), var 0,25 i 2019.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Det lønner seg ikke alltid å kombinere jobb og Nav-ytelser
– Jeg begynner å bli godt voksen, og jeg så for meg en myk avrunding av mitt yrkesaktive liv, sier Vendela Fremstad.
Arkivfoto: Jonas Fagereng Jacobsen
Vendela (61) får ikke jobben tilbake: – Så for meg en myk avrunding av mitt yrkesaktive liv
Den dagen regningen ikke kan betales mer, må Oscar Anderson flytte i campingvogn i sønnens hage der sønnen må pleie han.
Tri Nguyen Dinh
Om noen uker kan Oscar (102) miste sykehjemsplassen sin
Ola Rune Kleiven har Ap-medlem i nesten 30 år.
Morten Hansen/Jonas Fagereng Jacobsen
Støre får kritikk etter «arrogant» svar
Birgitte Mobekk er sykmeldt fra jobben sin som renholder i ISS. Neste år blir hun uføretrygdet.
Jan-Erik Østlie
Neste år blir Birgitte 100 prosent ufør: – Jeg har brukt lang tid på å godta det
Eirik Dahl Viggen
– Ensomheten er verst. Det er summen av alt, ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Verneombud Solveig Teien Nyhuus (t.v.) og Fagforbundets tillitsvalgte Vibeke Rossnes. De jobber ved Navs kontor for bydel Grünerløkka i Oslo, der sykefraværet ligger på nesten13 prosent i det som kalles statlig linje. De mener dårlig bemanning skaper stress blant ansatte.
Ole Palmstrøm
Nav skal hjelpe de som blir syke, men sliter selv med skyhøyt fravær
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild da arbeidsgiver ville nedbemanne
Hvordan er det å være organisert i Tesla? Jævlig, ifølge Erling Weydahl.
Håvard Sæbø
– Jævlig, sier Erling om hvordan det er å jobbe i Tesla og være fagorganisert
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Jan Olav Johansen fortalte nylig om sin situasjon. Nå får han politisk støtte.
Berit Baumberger
Kollegaene får lønnstillegg, men ikke Jan Olav: – Klart dette blir urettferdig
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
Jan-Erik Østlie
Norske arbeidere fortjener mer av overskuddet, mener Kalle Moene
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Høyre legger fram en jobbpakke på nesten 500 millioner i sitt alternative statsbudsjett.
Javad Parsa / NTB
Høyre vil ha skattekutt for barnefamiliene og bedriftene
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Terje Pedersen / NTB
SV-politiker kritiserer Tesla: – Elon Musk må følge norske lover
Forfatter Olaug Nilssen ønsker seg at fagfolk kommer på banen og diskuterer problematikken rundt seksualitet og sterkt utviklingshemmede.
Eivind Senneset