JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

Økonomisk ulikhet

Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, mener professorene Steinar Stjernø og Knut Halvorsen. Ulikhetene i formue er nå like store som de var på 70-tallet.



14.06.2021
09:37
16.06.2021 14:15

ragnhild@lomedia.no

Da skipsreder Olav Nils Sunde kjøpte en nesten 1200 kvadratmeter stor leilighet på Tjuvholmen i Oslo i 2013, var prislappen på 236 millioner kroner. Foruten flere stuer og et stort antall soverom var leiligheten utstyrt med takterrasse, svømmebasseng, badstue, boblebad, trimrom og en eksklusiv velværeavdeling. Ifølge bladet Kapital er Sunde på 43. plass over landets rikeste med en formue på 5,25 milliarder. Det er likevel bare for småpenger å regne sammenlignet med Norges soleklart rikeste mann, John Fredriksen, med en anslått formue på 104 milliarder norske kroner.

I 2020 hadde Norge 362 milliardærer. De 10 prosentene av husholdningene som hadde høyest formue i Norge, hadde i alt 53 prosent av den samlede nettoformuen, viser 2020-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Sagt på en annen måte: De ti prosent rikeste hadde mer enn halvparten av nordmenns samlede formue. Tar vi for oss de 1 prosent rikeste, hadde de 23 prosent, altså nærmere en fjerdedel, av den private formuen.

Oversikt: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

Små inntektsforskjeller, store forskjeller i formue

– At formuesforskjellene var blitt så store, det var jeg faktisk ikke klar over, sier Steinar Stjernø.

Han er professor emeritus i sosialpolitikk ved OsloMet, og sammen med professorkollega Knut Halvorsen har han nylig gitt ut boken «Økonomisk og sosial ulikhet i Norge». I boka beskriver de to hvordan det egentlig står til med ulikheten i Norge, og hvordan den har utviklet seg over tid.

I Norge har vi en forestilling om at vi er et samfunn med relativt små forskjeller, påpeker de to. På en del områder er det også riktig. Vi har en høyere sysselsetting og et mer sjenerøst trygdesystem enn de fleste andre land, og utdanningssystemet er i hovedsak gratis. Også inntektsforskjellene er små i internasjonal sammenheng, blant annet takket være et organisert og regulert arbeidsliv, fremholder professorene.

Men når det gjelder privat formue, er ulikhetene i Norge like store som i gamle klassesamfunn som Storbritannia og Frankrike, påpeker Stjernø og Halvorsen. Og forskjellene fortsetter å øke. Under alle regjeringene på 2000-tallet har ulikhetene i formue økt. Konsentrasjonen av formue hos den rikeste tidelen er nå omtrent like stor som på slutten av 1970-tallet, forteller de to.

Mye lest: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40: – En 8 til 4-jobb passer meg ikke

(Saken fortsetter under bildet)

MER FORNØYD MED LIVET: Tilfredsheten med livet og opplevelsen av livskvalitet er langt høyere blant de med høy inntekt. Det burde være en større bekymring for politikerne, mener professor emeritus Knut Halvorsen.

MER FORNØYD MED LIVET: Tilfredsheten med livet og opplevelsen av livskvalitet er langt høyere blant de med høy inntekt. Det burde være en større bekymring for politikerne, mener professor emeritus Knut Halvorsen.

Sissel M. Rasmussen

– Ulikhet er skadelig

At forskjellene øker er et samfunnsproblem som må tas på største alvor, mener Halvorsen og Stjernø. Også internasjonale organisasjoner som OECD, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har i de senere årene fått øynene opp for de negative virkningene økende ulikhet kan ha på samfunnet og økonomien.

– Det var lenge en grunnfestet forestilling at det å føre en utjevnende politikk kunne svekke den økonomiske veksten. Nå har OECD og mange av de internasjonale organisasjonene snudd. De påpeker at for stor ulikhet svekker den gjensidige tilliten og det limet som holder samfunnet sammen, og at det kan skape store problemer for verdiskapningen, sier Halvorsen.

Professorene finner det også overraskende at nordmenn i mindre grad reagerer sterkt på ulikhetene. Samtidig som forskjellene i formue er like store i Norge som i gamle klassesamfunn som Storbritannia og Frankrike, er det færre nordmenn som beskriver forskjellene som meget eller ekstremt urettferdige. Mer enn hver fjerde nordmann mener tvert imot at forskjellene er rettferdige.

– Tenkningen om at de rike fortjener sin rikdom fordi de har så gode evner, er veldig rotfestet hos nordmenn, mener Stjernø.

– At harmen over disse forskjellene er mindre i Norge, skyldes nok at folk har det bedre alt i alt, fortsetter han.

Mye delt: Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

(Saken fortsetter under bildet)

ULIKHETENE ØKER: – Alle rimelige vurderinger av utviklingen i ulikhet under Solberg-regjeringen må starte med 2013. Og siden 2013 har alle ulikhetsmål økt, sier Steinar Stjernø.

ULIKHETENE ØKER: – Alle rimelige vurderinger av utviklingen i ulikhet under Solberg-regjeringen må starte med 2013. Og siden 2013 har alle ulikhetsmål økt, sier Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

Skattelettelser under de blåblå

Men noe kan være i ferd med å endre seg. I en spørreundersøkelse gjennomført for Aftenposten i april tronet «sosiale forskjeller i samfunnet» øverst som den saken velgerne var aller mest opptatt av i forkant av høstens stortingsvalg.

– Andelen som oppgir at de vil vektlegge sosial utjevning på valgdagen, har aldri vært over 10 prosent. Om de vil gjøre det denne gangen, gjenstår å se. Men det kan virke som om det er en annen atmosfære nå, sier Stjernø.

Under Erna Solbergs regjeringer har ulikhet blitt et viktigere politisk stridstema, mener professorene og viser til at skattelettelser har vært en uttalt politikk, særlig for FrP.

– Skattelettelsene både på lønn og på formue har vært ganske store under de siste regjeringene. Men i kroner og øre er skattelettelsene mye større blant de rikeste enn blant de med mindre penger, sier Halvorsen.

Fått med deg denne? Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA

Økte ulikheter fra slutten av 80-tallet

Ser vi historisk på det, er de økonomiske forskjellene i Norge i dag mye mindre enn de var fram til andre verdenskrig. Etter krigen og fram til slutten av 1970-tallet fulgte så en lang periode med økonomisk utjevning. Ifølge de to forfatterne førte Arbeiderpartiet en tydelig utjevningspolitikk, og både formue og inntekt ble jevnere fordelt. Forskjellene i bruttoinntekt nådde et bunnpunkt i 1980–1981. På 80-tallet stoppet utjevningen opp, men forskjellene ble heller ikke særlig mye større.

Vendepunktet, forteller Halvorsen og Stjernø, skjedde på slutten av 1980-tallet. Da økte brått forskjellene i inntekt. Den viktigste grunnen til det var at kapitalinntektene – slik som renteinntekter og aksjeutbytte – økte mye mer enn lønnsinntektene, samtidig som de ble mer ujevnt fordelt i befolkningen. I en tiårsperiode fra 1986 til 1996 økte de ti prosentene med høyest inntekt sin andel av kapitalinntektene fra 30 til 73 prosent, skriver Halvorsen og Stjernø i boka.

Denne skaper debatt: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Forskjellene økte mest under Gro

Ser vi på hele etterkrigsperioden har ulikhetene økt mest i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid, samt under Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001-2005, finner forfatterne. I begge periodene var økende arbeidsledighet trolig en medvirkende årsak.

Da Brundtland-regjeringen overtok i 1986, sto landet overfor et dramatisk fall i oljeprisen, og regjeringen svarte med innstramningstiltak.

– Etter mange økonomers mening strammet hun inn altfor mye, slik at arbeidsløshetene økte og bidro til ytterligere ulikhet, forklarer Stjernø.

Når vi ser på den historiske utviklingen i ulikhet kan det ofte være vanskelig å anslå hva som skyldes politikk og hva som skyldes andre faktorer, påpeker professorene Halvorsen og Stjernø. Utviklingen i ulikhet henger nemlig ikke bare sammen med de enkelte regjeringenes skatte- og velferdspolitikk, men påvirkes også av internasjonale konjunkturer, økonomiske kriser, teknologiske endringer og andre brede trender.

Likevel, mener forfatterne, er det liten tvil om at politikerne har makt til å påvirke utviklingen i ulikhet.

– Handlingsrommet er mye større enn det folk flest tror, hevder Stjernø.

Mye delt: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

I gal retning

I boka viser de til at ulikhetene i Norge med få unntak har blitt sterkest redusert i perioder der regjeringen har hatt dette som et uttalt og prioritert mål. For eksempel hadde sentrumsregjeringen til Kjell Magne Bondevik (1997–2000) et mål om aktivt å «motvirke utviklingen i retning av større forskjeller i økonomiske levekår». I denne regjeringsperioden gikk inntektsforskjellene ned.

Under regjeringene Solberg har inntektsforskjellene derimot økt.

– Utviklingen i inntektsulikhet har ikke vært dramatisk, men den har år for år pekt i gal retning, sier Stjernø.

Når Solberg i intervju med Aftenposten tidligere i vår sier at regjeringen ikke er så opptatt av å «bekjempe rikdom» fordi «privat kapital er viktig for å skape arbeidsplasser i Norge», er det velkjent argumentasjon fra høyresiden, mener professorene.

– Men at store formuer for de rikeste skaper nye arbeidsplasser, har ingen klart å dokumentere, kommenterer Stjernø.

Mye lest: – Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige

Skatt på arv, formue og bolig

Så hva kan gjøres for å motvirke ulikhetene? Foruten å sørge for høy sysselsetting og føre en aktiv politikk for å få folk ut i arbeid, peker forfatterne særlig på tre ting: Skatt på formue, skatt på eiendom og skatt på arv. Et sted å starte er å bringe formuesskatten tilbake på 2013-nivå, mener professorene. Videre foreslår de å tette skattehull og øke beskatningen på bolig og eiendom, samt å gjeninnføre arveavgiften. Rentefradraget på lån kan avskaffes, og erstattes med økonomisk støtte til dem som etablerer seg på boligmarkedet for første gang, foreslår Halvorsen og Stjernø. Samtidig kan man beskatte lønnsinntekt mindre enn i dag.

– Jeg tror folk vil godta mer beskatning på eiendom dersom de samtidig får lavere skatt på lønnsinntekt, sier Halvorsen.

At formuesforskjellene var blitt så store, det var jeg faktisk ikke klar over.

Steinar Stjernø, professor emeritus

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.06.2021
09:37
16.06.2021 14:15



Mest lest

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Knut Arild Hareide får kritikk for å sponse sosial dumping i luftfarten.

Martin Guttormsen Slørdal

Litauisk lønn på statsstøttet flyrute i Norge: Her er Hareides forklaring

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Her skal lønna opp: Ansatte jubler for tariffavtale etter tre uker i streik

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Illustrasjon

Illustrasjon

Colourbox.com

Frislipp for drosjer: Nesten 3.000 nye sjåfører har registrert seg i Oslo

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-politiker og Fagforbundet-medlem Tuva: – Vi trenger SV

Kommentar:

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Johan Sverdup-feltet vil produsere olje i mange tiår.

Equinor

«Et fortsatt ja til oljeleting»

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Tormod Ytrehus

Kabinansatte har både opplevd permitteringer og smittefare. Nå ser det litt lysere ut, ifølge forbundsleder

Arkivfoto

Arkivfoto

Sissel M. Rasmussen

Sykehusklovner kan tape millioner på rødgrønn regelendring

Gyldendal

Fastfood – fy faan!


Flere saker