JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Eliten blir stadig rikere. Her Barcode i Oslo, hvor flere banker og konsulentselskaper har hovedkontor.

Eliten blir stadig rikere. Her Barcode i Oslo, hvor flere banker og konsulentselskaper har hovedkontor.

Martin Guttormsen Slørdal

– Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige

De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs.



17.09.2018
07:10
21.08.2023 17:14

Fredag la SSB fram en rapport som viser at formuesulikheten har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. Rapporten tar for seg perioden 1995–2016. De rikeste tar også en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt. Selv om Norge er et egalitært land i global sammenheng, er tendensen klar: De økonomiske forskjellene mellom dem som har mest og minst bare øker – og det er få tegn til at trenden vil snu.

På helsa løs

I dag skal Keith Payne, en kjent amerikansk professor i psykologi, delta på en konferanse om ulikhet som arrangeres av Tankesmien Agenda. I boka «Følelsen av forskjell», som nylig utkom på norsk, skriver han om hvordan ulikhet påvirker hvordan vi tenker, lever og dør. Han tar utgangspunkt i at de økonomiske forskjellene mellom fattig og rik er større enn de har vært på mange generasjoner. Men Paynes hovedanliggende i boka er å si noe om hva ulikhet gjør med oss mennesker. Han skriver om alle skadevirkningene som stor grad av ulikhet har, både på individnivå og for samfunnet som helhet. Land med stor økonomisk ulikhet har flere sosiale problemer, kortere forventet levealder, større utfordringer med mentale lidelser og mer kriminalitet. Payne skriver at ulikhet skaper mer stress og gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. Han kjøper derfor ikke det mye brukte argumentet om at økonomisk ulikhet ikke er et problem så lenge folk ikke er fattige. Til Dagsavisen skriver han:

– Ulikhet er størrelsen på gapet mellom de rike og fattige. Fattigdom er selvfølgelig et problem, og i fattige land er fattigdom et større problem enn ulikhet. Men i rike samfunn er ulikhet et stort problem. Mye forskning de siste tiårene har vist at høy grad av ulikhet bidrar til dårlig helse og mindre trivsel.

17 historier om ulikhet i Norge

Klassereisen

I starten av boka trekker han fram en studie som har sett på statushierarkiet på fly. Forskerne ville finne ut hvorfor folk får raserianfall i lufta. Tanken var at hvis ulikhet i status kunne utløse aggressiv oppførsel, burde man se flere raserianfall på flyginger med inndelte klasser enn på flyginger uten. Og det var nettopp det de fant. Oddsen for at noen klikket i lufta var fire ganger høyere på flyginger med egen første klasse enn på flyginger uten klasseinndelinger. Payne beskriver klassedelte fly som en miniatyrutgave av den verdenen vi lever i, en fysisk konkretisering av et statushierarki.

– Når graden av ulikhet blir for stor til å ignoreres, begynner alle å oppføre seg merkelig, skriver Payne i boka.

Ifølge psykologen fører ulikhet til at flere føler seg fattige og oppfører seg som fattige, selv om de ikke er det. Han mener derfor at ulikhet ikke kan begrenses til et problem som bare rammer dem som har minst.

Payne bruker mye plass i boka på å vise hvorfor sosial sammenligning oppover i statushierarkiet fører til helseproblemer. Mennesker sammenligner seg hele tida med dem som har mer, og det driver folk til yttergrensene av hva de har råd til. Ifølge Payne fører det til at folk tar dårlige og kortsiktige valg for ikke å sakke akterut. Til Dagsavisen skriver professoren at kroppen reagerer på økonomisk stress på samme måte som en fysisk trussel. Men i motsetning til en direkte fysisk trussel, for eksempel et møte med et rovdyr, er økonomisk stress en konstant stressfaktor – som på sikt fører til store helseplager for svært mange mennesker. Han mener derfor at ulikhet må ses på som et offentlig helseproblem.

7 av 10 nordmenn mener økonomisk ulikhet utfordrer velferdsstaten

På spørsmål fra Dagsavisen om hva myndighetene bør gjøre for å bekjempe ulikhet, svarer Payne at det vil avhenge av det politiske systemet og kulturen i hvert enkelt land.

– Generelt har progressiv skatt vist seg å være en stor suksess når det gjelder å redusere ulikhet, skriver han.

Han mener de rikeste og mektigste utgjør det største hinderet når det gjelder å minske forskjellene, fordi de rike sjelden ser noen egeninteresse i å kjempe for at de på toppen skal få mindre. Payne er klar på at Norge kommer godt ut sammenlignet med de fleste land i verden når det gjelder økonomisk ulikhet. Han understreker samtidig at ulikheten vil øke også her, og at alle land må se på hva som skjer med folks helse når forskjellene blir større.

I boka gjør Payne det klart at det er utopisk å eliminere all ulikhet, men han mener «statusstigen» må forandres.

– Praktisk sett betyr reduksjon av ulikhet at vi både må heve de nederste trinnene i den sosiale stigen og senke de øverste.

Ulikhet i Norge

Heidi Svendsen Tessand, visepresident i Norsk psykologforening, skal delta på konferansen med Payne. Hun mener ulikhet er et stort problem også i Norge.

– Det er viktig å huske på at det er vanskelig å beskytte seg mot konsekvensene av sosial ulikhet, både for dem som har mye og lite. Dette fordi tilliten i samfunnet svekkes og kriminaliteten øker. Det er fem ganger så stor sjanse for å utvikle psykiske eller somatiske problemer hvis du har lav økonomisk status enn høy. For voksne er det en direkte sammenheng mellom de bekymringene du har rundt økonomi og helse. Hvis foreldre er engstelige og stressa er det større sjanse for at samspillet med barna blir dårligere – det blir mer kjefting, mindre kvalitetstid, som igjen påvirker barnas psykisk helse.

Hun er enig med Payne i at det ulikhet er et offentlig helseproblem.

– Ja, absolutt, og vi vet at helsehjelp er skjevt fordelt. De mer ressurssterke får bedre hjelp enn dem som strever. Men helsen skapes ikke inni helsevesenet, men der folk lever sine liv, sier Tessand og legger til:

– Derfor er folkehelsetiltak som gode barnehager, trygge skoler, store nok boliger og nok grøntområder viktig for å forebygge psykiske lidelser og utjevne sosial ulikhet. Vi vet for eksempel at det er en sammenheng mellom trangboddhet og vold. Det er spesielt viktig at oppvekstvilkårene for barn og unge sikres uavhengig av foreldrenes økonomi og status på arbeidsmarkedet.

Psykologforeningen har gjort sosial utjevning til et overordnet satsingsområde.

– For å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge må vi vite noe om hva slags levekår som fremmer og hemmer god helse. Økte forskjeller er ikke bra for folkehelsa og «ulikhetens pris» er større sosiale utgifter og utenforskap.

Tessand mener de psykiske påkjenningene og problemene som oppstår som følge av fattigdom, ulikhet og utenforskap må diskuteres mer.

– Problemene med ulikhet er underkommunisert, særlig når det gjelder barn. Sosial ulikhet fører til at mange barn føler at de er annerledes og utenfor. Og det er en fryktelig vanskelig følelse for et barn.

Duell: Er den økonomiske ulikheten et problem?

17.09.2018
07:10
21.08.2023 17:14



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet


Flere saker