Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Både Oslo og Innlandet fylke står foran et veiskille som kan avgjøre framtida til landets bussjåfører. Det avhenger av politiske vedtak de nærmeste ukene.

Budsjettforhandlingene i Oslo kommune er i gang. Rødt krever at rutebusser i egenregi blir en del av neste års budsjett i forhandlingene med byrådspartiene Ap, MDG og SV.

• Rødt med tøft budsjettkrav: Vil ansette alle bussjåførene i kommunen igjen

Samtidig i fylket Innlandet, tidligere Oppland og Hedmark, ligger det nå på bordet en utredning om rutebusskjøring på anbud.

I desember avgjør trolig fylket om de skal ta de første rutene tilbake i egenregi eller ikke.

• Samleside: Bussjåfør

– Historisk mulighet

I Oslo er kommende anbudsrunder satt på vent ett år på grunn koronasituasjonen. Dermed er det tid til å forberede egenregi på bussrutene i avtaler som går ut i 2022.

– Vi har en historisk mulighet nå, sier leder av bussklubben i Fagforbundet Oslo sporveiers arbeiderforening, Marit Sauge. Av flere grunner:

• Vi har et styringsflertall som er skeptisk til anbud

• En busstreik med økt bevissthet om sjåførenes arbeidssituasjon etter 20 år med konkurranse og anbud.

• Flere anbudskontrakter som går ut i nær framtid. Det gjelder Oslo øst, indre by og Oslo vest.

• Fagforeninger som står samlet om at rutebussene bør drives i offentlig regi.

• Ny skatt kan spise opp hele lønnstillegget bussjåførene streiket for å få

– Skjønner ikke hva som har skjedd

– Oslo er i en unik situasjon. Kommunen har allerede et eget selskap, Unibuss, og kan ganske enkelt omorganisere framfor å sette bussrutene ut på nye anbud, mener Marit Sauge.

Hun tror ikke politikerne har skjønt hvordan hverdagen til bussjåførene har utviklet seg i et anbudsregime med overvåking, kontroller og effektivitetskrav.

Selv har hun kjørt buss i Oslo i 33 år og kjenner både drift i kommunal regi og å kjøre konkurranseutsatte ruter.

Det opplever også leder for Fagforbundet Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Innlandet fylke, Anders Kollmar-Dæhlin. Det siste året har han brukt mye tid på å snakke med politikere i alle partier. Det har munnet ut i utredning om bussruter på anbud. Der konkluderes det med vanskeligere arbeidsforhold for sjåførene i sentrale strøk.

• Arbeidsmedisiner vil forby bussjåførenes delte skift: – Det er jo bare et triks for å spare lønnsutgifter

Blir ilagt gebyrer

– Politikere begriper ikke hva sjåførene utsettes for, sier Marit Sauge og beskriver:

– Vi måles i minutter på avgangstider. Ruter ilegger gebyrer ved avvik. Blir jeg forsinket ved utkjøring, ved for eksempel at parkeringsbremsen ikke slipper, blir videre kjøring bestemt etter hva som gir minst gebyrer – ikke etter hva som er mest gunstig for tjeneste og passasjerer. Det er stressende og spesielt vanskelig for ferske sjåfører når de får arbeidsinstrukser som oppleves som meningsløse, sier hun.

Sauge viser til beinharde vakter og legger fram et eksempel fra vaktoversikten:

– Denne her er fra klokka 03.55 til 10.00 og denne fra 13.00 til 21.00. Det er verken rent nattskift eller dagskift. Du kan bare glemme døgnrytme. Dataprogrammer fordeler timetallet uten hensyn til dag og natt. De som ikke greier skiftarbeidet, må finne seg i delte vakter med en pause midt på dagen som ikke regnes som arbeidstid. Det blir ikke mye tid igjen til familien, sier Sauge.

• Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

Forverres for hvert anbud

Da Sauge begynte å kjøre buss i 1987, sørget kommunen for rutebussene selv gjennom Oslo Sporveier. På 2000-tallet begynte de første anbudene, bussrutene ble satt ut på konkurranse til selskapene som kan levere lavest mulig pris.

Fylke etter fylke fulgte etter, og i løpet av de siste 20 årene har så godt som alt av bussruter i Norge endt på anbud.

– For hvert eneste anbud blir hverdagen til sjåførene vanskeligere. Når ett selskap får en idé til hvordan å drive mer effektivt og billigere, går ryktet videre til andre selskap. Sjåførene ender opp med at det ikke er tid igjen til å reise seg fra førerplassen i løpet av dagen, sikkerhetssjekk av busser som må gjøres på fritid og idiotvakter utregnet av datamaskiner, sier Sauge.

Sauge legger til at i Oslo er det kommunalt eide selskapet Unibuss det som konkurrerer minst på bekostning av sjåførenes arbeidssituasjon.

– Unibuss vinner anbud likevel, nettopp fordi selskapet ikke tar utbytte. Det viser hva som er mulig å spare om bare kommunen tar kjøringen tilbake i egenregi. I tillegg går det millioner til kontrollregime og til å utarbeide anbud, og materiellet blir dårligere. Bussene lages med de billigste girkassene, de dårligste styresystemene og uten sikring av sjåførene. Bussene må jo være billige, siden de bare skal vare anbudsperioden. Deretter blir det produsert nye busser. Det er ikke spesielt miljøvennlig heller, påpeker hun.

Må starte i 2022

– Jeg har trua på at dette skal gå igjennom, at politikerne vil ta rutebusskjøring tilbake i egenregi, sier leder av yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Innlandet, Anders Kollmar-Dæhlin. En utredning med evaluering av rutebuss på anbud i Innlandet ble levert i forrige uke. Den konkluderer med god konkurranse og lite utbytte, men også med forverrede arbeidsforhold for sjåførene på ruter i sentrale områder.

En tilsvarende utredning ble gjort i Trøndelag, uten at det nådde helt fram politisk. I mellomtiden har det vært busstreik, der alle har fått høre om sjåførenes hverdag. Kollmar-Dæhlin tror nettopp det kan bevege politikere.

– Politikere ønsker akseptable lønns- og arbeidsforhold for de som utfører offentlige tjenester, sier han.

Den første kontrakten som utløper, er bussrutene i Valdres, i 2024. «Arbeidet med en ny kontraktsrunde må starte i 2022, og et vedtak om å endre anbudspraksis bør derfor gjøres i 2021», skrev fylkesrådmannen i saksframlegget tidligere i år.

– Behandler ikke folk slik

Nestleder i Samferdselsutvalget i Innlandet fylke, Sjur Arnfinn Strand (Ap), er positiv til å ta busskjøring tilbake i egenregi.

– Det er en dårlig måte å behandle folk på – slik bussjåførene blir behandlet i dag, sier han.

– Bussbransjen har mange utfordringer, både faglige og sosiale, sier leder av samferdselsutvalget i Innlandet, Stein Tronsmoen (Sp).

Han vil ikke forskuttere en avgjørelse, men tror en den blir tatt i desember.

Tror på ny retning i Oslo

I Oslo er det rødgrønt flertall. Sauge har et sterkt håp om at det kan bli staket ut en ny retning nå. Tre store anbudskontrakter er på vei til å gå ut, men er korona-utsatt et år. Det gir tid til å forberede egenregi.

Leder av finansutvalget i Oslo, Frode Jacobsen (Ap), har ansvaret for budsjettforhandlingene. Han vil ikke kommentere enkeltsaker foran budsjettforhandlingene, sier han til Dagsavisen.

– Vi skal møte Rødt og starte diskusjoner om budsjettet. Min målsetting også denne gangen er å bli enige om et budsjett for neste år, sier han til Dagsavisen.

Tjener 70.000 mindre

I høst skrev Klassekampen om lønnsforskjellen som har oppstått mellom førere av trikk og bane, som fortsatt er kommunalt ansatt, og bussjåførene som er satt på anbud. Trikkeførere ligger nesten 70.000 kroner over i årsinntekt.

– Ansatte på trikk og bane hadde aldri i verden funnet seg i lønns- og arbeidsforhold som bussjåførene opplever. Ikke en eneste dag, sier leder av Oslo sporveiarbeideres forening, Rune Aasen til Fagbladet.

Sporgående kollektivtrafikk i Oslo drives i kommunal regi. Det kommunale Sporveien er flere ganger kåret til et av verdens mest effektive kollektivselskap.