Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I dag har bussjåførene og deres familier en frikortordning slik at de kan reise gratis med buss. Dette er nedfelt i bussbransjeavtalen, bussjåførenes tariffavtale.

Riktignok er ikke ordningen like gratis som den var tidligere. Nå er det en egenandel på 500 kroner i året for sjåførene og deres barn, det dobbelte til deres samboere og ektefeller, og opptil tre ganger så mye for pensjonerte bussjåfører.

I tillegg gjelder frikortene kun i selskapets rutepakker i det fylket hvor sjåføren har tjeneste, forutsatt at disse rutene kommer inn under bussbransjeavtalene. Opprinnelig gjaldt frikortet uansett hvem som kjørte bussene, og uansett hvor.

AAP-forlengelse løper ut: – Mange vil havne på sosialhjelp eller ingenting, sier Nav-forsker

25.000 i forskjell

Det var da Siv Jensen fra Fremskrittspartiet var finansminister at forslaget om å innføre skatt på den fordelen bussjåførene hadde av frikortet kom opp. Skatten skulle innføres fra 1. januar 2019, men har siden blitt utsatt med et halvt år helt fram til 1. januar 2021.

Arbeidstakerorganisasjonene med Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet i spissen har sammen med NHO Transport kritisert innføringen av denne skatten av to grunner. For det første er fordelen av frikortet ulik fra fylke til fylke. Det gjør at verdien av frikortet blir beregnet ulikt.

En kartlegging høsten 2019 viste at forskjellen var fra 4800 kroner til nesten 30.000 kroner i året.

Siden regjeringen i sitt forslag til frikortskatten ikke har satt noen sum på grunnlaget det skal beregnes fordelsbeskatning av, betyr det det at noen sjåfører vil få seks ganger så høy skatt på frikortet som andre.

Den andre grunnen til at bransjen reagerer, er at lønnstillegget som bussjåførene streiket seg fram til nå i høst vil måtte brukes til å betale ekstraskatten.

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

(Saken fortsetter under bildet)

DÅRLIG UTREDET: - Bussjåførene med de dårligste kollektivtilbudene vil få den høyeste skatten på frikortene sine med regjeringens forslag. Det viser at forslaget er dårlig utredet fra departementet, sier Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Dyrest og dårligst

Derfor har Fellesforbundet i et brev til de ulike partigruppene på Stortinget, bedt om hjelp.

– Vi mener at departementet ikke har utredet saken godt nok. Skattleggingen vil ikke bli rettferdig siden prisen på årskortene varierer stort fra fylke til fylke. I tillegg er det slik at de fylkene som har det dårligste kollektivtilbudet har de høyeste prisene. Dermed vil de bussjåførene som har det dårligste busstilbudet de kan benytte på fritiden med frikortet sitt, få den høyeste skatten, forklarer forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen.

Han forteller at dette har bidratt til å skape stor frustrasjon og usikkerhet for bussjåførene og deres familier over hele landet.

Avslørt: Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

Bør ta signalene

Sivertsen legger til at bransjen har hele tiden vært klar på at forslaget om skattlegging av frikortordningen bør kastes i papirkurven.

– Med dette brevet til partiene på Stortinget, håper vi at flertallet på Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet for 2021 vil høre på bransjen og skrote forslaget. Eventuelt må de pålegge skattemyndighetene å innføre en bestemt sum som skal gjelde alle uavhengig av hvilket fylke man bor i, sier Sivertsen.

Han håper at politikerne tar signalet etter en høst som ga den første streiken i bussbransjen på 22 år.

– Vi streiket fordi bussjåførene gjennom mange år opplevde å bli hengende etter lønnsmessig. Derfor vil en ekstraskatt på en tariffmessig bestemmelse om frikort, oppleves svært uheldig og urettmessig for våre bussmedlemmer og deres familier. Denne skatten vil bidra til å spise opp årets oppgjør på en svært negativ måte, påpeker Dag-Einar Sivertsen.

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

Vil ikke ramme mange

Administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange bekrefter at de har hatt et godt samarbeid med Fellesforbundet og YTF for å unngå denne beskatningen.

Han minner imidlertid om at etter at NHO Transport gjorde sin kartlegging, så har mange fylkeskommuner slått seg sammen, slik at det ikke er gitt at de summene man fikk for snart to år siden stemmer nå.

– Det er også viktig å huske på at etter at skatt på frikort ble foreslått høsten 2018 er det blitt innført et skattefritt beløp på 8000 kroner for naturalytelser fra arbeidsgiver. I tillegg er det i statsbudsjettet for 2021 foreslått at arbeidstaker kan mottatt gaver på inntil 5000 koner årlig skattefritt. Bussjåfører kan dermed motta frikort på en verdi inntil 13.000 kroner uten å bli skattlagt for fordelen. Vi tror de aller fleste fylkeskommuner vil legge seg på et langt lavere beløp enn dette, sier Stordrange.

Han forteller at NHO sendte et brev til departementet den 1. september om at man alternativt måtte få gjort beskatningen så rettferdig som mulig basert på en likebehandling på tvers av fylkeskommunene.

– Dette brevet er ennå ikke besvart, sier Jon H. Stordrange.

Behandlingen av statsbudsjettet for neste år skjer i Stortinget i desember.

Denne skaper debatt: Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge