Marie De Rosa / Dagsavisen

– Jeg passer inn her, sier Marianne Evensen og ler rått.

Dagsavisen møter henne i leiligheten hun leier i et for lengst nedlagt pleiehjem, godt bortgjemt i de høstkledde skogene mellom Ulefoss og Lunde ved utløpet av Telemarkskanalen. Det lave, hvitmalte bygget er blitt grått av vær og vind, og innenfor vinduene i første etasje skimtes rekker av forlatte senger.

Evensen er selv alvorlig syk. For et par år siden fikk hun diagnosen uhelbredelig kreft i spiserøret. Hun har også fibromyalgi og har lenge slitt med muskel- og skjelettplager.

Utad er hun like fullt rask i gangen og kvikk i replikken. Hun viser vei opp en smal trapp og inn i leiligheten hun flyttet til etter å ha bodd i campingvogn på Helgeroa en periode. Veggene er dekket av gulbrun tapet fra et tidligere tiår. På en av dørene henger det fortsatt et romnummer.

Talestrømmen blir avbrutt av en hostekule.

– Det er ikke korona. Det er kols, sier hun.

Krever kartlegging av selvmord blant uføre og ledige: – Mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Ydmyket av fengselsoppholdet

I stuen har hun dekket til med kaffekopper. «Ikke noe fancy», unnskylder hun. Mesteparten av serviset har hun gitt bort til niesene for å komme arveoppgjøret i forkjøpet.

På bordet foran henne ligger en slunken papirbunke. Det er summen av korrespondanse hun har hatt med myndighetene siden hun for ett år siden fikk vite at hun er et av trygdeskandalens ofre.

– Jeg har nesten flere spørsmål nå enn jeg hadde den gangen, sier Evensen og sukker.

I 2017 sonet hun 75 dager i fengsel for trygdesvindel. Årene i forveien hadde Evensen ved flere tilfeller oppholdt seg i Danmark samtidig som hun mottok arbeidsavklaringspenger fra Nav. I Dagsavisen har hun forklart disse utenlandsturene med at hennes daværende kone hadde flyttet dit. Oslo tingrett konkluderte med grovt trygdebedrageri av 236.730 kroner.

Evensen har tidligere beskrevet tiden i fengsel som «ydmykende».

Ydmykelsen henger fortsatt ved, forteller hun.

– Jeg lever som straffedømt i et totalt vakuum, sier Evensen.

Flere hundre yrkesskadde rammet av konkurs: Vidar (68) brakk ryggen på jobb, men får ikke erstatning: – Her har staten sviktet

Hørte ingenting på et halvt år

I ettertid har Nav konkludert med at vedtaket de fattet den gangen, var feil. Grunnen er at Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

I bunken av papirer på stuebordet ligger referatet fra en samtale Evensen hadde med Nav kun dager etter at trygdeskandalen ble kjent. Her beklager den Nav-ansatte at Nav «urettmessig har krevd ytelser tilbake», som i Evensens tilfelle førte til en domfellelse, og opplyser om at hun vil bli kalt inn til et møte hos politiet.

Ti dager etter mottar Evensen nok et brev fra Nav, hvor det skriftlig bekreftes at hun hadde rett på arbeidsavklaringspenger i periodene hun var i Danmark.

«Våre vedtak om feilutbetaling og tilbakekreving faller derfor bort», skriver Nav.

Deretter blir det stille. Koronapandemien skyller inn over landet og hverdagen blir snudd på hodet.

Så, over et halvt år etter dialogen med Nav, får Evensen et brev fra setteriksadvokat Henry John Mæland. Der får hun vite at oppfølgingen av saken hennes er stilt i bero.

– Jeg er langt fra imponert over oppfølgingen og korrespondansen, sier Evensen.

Fått med deg denne? 350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger

Vet ikke hvor lenge hun har igjen

Forsinkelsen skyldes at Høyesterett venter på en uttalelse fra EFTA-domstolen om hvordan EØS-regelverket knyttet til trygdeytelser og utenlandsopphold skal forstås. Prosessen fram til Høyesterett har fått den rettslige avklaringen som trengs, kan ta 9-12 måneder, ifølge Mæland.

Evensen vet ikke om hun kommer til å leve lenge nok til å oppleve å bli frikjent.

– Det blir mange søvnløse netter hvor jeg lurer på om jeg rekker å se at dette blir ryddet opp i før jeg legger på lokket. Det har jeg ingen garanti for, sier Evensen.

Hun er kritisk til at det ikke er gitt mer informasjon til alle som er rammet av trygdeskandalen.

– Jeg savner konkrete opplysninger om hva som er gjort, hva som skal gjøres, når det skal gjøres og når saken er oppe, avgjort og ferdig. De vet jo at de har gjort en feil, sier Evensen.

Mye lest: Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Drømmer om USA

1. september var hun og et titall andre Nav-ofre innkalt til et møte med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Nav-direktør Hans Christian Holte.

– Jeg ville møte menneskene bak systemsvikten, og som er rammet av systemsvikten. Og jeg ville ha deres innspill til hvordan Nav og vi kan bli bedre til å følge dem opp, sa Røe Isaksen til Aftenposten da.

Evensen beskriver arbeidsministeren som en «hyggelig kar», men er tydelig på at hun forventer mer:

– Hvor mange ganger skal de høre den opplevelsen? De bør forstå hvordan det er å gå rundt og fortsatt være straffedømt, sier Evensen.

For hennes del har dommen fått betydelige konsekvenser. Det hun kjenner mest på, er at hun gikk glipp av en julefeiring med familien mens hun satt inne.

Som straffedømt har hun heller ikke fått realisert pikedrømmen om å dra over dammen.

Fascinasjonen for USA har satt tydelige preg på Evensens omgivelser. På stueveggen tvers over sofaen troner et metallskilt med store, røde bokstaver mot hvit bakgrunn: Route 66.

I gangen utenfor hviler flere par cowboystøvler på det nedtråkkede vegg-til-vegg-teppet, og over dem henger små klenodier fra Evensens mange reiser på kontinentet den gangen hun jobbet som yrkessjåfør – en cowboyhatt i miniatyr, skulpturer av bittesmå skinnjakker. I dag er hun uføretrygdet, men bilinteressen har hun beholdt. På gårdsplassen utenfor ruver en svær, svart Chevrolet.

Bergen tingrett: Nav dømt for å ha trakassert mellomleder

– Drømmen er å sette seg på en Harley og kjøre tvers gjennom USA. Halve veien på Harleyen og resten av turen i en Cabriolet, sier Evensen.

Hvorvidt drømmen kommer til å gå i oppfyllelse, er hun ikke sikker på. Hver tredje måned er hun inne til sjekk på sykehuset. Neste kontroll, eller «EU-godkjenning» som hun selv kaller det, er i november. Da får hun vite om kreften har spredd seg. Hva som skjer etter det, vet hun ikke.

Ekstremt år for de ansatte: 10 prosent av folkene i Nav er nå midlertidig ansatt

Trenger å bli frikjent

Evensen opplever selv å være i god form, til tross for kreftdiagnosen og fatiguen som følger av cellegiftbehandling. Av og til er hun så sliten at hun må hvile en halvtime på sofaen for hver aktivitet hun finner på. Men det tyngste er tankene, forteller hun.

– Jeg tenker ofte på det som har skjedd. Det psykiske gjør meg sliten, sier Evensen.

Hun opplever at det fortsatt er mange fordommer der ute. I kommentarfeltene på Facebook leser hun om folk som tviler på at Nav-ofrene er så uskyldige likevel.

– Det oppleves som et stigma, sier Evensen.

En total frikjennelse er det som skal til for at hun skal klare å gå videre, forteller Evensen.

– Da er det konkretisert. «Vi gjorde feil. Det skulle ikke ha skjedd». Det vil bety mye mer enn en unnskyldning, sier hun.

Midt i alt det mørke, finnes det likevel noen lyspunkt. For Evensen er det familien og et knippe nære venner. Hun snakker ofte om de to niesene sine og barna deres, som alle bor i nærheten.

– De prøver stadig vekk å dra meg med ut på tur. Det er den supre gjengen, sier Evensen.

Overlege: – På sitt verste gjør Nav folk sykere

Finner trøst i andre

Hun har også funnet trøst og støtte hos andre som er rammet av trygdeskandalen. En håndfull av dem har nylig gått sammen om å starte en egen organisasjon, Nav-it. Målet er å spore opp andre Nav-ofre og gi dem den hjelpen og støtten de trenger, forteller Evensen.

Hun har nylig gått til innkjøp av en tavle hvor hun nøysomt fører opp antallet straffedømte Nav-it til enhver tid har klart å lokalisere. I hyllene ved siden av står permer stablet side om side. Enkelte av dem er breddfulle av brev hun har fått fra Nav gjennom årenes løp.

Mye tid blir tilbrakt her inne, forteller Evensen.

– Vi prøver å lese oss opp på det som har skjedd. Vi vil jobbe for at det aldri skal skje igjen.

(Saken fortsetter under bildene)

Inne på kontoret til Marianne Evensen står perm etter perm med papirer. Enkelte av dem inneholder kun korrespondansen hun har hatt med Nav.

Amanda Iversen Orlich

På veggen har hun hengt en tavle med oversikt over andre Nav-ofre og hvor de befinner seg. Målet er å spore opp så mange som mulig gjennom organisasjonen Nav-it.

Amanda Iversen Orlich

På sikt håper organisasjonen å få oversikt over alle som er berørt av trygdeskandalen.

– Vi er helt i startgropa og jobber fortsatt med å få ut alle dommene, men vi håper vi får spredd ordet sånn at folk tar kontakt med oss, sier Evensen.

Hun har hatt særlig tett kontakt med en annen av organisasjonens ledere, Rune Halseth. Også han er tidligere straffedømt. De to kan snakke sammen på telefon flere ganger daglig, forteller Evensen.

– Det er gull verdt, sier hun.

– En ting er å blåse ut til familien, men det er noe annet å snakke med noen som har vært gjennom det samme. En som vet hvorfor du blir så frustrert og forbanna når du ser nok en politiker som sier unnskyld på TV.

– Da ringer du Rune?

– Ja, da ringer jeg Rune, sier Evensen og ler.

Det hun ønsker mest av alt, er at noen skal ta ansvar for det som har skjedd.

– Hvem sørget for at jeg mistet friheten min? Nav-direktøren gikk av med full pensjon. Dette får jo overhodet ingen konsekvenser, sier Evensen.

– Vi kan ikke ha det sånn at uskyldige mennesker blir dømt fordi Norge ikke har forstått regelverket.

Stort intervju: Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd