Jo Moen Bredeveien

– Pressevakta i Høyre, sier kvinnestemmen i den andre enden.

Journalisten presenterer seg. Opplyser at han ringer fra arbeiderbevegelsen gamle organ, og forklarer hvorfor:

– Jeg forsøker å finne ut hva som skjedde med internettdomenet arbeidspartiet.no.

– Og da ringer du Høyre?

Ja, sånn har det blitt.

Dette er historien om eierskapet til arbeidspartiet.no. Om hvordan det som var en fiks idé utformet av fremadstormende Høyre-folk for noen år siden endte opp i eierskapet til den historiske hovedfienden til landets konservative parti, Arbeiderpartiet.

Men da var det kanskje allerede for sent?

«Hva skjedde forresten med nettsiden arbeidspartiet.no? I dag blir du sendt videre til Arbeiderpartiets hjemmeside når du klikker deg inn».

Slik rundet Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda, av en kommentar på tankesmias hjemmeside for noen uker siden.

Tilfeldighetene ville ha det til at denne journalisten hadde gjennomført samme øvelse omtrent samtidig, i forbindelse med research til en annen sak. Jeg skrev inn arbeidspartiet.no, for å se hvor adressen førte nå. Som Agenda-Svensson skriver: Jeg havnet på Arbeiderpartiets hjemmeside. «Bli kjent med Jonas», sto det på siden, på et banner der partileder Jonas Gahr Støre nikker til høyre og venstre i en evig repeterende GIF-video. En liten Ap-rose i venstre hjørne.

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

Jo, her hadde det skjedd ting. Men hva? Har det vært hemmelige møter over partigrensene? Lyssky avtaler, overløperi og fraternisering?

Vi må tilbake i tid, til mai 2012. I et intervju med Aftenposten sa Torbjørn Røe Isaksen, som på den tida ble presentert som «Høyres egen ’tenketank’ og kronprins», til den borgerlige Oslo-avisa at «Høyre skal være et parti for vanlige lønnsmottakere i Norge».

(Saken fortsetter under bildet)

Slik så forsiden til Aftenposten ut 4. mai 2012.

Faksimile: Aftenposten

Et år tidligere hadde Erna Solberg, den gang leder for opposisjonspartiet Høyre, gitt ut boka «Mennesker, ikke milliarder», også det et skritt i samme retning: Høyre var ikke lenger

kalkulatorpartiet, et interesseparti for de rikeste i samfunnet. De så mennesker nå. Deg og meg.

Intervjuet Røe Isaksen ga til Aftenposten var likevel et lite sjokk. For hva sa han ikke?

Høyre skulle «bygge ned barrieren mot fagbevegelsen».

«Høyre er for fagorganisering».

Partiet ønsket seg «en liten oppmykning av muligheten for midlertidige ansettelser», men skulle være helt klare på at «faste ansettelser skal være hovedregelen».

Partiet skulle ikke lenger gå inn for kutt i sykelønnsordningen, var nå for allmenngjøring av tariffavtaler, hadde fått et nytt syn på sosial dumping, og dessuten:

Høyre ønsket ikke lenger å kutte i skattefradraget på fagforeningskontingenten.

Verneombud Roger stoppet opptak av videomøter: – Man får litt håndjern om møtene skal tas opp

Følgende replikkveksling med Aftenpostens journalist fikk plass på trykk:

«– Så dere skifter helt politikk på dette feltet?

– Ja, det gjør vi. Vi endrer ikke på alt, men på en god del.

– Er det en erkjennelse av at dere har hatt en for dårlig politikk på dette området?

– Ja.»

Dette var nye takter. Og enda manglet rosinen i pølsa, i alle fall i denne reportasjens kontekst:

«Og som en demonstrasjon av at Høyre også skal bli partiet for vanlige arbeidsfolk, vil partiet i valgkampen neste år profilere seg på arbeidspartiet.no.

Det hører med til historien at Høyres programkomité faktisk vedtok forslagene som Røe Isaksen lanserte i Aftenposten. Partiet gikk inn i valgkampen med en ny retorikk, og vant regjeringsmakten. Siden har de beholdt den. Erna Solberg er snart på vei inn i sitt åttende år som statsminister, og er med det den sjette lengstsittende statsminister i norsk historie. Torbjørn Røe Isaksen har vært statsråd like lenge, først kunnskapsminister, så næringsminister, og nå arbeids- og sosialminister.

Og hva skjedde med arbeidspartiet Høyre, og med nettsida arbeidspartiet.no?

En sak i Dagsavisen i desember 2014 kunne opplyse nasjonen om at Høyre droppet nettsida. arbeidspartiet.no var en ikke lenger en viktig sak for partiet:

«Ifølge Torbjørn Røe Isaksen er forklaringen på at valgkampsiden er tatt ned ganske enkel: Domenet har gått ut – og ingen har betalt for å fortsatt ha nettsiden», sto det.

• Slutt på Arbeidspartiet

«Høyre som arbeidsparti er borte. De hadde en valgkamp-jippo, men det førte ikke til noen endringer i politikken deres», fikk Arbeiderpartiets tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt si i artikkelen.

En notis i avisen Klassekampen 23. august 2017 noterer at domenet har byttet eier: «Nå er Ap arbeidspartiet», var overskriften.

Ellers har det vært ganske stille om nettsida. Politikken til det nye arbeidspartiet, derimot, har det vært mer bråk om. I januar 2015 gjennomførte store deler av fagbevegelsen – YS, LO og UNIO – en politisk streik i protest mot Høyre- og Frp-regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven.

LO samlet for noen år siden en liste over løfter det nye arbeidspartiet Høyre siden gikk tilbake på. Notatet, som «ikke er uttømmende», ramser opp:

Høyre lovte at midlertidige ansettelser bare skulle finne sted ved midlertidige behov. Dette rimer dårlig med oppmykningen av arbeidsmiljøloven i 2015, som ga generell tilgang til midlertidige ansettelser.

Høyre lovte i 2013 å ikke røre sykelønna de neste fire årene. Regjeringen foreslo likevel å øke inntektsgrensen som gir rett til sykelønn etter at de kom til makten.

Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

De arbeidsløses ytelser skulle ikke kuttes. Reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd skulle komme fra en politikk som sørget for at flere kom seg ut i jobb, lovte Erna Solberg tre dager før valgdagen i 2013. Regjeringen har siden fjernet retten til feriepenger for arbeidsledige, og vedtok å beskatte sluttvederlaget ved oppsigelse.

Høyre skulle videreføre fagforeningsfradraget på samme nivå som Stoltenberg-regjeringen. Det ligger nominelt på samme nivå som i 2013, 3.850 kroner. Det betyr at fradraget mister verdi for hvert år som går.

Endringer i arbeidsmiljøloven skulle ha støtte langt inn i LO. Endringer ble likevel gjennomført uten at fagbevegelsen ble lyttet til. Derav den politiske streiken i 2015.

Under Høyres landsmøte i fjor stemte over en tredjedel av delegatene for at partiet skulle «forsvare retten til» et uorganisert arbeidsliv. Flertallet gikk til slutt inn for det litt mer dempede forslaget om å «anerkjenne et uorganisert arbeidsliv».

Kritikken har haglet fra fagbevegelse og venstresiden om skattekuttene partiet har gjennomført i regjering. «Usosial regjering»; mangeårig finansminister Siv Jensen «er ikke finansminister for folk flest, men for de aller rikeste»; «Høyre for rikfolk flest», for å nevne et utvalg karakteristikker av politikken regjeringen har ført de siste sju årene (den sistnevnte sågar fra en VG-kommentator).

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

Nå, i 2020, har Høyre begynt å nynne en annerledes og mer velkjent melodi igjen. Det mener i alle fall Trygve Svensson i den kommentaren som satte i gang denne reportasjen, der han spør hva som skjedde med arbeidspartiet.no. Svenssons kommentar har tittelen «Høyre har funnet igjen klærne sine», et spill på tidligere Høyre-statsminister Jan P. Syses anklage om at Arbeiderpartiet hadde stjålet Høyres klær og overtatt mye av den borgerlige politikken.

(Saken fortsetter under bildet)

Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda, lurte som journalisten på hva som hadde skjedd med arbeidspartiet.no.

Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

Svensson mener det merkes at Torbjørn Røe Isaksen, arkitekten bak den nye, mer fagforeningsvennlige tonen i arbeidslivspolitikken, er på vei ut av politikken. At kronprinsen ikke blir konge, i alle fall ikke på kort sikt.

Høyre foreslår nye skattekutt, på mye høyere nivå enn det regjeringen har gjennomført i denne stortingsperioden. Partiet vil selge ut mer av Equinor, og innføre privat skolevalg i hele landet. Høyre åpner for å svekke arbeidsmiljøloven, og går ikke inn for å øke fagforeningsfradraget.

Det er ingen i partiet som har foreslått å relansere tanken om arbeidspartiet denne gangen. Og ingen har snakket om nye nettadresser.

Samtidig som Høyre er blitt stadig mer likt seg selv og kanskje viste seg som et mindre fagforeningsvennlig parti enn innsalget tilbake i 2012 og -13, skjedde det ting med nettsiden Torbjørn Røe Isaksen hadde lansert i 2012. Som vi har sett: Høyre lot den falle død om i 2014, som Dagsavisen skrev i desember det året.

Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei

Da hadde arbeidspartiet.no allerede fått en ny eier. Alle .no-domener registreres av Norid AS. Norid driver og vedlikeholder den sentrale databasen for alle norske domenenavn. Eierskap til nettsider er offentlig informasjon. Etter å ha avvist at jeg er en robot, får jeg dermed opp følgende informasjon: Domenenavnet har vært registrert hos en ny abonnent siden 3. november 2014. Den abonnenten heter Arbeiderpartiet.

Noen har med andre ord handlet raskt der i gården, og sikret seg domenet da Høyre ikke lenger følte behov for det. Det står selvsagt ingenting på norid.no om hvem i partiet som har fattet avgjørelsen. Informasjonen som er oppgitt på norid.no gir likevel et lite hint: en e-postadresse. Adressen er lett å tolke: fornavnet.etternavnet@dna.no til en IT-rådgiver i kommunikasjonsavdelingen på partikontoret.

Jakten på denne IT-rådgiveren kan begynne. Jeg sender e-poster og ringer flere ganger, både via sentralbordet og på mobiltelefonen til IT-rådgiveren. Det varer og det rekker, men det kommer ingen svar.

Høyre, noen i Høyre, registrerte domenet, trolig en gang i 2012. Her kan jeg bare gjette, enn så lenge, fordi Norid ikke har lov til å gi ut historisk informasjon om domeneeierskap. Da kreves en rettsordre. Og selv om denne saken åpenbart er av aller største viktighet, vil det være vanskelig å skaffe en rettsordre. Den eneste andre muligheten for å få ut denne informasjonen, er at den som registrerte domenet tilbake i tid, selv henvender seg og ber om informasjon.

Mens jeg venter på at IT-rådgiveren på Youngstorget skal svare meg, må jeg prøve alle andre veier som kanskje kan føre meg til løsningen på mysteriet. Jeg ringer Høyre. Og får, som den oppegående leser vil huske fra innledningen av denne reportasjen, et overrasket svar.

Men kommunikasjonsrådgiveren lover da å hjelpe som best hun kan.

arbeidspartiet.no lenker i dag rett til arbeiderpartiet.no, og det er jo ikke så rart, egentlig. Det blir litt på samme måte som at dagbaldet.no (les nøye) fører den pølsefingrede til Dagbladets nettside. Det er vanlig at bedrifter og aviser og organisasjoner sørger for å registrere nettdomener som kan minne om den riktige adressen, både for å hjelpe publikum og for å hindre parodisider med like navn.

Tom (63) kunne blitt pensjonist, men så kom gladmeldingen fra Erna. Nå tar han fire nye år

Men hvordan brukte Høyre domenenavnet? Jeg var opptatt med andre ting den gang da, og kan ikke huske å ha gått inn på siden da den var i Høyres eie. Laget de en egen landingsside med informasjon om hvorfor Høyre var det nye arbeidspartiet i Norge?

Nei, de gjorde aldri det. Siden lenket ikke engang til intervjuet med Røe Isaksen i Aftenposten der han lanserte den nye politikken. Slikt kan man nemlig finne ut gjennom Wayback Machine. Det er en tjeneste som Internett Archive, en ideell organisasjon med hovedkontor i San Francisco, leverer til oss nettbrukere. Den gir oss muligheten til å se arkiverte versjoner av nettsider. Tjenesten leverer bare snapshots fra gitte datoer, ikke hele historikken.

Wayback Machine gir én lenke til hoyre.no når man søker arbeidspartiet.no. Rett til partiets hovedside, med andre ord. Det skjer på det første treffet, 7. mai 2012.

Det neste treffet, fra 21. mai 2013, viser derimot til et helt annet nettsted. «Velkommen! Dette er min hjemmeside og blogg. Jeg er konservativ, stortingsrepresentant fra Telemark og medredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva», står det på siden som åpner seg på skjermen. Toppbanneret er et bilde av … Ja, nettopp: Torbjørn Røe Isaksen. Bare litt over ett år etter at han lanserte siden i mediene, har Røe Isaksen sørget for at adressen nå peker til sin egen blogg konservativ.no.

Det var altså ikke lenge siden lenket til Høyre. Og 17. mai 2014 er domenet utløpt, viser Wayback Machine.

Med andre ord: Høyre brukte aldri siden til mer enn å peke til partiets egen nettside, før den så levde et halvtrist liv som lenkeadresse til bloggen til Torbjørn Røe Isaksen.

Heller ikke dette forsøket på å finne svar er en ren bomtur. Lenken til konservativ.no viser i det minste en ting: domenet er enda tettere knyttet til Torbjørn Røe Isaksen enn jeg hittil har trodd. Jeg finner dessuten ut en ting til: Det var aldri partiet Høyre som organisasjon som kjøpte domenet. Det var en privatperson eller et enkeltpersonforetak. Én ting står dermed klart for meg: Jeg må snakke med Torbjørn Røe Isaksen.

Dessuten: Den overraskende stemoderlige behandlingen av domenenavnet gjør det jo straks litt mer nærliggende å tenke at det hele bare var en gimmick, et artig innfall som ville gi et fint oppslag i Aftenposten.

Wegard Harsvik er leder for samfunnskontakt og strategi i LO, og hyppig på trykk som kommentator i avisen Klassekampen og Agenda Magasin, sentrum-venstre-tankesmias eget. Han ga ut boka «Blåkopi» i 2013. Her argumenterer Harsvik for at Høyre innså at de trengte en ny strategi etter katastrofevalget i 2009, da partiet fikk 17,2 prosent av stemmene. Da så partiet til Sverige, der de svenske Moderaterna hadde hatt stor suksess med å selge seg inn som «Nya Moderaterna», og endatil kalle seg «Sveriges enda arbetarparti».

Med ny retorikk som velferdsstatens forsvarer og fornyer, fikk det svenske konservative partiet regjeringsmakten i 2006, og holdt den i åtte år. Harsvik advarte om at det norske søsterpartiet Høyre nå var i ferd med å gjøre det samme, som nettopp en blåkopi. Høyrepartiene, også internasjonalt, hadde forstått at velferdsstaten var for populær til at de kunne angripe den, i alle fall åpent. Derfor omfavnet de den på viktige kjerneområder, som arbeidslivet. I alle fall på papiret, i retorikken.

Harsvik mener konservative partier endret retorikken fordi venstresiden, etter hans syn, har vunnet debatten om godhetshegemoniet. Hva er alle enige om i et samfunn, hva er de gode tingene vi bør strekke oss etter? Svaret er små forskjeller, en sterk velferdsstat. Fellesskap, rett og slett.

– Siden venstresiden har vunnet kampen om hva som er et godt samfunn, går ikke høyresiden til åpen strid mot disse ideene, sier Harsvik.

Tidligere sa også Torbjørn Røe Isaksen at store forskjeller ikke nødvendigvis er dumt. Det har han sluttet med. Nå snakker høyresiden i merkelige ord som «dynamiske skattekutt» og lignende.

– Det er ingen på høyresiden som tror at skattekutt får ned forskjellene. Det har da heller aldri vært meningen, sier Harsvik.

Men venstresiden lar seg lure inn i en teknisk debatt om disse tingene. På den måten unngår høyresiden å svare på hvor politikken deres fører. Debatten går på innretningen av politiske detaljer, ikke om hvor vi er på vei.

Harsvik har aldri trodd på den nye retorikken fra høyresiden. Han viser til at Fremskrittspartiet lenge hadde i programmets sitt at det ikke er en offentlig oppgave å utjevne forskjeller. Det punktet er nå borte fra programmet, uten at det har gitt en ny politisk kurs, mener Harsvik.

– De beholdt politikken, men fjernet begrunnelsen for den, sier han.

Denne måten å drive politikk på, der man ikke står opp for konsekvensene av den politikken man fører, skaper et krevende politisk landskap, mener Harsvik.

– Men det hadde jo vært verre om det var høyresiden som hadde hegemoni i samfunnsdebatten, sier han.

Også Harsvik ser et Høyre som snakker mindre som et nytt arbeidsparti i dag enn foran valget i 2013. Det er en god utvikling, mener han.

– Høyre er et interesseparti for noen grupper i samfunnet. Det går ikke an å være sur på dem fordi de står opp for dette, sier Wegar Harsvik.

Høyre klarer aldri å finne ut noe som kan hjelpe meg, annet enn å bekrefte at alle spor etter arbeidspartiet.no peker mot Torbjørn Røe Isaksen. Da får han også svare for seg.

Røe Isaken forteller over telefon at han har moret seg lenge over at mange på venstresiden har vært så opptatt av nettsiden hans.

– Det har alltid vært mye større interesse for denne nettsiden på venstresiden enn i Høyre. Og hos meg, sier arbeids- og sosialministeren.

(Saken fortsetter under bildet)

Det var Torbjørn Røe Isaksen som var arkitekten bak Høyres nye linje i arbeidslivspolitikken, og bak www.arbeidspartiet.no. Nå er kronprinsen på vei ut. Og Høyre begynner å snakke som seg selv igjen?

Mimsy Møller

• Røe Isaksen: – Jeg heier på fagorganisering i Norge

Han bekrefter gjerne mine funn: Ja, adressen pekte bare rett inn til Høyres side, og har aldri vært fylt med eget innhold.

– Nettadressen var en liten del av, og en ubetydelig del av, et større løft i vår arbeidslivspolitikk, sier Røe Isaksen.

Denne omlegging var helt reell, sier Røe Isaksen.

– Hvis det hadde vært slik at vår politikk var en nettside og et slagord, ville den hatt null troverdighet.

Han utdyper:

– Vi hadde en politikk som ikke var tilpasset virkeligheten der ute. Vi svarte ikke på utfordringene folk så og bekymringene de hadde. Vi foreslo rett og slett store endringer som det var begrenset etterspørsel for.

Og derfor endret Høyre kurs. Det var heftig debatt om kursendringen på Høyres landsmøte, men den nye linja vant fram, sier Røe Isaksen. Og, understreker han med et eksempel: Det var noe grunnleggende nytt at Høyre ikke ville kutte i fagforeningsfradraget.

Og arbeidspartiet.no, da? Røe Isaksen bekrefter at Høyre lot domenet gå ut, etter «noen runder på om vi skulle betale for den også videre».

– Det var en peker inn til siden vår. Og så gikk domenenavnet ut.

– Den pekte også en stund til konservativ.no?

– Ja, det stemmer. Det var litt sånn … Et sted måtte den jo peke.

– Jeg har funnet ut at siden ikke var registrert av organisasjonen Høyre, men av en enkeltperson. Av deg?

– Det var jeg eller min rådgiver. Jeg husker ikke. Men jeg er nok ikke så veldig god til å registrere et domene, så jeg tviler på at jeg gjorde det personlig.

Siden var alltid «mer ment for å tirre arbeiderpartiet litt» enn som en nettside som skulle brukes til noe stort, sier Røe Isaksen.

Og til slutt lot Høyre den altså seile sin egen sjø, som viste seg å føre tilbake til kilden Arbeiderpartiet, så å si.

– Vi hadde jo ikke brukt den til noe. Og så var den politiske snuoperasjonen vår egentlig ferdig. I 2014 snakket våre statsråder like naturlig om arbeidslivskriminalitet som om gode vilkår for næringslivet.

Wayback Machine viser at det tok sin tid før Arbeiderpartiet tok i bruk den nye adressen. 16. desember 2014 er domenet parkert hos FastName.no. Det samme er situasjonen i august 2015, ved flere treff underveis i 2016, og 15. mai 2017. 12. september det året peker adressen endelig til Arbeiderpartiets sider, som Klassekampen ganske riktig noterte seg noen uker tidligere den høsten.

Tida går, men det kommer ikke noe svar fra IT-rådgiveren på partikontoret til Arbeiderpartiet. Men denne fornavnet.etternavnet@dna.no har jo en sjef. Hun er sågar kommunikasjonssjef i partiet, og dermed et menneske som svarer når pressen spør.

Ingrid Langerud svarer kjapt på SMS: Hun har fått vite om henvendelsen fra IT-rådgiveren, men har ikke rukket å svare. Hun lover en mail nokså straks. Den dumper ned i innboksen bare noen minutter senere.

«I 2012 lanserte Høyre falske valgløfter om at de skulle bli et parti for vanlige arbeidsfolk. Et av stuntene var å kjøpe domenet arbeidspartiet.no», skriver Langerud.

(Saken fortsetter under bildet)

Ingrid Langerud er kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet. Hun hjelper oss med å løse mysteriet med adressen www.arbeidspartiet.no.

Bernt Sønvisen

«Knappe et og et halvt år senere var nettsiden lagt død sammen med løftene, da arbeidsmiljøloven ble endret til det verre, blant annet ved å åpne opp for midlertidige ansettelser. Det var da naturlig for oss å overta domenet, siden Høyre verken ville betale for det lenger eller være et parti for vanlige arbeidsfolk, utenom som et valgkampstunt».

Men dette visste vi jo allerede. Du og jeg, leser, har fått med oss såpass her i bunnen av teksten. Vi vil jo vite når avgjørelsen ble fattet, og av hvem. Var sentralstyret involvert? Hadde partileder Jonas Gahr Støre noen tanker om saken? Ja, inngikk han sågar en politisk hestehandel med statsminister Erna Solberg for å få henne til å beordre sine tropper, inkludert den daværende kronprinsen sin, til å slippe arbeidspartiet.no til Arbeiderpartiet? Kanskje som et slags plaster på såret for at ap.no lenker rett til Aftenposten?

Jeg gir meg ikke, og sender en SMS til Langerud. Hun svarer straks:

«Det var kommunikasjonsavdelingen som tok (og tar) beslutningen om domenekjøp».