Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Uenigheten er stor i Handel og Kontor etter lønnsoppgjøret i varehandelen. HK-leder Christopher Beckham kaller resultatet for historisk og ber medlemmene stemme ja, mens fire tillitsvalgte i forhandlingsdelegasjonen tar til orde for det motsatte. Om de får det som de vil og medlemmene sier nei i uravstemningen innen fristen 1. oktober, blir det likevel streik i varehandelen.

– Det er ingen gjeldende avtale som er godtatt hvis det blir streik. I prinsippet betyr det at man starter på nytt med blanke ark, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard til FriFagbevegelse.

Mister rettigheter

Å starte med blanke kort betyr rett og slett å nullstille alt det som partene har forhandlet inn i tariffavtalene.

Da får HK verken beholde garantilønnsholdningen eller det mangeårige kravet om å fjerne den såkalte 12-timersregelen. Regelen har betydd at ansatte som jobber mindre enn 12 timer per uke, ikke har hatt rett til tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid.

Les også: Deltidsansatte i butikk får lønnshopp. Her er resultatet i lønnsoppgjøret

Det samme gjelder for seieren om tariffavtalens nye tekst om bærekraftig utvikling.

– Det er ingen automatikk i at partene beholder forhandlingsresultatet hvis det blir en overvekt av nei-stemmer i uravstemningen, selv om det i praksis vil være naturlig å ta utgangspunkt i forhandlingsløsningen fra meklingen når forhandlingene gjenopptas, sier Nergaard.

– Hvis nye elementer skal på plass i kjølvannet av et nei-resultat og streik, må de vurderes inn i en helhetsløsning, og da kan man se på justeringer av de man allerede er blitt enige om, sier Kristine Nergaard.

Forskeren ved forskningsstiftelsen Fafo er ekspert på lønnsoppgjør og arbeidsliv.

Alt blir satt i spill

Det er ikke lenge siden Handel og Kontor og arbeidsgiverorganisasjonen Virke forlot riksmeklerens kontor etter å ha blitt enige om lønnsoppgjøret i varehandelen.

Nå er meklingsresultatet sendt ut på uravstemning. 26.000 HK-medlemmer som er omfattet av landsoverenskomsten, kontoroverenskomsten og lederoverenskomsten med Virke, skal stemme.

Les også: Butikkansatte raser mot hemmelig avtale som sikrer lederne full lønn under sykdom: – Vi har blitt ført bak lyset

I den forbindelse har Fawsi Adem, Charlott Pedersen, Guro Solheim og John Thomas Suhr, alle tillitsvalgte i HK, kommet med følgende anbefaling: Si nei til meklingsresultatet. Årsak: HK nådde ikke fram med kravet om å få full lønn under sykdom overfor Virke.

HK-lederen har advart mot å stemme ned resultatet i uravstemningen. Da blir nemlig alt satt i spill. Å gå ut i streik vil være en krevende situasjon, mener Christopher Beckham.

– Formelt vil beslutningen om streik være avhengig av hvor høy deltakelsen er i uravstemningen. Hvis deltakelsen er lav, tas avgjørelsen av LOs sekretariatet, men de vil følge resultatet av uravstemningen, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Saken fortsetter under bildet.

Kristine Nergaard er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og ekspert på lønnsoppgjør og arbeidsliv.

Leif Martin Kirknes

Sier stort sett ja

Mye taler for at et flertall av HK-medlemmene vil si ja til forslaget som nå foreligger. I en uravstemning er det mer unntaket enn regelen å si nei til meklingsresultatet.

– Stort sett blir det ja, men det er heller ikke helt uvanlig at et flertall stemmer nei, sier Nergaard, og viser blant annet til det samordnede oppgjøret i 1990. Da forsøkte LO og NHO å bli enige i oppgjøret uten hjelp av Riksmekleren. LO-medlemmene stemte imidlertid nei.

Storstreiken ble unngått fordi Riksmekleren ennå ikke hadde benyttet seg av muligheten for å legge ned et forbud mot konflikt.

– Ved Riksmeklerens bistand kom man fram til et nytt forslag som fikk et klart ja-flertall, sier hun.

I 1996 var turen kommet til Fellesforbundets Verkstedsoverenkomst. Et nei i uravstemningen første til den første streiken i verkstedindustrien siden 1920-tallet. Fire år etter, i år 2000, ble det igjen et nei-flertall i hovedoppgjøret mellom LO og NHO. Resultat: Storstreik i privat sektor.