Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Dagens opplæringslov bidrar til å motarbeide ungdom som ønsker å gjøre nettopp hva myndighetene vil: å få seg utdanning og jobb. Det mener både Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund.

– Dette er et hull som må tettes. I dag er en del ungdommer enten for gamle eller for unge til å få videregående opplæring. Det er loven som stopper dem, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til LO-Aktuelt.

– Skandale

– Med dagens system bidrar vi til å styre dem ut i dårlig livskvalitet, sier nestleder i Anne Finborud i Skolenes Landsforbund.

Hun mener det er en skandale at ungdom som endelig har bestemt seg for å få orden på livet og er sterkt motiverte for skolebenken, får nei av det offentlige:

– De har et vanvittig bra utgangspunkt for å få et bra liv. Det er nesten et under, de har reist seg og kommer ikke tilbake for å sløve. Da må vi kunne ønske dem velkommen, sier Finborud.

Hun er imidlertid ikke sikker på om regelen om at videregående elever må fullføre opplæringen innen fem år, bør fjernes.

– Regelen er nyttig for å presse flere til å fullføre, men samtidig er det et problem for dem som ikke greier å motivere seg, enten på grunn av sen modning eller en livskrise. Uansett bør det være mulig å dimensjonere utdanningstilbudet slik at det blir satt av noen plasser til denne gruppen, sier Finborud.

Utvidelse?

Utdanningsforbundet har ennå ikke tatt stilling til om tidsbegrensingen på ungdomsretten i opplæringsloven bør fjernes, men det har vært drøftet om retten bør utvides, ifølge Ragnhild Lied.

I dag kan ungdomsretten i teorien vare fram til året en person fyller 24 år, men de aller fleste begynner på videregående rett etter ungdomsskolen, og da er retten brukt opp fem år senere.

– Før var det slik at fylkeskommunene tok høyde for at det også skulle være plasser til unge voksne som hadde avbrutt opplæringen. Enkelte mangler bare ett fag for å få fagbrevet. Vi må gi unge voksne mulighet til å fullføre, sier Ragnhild Lied.

Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Dagens opplæringslov bidrar til å motarbeide ungdom som ønsker å gjøre nettopp hva myndighetene vil: å få seg utdanning og jobb. Det mener både Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund.

– Dette er et hull som må tettes. I dag er en del ungdommer enten for gamle eller for unge til å få videregående opplæring. Det er loven som stopper dem, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til LO-Aktuelt.

– Skandale

– Med dagens system bidrar vi til å styre dem ut i dårlig livskvalitet, sier nestleder i Anne Finborud i Skolenes Landsforbund.

Hun mener det er en skandale at ungdom som endelig har bestemt seg for å få orden på livet og er sterkt motiverte for skolebenken, får nei av det offentlige:

– De har et vanvittig bra utgangspunkt for å få et bra liv. Det er nesten et under, de har reist seg og kommer ikke tilbake for å sløve. Da må vi kunne ønske dem velkommen, sier Finborud.

Hun er imidlertid ikke sikker på om regelen om at videregående elever må fullføre opplæringen innen fem år, bør fjernes.

– Regelen er nyttig for å presse flere til å fullføre, men samtidig er det et problem for dem som ikke greier å motivere seg, enten på grunn av sen modning eller en livskrise. Uansett bør det være mulig å dimensjonere utdanningstilbudet slik at det blir satt av noen plasser til denne gruppen, sier Finborud.

Utvidelse?

Utdanningsforbundet har ennå ikke tatt stilling til om tidsbegrensingen på ungdomsretten i opplæringsloven bør fjernes, men det har vært drøftet om retten bør utvides, ifølge Ragnhild Lied.

I dag kan ungdomsretten i teorien vare fram til året en person fyller 24 år, men de aller fleste begynner på videregående rett etter ungdomsskolen, og da er retten brukt opp fem år senere.

– Før var det slik at fylkeskommunene tok høyde for at det også skulle være plasser til unge voksne som hadde avbrutt opplæringen. Enkelte mangler bare ett fag for å få fagbrevet. Vi må gi unge voksne mulighet til å fullføre, sier Ragnhild Lied.