Mahmoud (26) fikk praksis i Trondheim: – Å drive med restaurering betyr at man må være nøye med tilpasninger til det gamle

MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Middelalderbyen Trondheim er et arkeologisk kulturminne under evig rehabilitering. Inne i Artilleribygget fra 1809 er Tradisjonsbygg Trondheim AS i sving med restauringsarbeider. Det lukter friskt av sagflis og høvelspon inne i den langstrakte, rødmalte trebygningen, som gjennom historien blant annet har vært ekserserhus, hestestall og forlegningsbrakke. De senere årene har bygningen huset kontorer for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som skal tilbake hit når bygningen er ferdig oppgradert.

Praksisplass til en flyktning

For tre år siden sa daglig leder i Tradisjonsbygg Trondheim, Torgeir Moslet, ja til en forespørsel fra Nav om å gi praksisplass til en ung, syrisk flyktning fra Aleppos verste krigsområder.

– Jeg regnet med at vi kom til å få en traumatisert person som trengte mye støtte og styring. Men «Jaja» (navnet arbeidskameratene har gitt ham, red. anm.) var raskt på føttene, og har vist seg å være et talent når det gjelder både fag og lojalitet, sier Moslet på telefon fra Trondheim.

Noen dager senere sitter vi overfor 26-åringen i brakka bak Artilleribygget, en arbeidskar i t-skjorte, arbeidsbukse og vernesko. Han utstråler ro og omgjengelighet og tar lett til smilet. Det er to uker inne i den muslimske fastetiden, og Mahmoud tar ikke til seg verken vått eller tørt mellom 03.30 om morgenen og 18.00 om ettermiddagen.

– Det er vanskelig den første dagen. Nå går det fint, sier han.

LES MER: De kom som flyktninger til Norge. Slik fant de nøkkelen inn til arbeidslivet

– Jeg liker å være tømrer

Mahmoud har ikke mer enn sju års skolegang fra Syria, men begynte i lære som gipsmaker som 14-åring da han sluttet på skolen. Han var fullt utlært gipsmaker, med jobb og bra inntekt, da han måtte flykte.

Han trives med yrket han nå har valgt seg i Norge.

– Jeg liker å sage og høvle og lage fine ting. Å drive med restaurering betyr at man må være nøye med tilpasninger til det gamle, sier han.

I praksisperioden jobbet Mahmoud to dager i uka og gikk på skole tre dager i uka. Da praksisperioden var over, fikk han tilbud om lærlingkontrakt og jobb som hjelpearbeider. Nå har han unnagjort to år av et løp på fem år som skal lede fram til fagbrev som tømrer.

Basen Lasse Struck gir ham de beste skussmål: Han er grundig og ærekjær når det kommer til faget og kommer godt overens med kollegene.

– Han må fortsatt jobbe litt med språket, men det går framover, sier Struck.

Mahmoud går på praksiskandidatordningen som i henhold til opplæringsloven § 3-5 gir voksne med lang og allsidig praksis innenfor et fag mulighet til å ta fagbrev utenfor det vanlige løpet. Han må kunne dokumentere fem års allsidig praksis før han kan ta fagprøven, som også omfatter en teoretisk prøve.

– «Jaja» er et eksempel på hvor hvilken ressurs flyktninger kan være. Jeg håper at han klarer å bli enda bedre i norsk, slik at han klarer tømrerteorien, sier Moslet.

Lærer norsk på jobb

Da Mahmoud fikk lærlingkontrakt og fast jobb, sluttet han med norskundervisningen. Nå lærer han norsk av arbeidskameratene. De retter på ham når han sier noe feil.

I begynnelsen var det vanskelig å få norsk bokmål og trøndersk dialekt til å henge sammen. Nå går det bra, og Mahmoud ler bekreftende når vi spør om han har ambisjoner om å bli en ekte trønder. Når vi spør om han noen gang har blitt møtt med fremmedfiendtlighet, svarer han:

– Nei, aldri.

Mahmoud giftet seg i fjor høst. Kona er også fra Syria. Hun går på videregående skole og har planer om å jobbe med helsefag eller med barn og ungdom.

– Livet er fint. Jeg har bra lønn og bra kone, smiler han.

Flyktet fra militærtjenesten

Livet var ikke så bra i 2013. Mahmoud og hele familien hans flyktet fra hjembyen, som ligger cirka sju mil fra Aleppo. Byen var i hendene på opprørsstyrker og under konstant bombardement fra regjeringsstyrkene til president Assad.

Familien sendte Mahmoud videre til Tyrkia for å unngå at han ble innkalt til militærtjeneste. Herfra dro han i båt til Hellas, og etter noen måneder i leir i Aten, videre til Italia.

– Vi var 400 personer i en gammel fiskebåt i ti dager. Det var vanskelig, forteller han.

Fra Italia tok han seg nordover med tog, gjennom Frankrike, Tyskland og Danmark. Deretter videre til Sverige, og så til Norge.

– Foreldrene mine rådet meg til å reise til Tyskland. På veien hørte jeg fra flere at Norge var et bra land å dra til hvis du vil ha utdanning og jobb.

Sjefen hans har sett at han har vakre arbeider å vise til som gipsmaker og stukkatør og ser ikke bort fra at Mahmoud kan gjøre nytte for seg også i dette faget.

Selv er han mest opptatt av å klare fagprøven.

– Jeg liker å være tømrer.

TØMRERLÆRLING: Mahmoud Yahya restaurerer norske kulturminner og er godt igang med å ta fagbrev som tømrer.

Leikny H. Skjærseth