M" />
1. januar 2020 ble Postkom en del av Fagforbundet, og Odd Chr. Øverland gikk av som leder.

1. januar 2020 ble Postkom en del av Fagforbundet, og Odd Chr. Øverland gikk av som leder.

Ole Palmstrøm

Én gang har han mistet besinnelsen. Les avskjedsintervjuet med Postkom-leder Odd Chr. Øverland

Lederen av Postkom gjennom 20 år oppleves som usedvanlig kontrollert og ryddig. Men én gang kastet Odd Christian Øverland mobilen i kontor­veggen så det sang.

merete.jansen@lomedia.no

At Øverland skal ha mistet besinnelsen, er det nok mange som sliter med å se for seg. 62-åringen sier selv at han finner mye visdom i uttrykk av typen «den som hever stemmen, har tapt diskusjonen». Vi skal snart la ham fortelle om den høyst uvanlige episoden.

Styrt av tilfeldigheter

I det et tiår avløses av det neste, er Odd Christian Øverland selv på vei over i en helt ny fase av livet. Han har ledet de postansattes forbund fra det ble opprettet i 2000 til det nå blir en del av det langt større og mektigere Fagforbundet. Kontoret pakkes ned i esker. Selv går han fra rollen som forbundsleder til en stilling som rådgiver.

– Tilfeldigheter, sier mannen selv om veien som har ledet ham dit han er i dag.

Etter en kort periode som realfagsstudent i Oslo, var Øverland hjemme igjen i Ålesund og delte ut post i villastrøket der han hadde vokst opp. Han var 21 år gammel og trengte mer tid til å finne ut hva han skulle bli «når han ble voksen». 40 år senere er han fortsatt formelt ansatt i Posten.

Yrkesvalget og det at han ble tillitsvalgt på fulltid, er bare et par av de mange tilfeldighetene Øverland drar fram når han skal gi et kort sammendrag av livet og karrieren.

– Noen ganger er man på rett sted til rett tid. Man får en mulighet til å takke ja.

Saken fortsetter under bildet.

Øverland ville bare finne ut av hva han skulle bli når han ble stor. 40 år senere er han fortsatt tilknyttet Posten.

Øverland ville bare finne ut av hva han skulle bli når han ble stor. 40 år senere er han fortsatt tilknyttet Posten.

Ole Palmstrøm

Skikkelig og kontrollert

Folk som kjenner forbundslederen, tenker neppe på ham som en som lar seg styre av tilfeldigheter. Når vi ber dem om en kort beskrivelse, er det slike ord som går igjen:

Skikkelig, kontrollert, detaljorientert, nerd.

Selv strever Øverland med å bringe til torgs en karakteristikk av egen person, men nikker fornøyd når han hører hva andre sier.

– Jeg synes det er veldig kjekt å høre disse ordene, jeg forstår hvorfor de blir brukt. Jeg er ikke den som danser på bordene. Jeg har faktisk ikke rytme i kroppen i det hele tatt, humrer han.

Moteriktig

Lite virker også tilfeldig når det kommer til utseendet: Ikke så mye som et enslig, lite flass har funnet veien fra det kortklipte grå hodet til den marineblå ullgenseren. I halslinningen stikker et par kritthvite snipper opp. De moteriktige, runde hornbrillene har han gått med siden før «alle» akademikere begynte å følge den trenden, inklusive Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øverland er slett ikke uenig når fotografen påpeker at han skiller seg fra mange andre LO-topper. En ting er utseendet, noe annet er stilen. Sjelden har vel noen på det nivået brukt så få høylytte banneord eller hyttet så lite med neven fra talerstolen.

Saken fortsetter under bildet.

Ole Palmstrøm

Mistet besinnelsen

«Han er opptatt av å være korrekt i alle sammenhenger», sier en som kjenner ham godt.

Men fra kilden selv får vi høre at det kan koke ganske kraftig under den tilsynelatende polerte overflaten. En gang så kraftig at mobilen gikk i kontorveggen så det sang.

Selv husker han ikke at det skjedde, bare at han måtte ut og kjøpe seg en ny. Foranledningen var en episode med daværende konsernsjef i Posten, Kåre Frydenberg, som de fagorganiserte hadde et anstrengt forhold til.

Tema var konkurranseutsetting av posten, og det var klare interessemotsetninger mellom konsernsjefen og de tillitsvalgte. Postkoms representant fikk et visst gehør i Postens styre, og i etterkant hevdet toppsjefen at tillitsvalgte hadde røpet interne opplysninger.

– Da mistet jeg nok besinnelsen. Folk som var på kontoret, har fortalt at telefonen nærmest eksploderte i det den traff veggen.

Øverland er åpen for at han kan ha misforstått situasjonen, men der og da var han helt overbevist om at toppsjefen drev med bevisst manipulasjon.

Koker under overflaten

Slike episoder finner man ikke mange av.

– Jeg kan kjenne på trøkket. Det koker noen ganger under overflaten. Men jeg velger å formulere meg rolig så lenge som mulig.

I hvert fall i jobbsammenheng. For han røper at på hjemmebane får følelsene friere utløp.

– Kona mi vil nok si at jeg har et fryktelig temperament. Eller ikke fryktelig, kanskje. Men når noe irriterer meg, da sier jeg fra!

På bordet i bakgrunnen prøver hardrockerne i Led Zeppelin å fange forbundslederens oppmerksomhet. I form av et noe overraskende valg av ringetone på mobilen hans. Musikk er en viktig del av livet, selv om han foretrekker å nyte den godt tilbakelent.

Saken fortsetter under bildet.

Ole Palmstrøm

Tannløst, mener enkelte

Det har blitt påpekt fra flere hold at mannen virker konfliktsky. For hvordan kan man ellers lede et fagforbund gjennom 20 år, uten en eneste liten streik blant de postansatte? Det er jo ikke akkurat slik at utviklingen har gått på skinner i den delen av arbeidslivet. Fra å ha over 2000 postkontor i 1990, er man nå nede i et trettitalls. I snitt har 1 000 arbeidsplasser blitt borte hvert år siden årtusenskiftet.

Øverland mener likevel det har vært riktig å velge dialog fremfor konflikt.

– Noen vil nok si at det er litt tannløst. Men Posten har stort sett hatt en ledelse der partene har hatt tillit til hverandre og har forstått hverandres posisjoner. Konflikt er et virkemiddel, det er ikke et mål!

På skinner – en stund

Oppveksten sammen med foreldrene og en fem år eldre søster var også så godt som fri for konflikter. Odd Christian har få minner om at han kranglet, og noe opprør var det i hvert fall ikke snakk om.

Barne- og ungdomsskolen gikk som en lek for den oppmerksomme gutten. Toppkarakterene kom så enkelt at det provoserte en medelev:

– Han ga meg juling rett og slett!

Videregående ble en helt annet affære. For en som ikke hadde trengt å gjøre mye lekser, gikk resultatene rett i bånn. Men etter et møte på rektors kontor skjerpet han seg nok til å få innpass på realfagsstudier i Oslo. Før han som nevnt vendte hjem igjen til det som ble starten på en lang karriere i Posten.

Saken fortsetter under bildet.

Ole Palmstrøm

Pendlerliv

I 1997 bar det på nytt til Oslo, da som fulltidstillitsvalgt nestleder i Postforbundet, ett av de to forbundene som i 2000 slo seg sammen og ble Postkom. Pendlerlivet var et faktum, med to separate tilværelser; fire lange og intense jobbedager i Oslo og langhelg med familien i Ålesund. Der ventet tre små barn i huset som familiefaren hadde deltatt sterkt i byggingen av.

For å få regnestykket til å gå opp, startet dagene i Oslo gjerne i 5-tiden på morgenen. Han rakk sågar en arbeidsøkt på kontoret før han stakk innom hotellet igjen for å spise frokost.

En helt grei ordning, sier han selv om dette livet, der mer enn halvparten av nettene ble tilbrakt i en hotellseng. Formålet var å jobbe mest mulig. Derfor har han etter 22 år heller ikke gjort seg kjent med hovedstaden.

– Jeg kan ikke navnet på bydelene en gang. Det er Ålesund som er hjemme!

Bråk rundt leilighet

Alt rullet og gikk – helt til han bosatte seg i forbundets nyinnkjøpte leilighet på Sørenga, et av hovedstadens dyreste strøk. 10,4 millioner kroner var prislappen. «Luksus-bolig til LO-topp» skrev Klassekampen i fete, svarte bokstaver. De var først av en rekke nasjonale medier til å gripe tak i saken som allerede var omtalt i Posthornet.

– Veldig ubehagelig, sier hovedpersonen noen år senere, før han gjentar:

– Veldig ubehagelig.

Øverland forsvarer avgjørelsen om å investere noen av forbundets midler i en leilighet fremfor å la pengene stå i banken. Han påpeker at revisjonsfirmaet EY konkluderte med at ingen regler ble brutt. Samtidig fikk han kritikk av eget forbundsstyre fordi prosessen rundt kjøpet ikke hadde vært åpen nok.

– Gjør dette at leiligheten har fått en viss bismak?

– Ja, det er det ingen tvil om. Men det forandrer ikke på det faktum at det er en bedre plassering av kapital, og at det gir lavere driftskostnader for Postkom.

Globetrotter

Man skulle tro at en som har vært ukependler i over 20 år, hadde fått dosen sin av både flyplasser og hoteller. Men tvert imot. Kone og barn er tatt med til så godt som alle verdensdeler. Og da er det ikke snakk om å lene seg tilbake og la andre ta styringen.

– Gruppereiser? Nei, det må du ikke tenke tanken på en gang. Kjære vene! Gå i et følge der jeg må være med på noen andres opplegg?

Slike reiser planlegges i minste detalj. Hver eneste forflytning plottes inn i en tabell, der ulike fargekoder signaliserer hva som er i boks og hva som fortsatt krever videre undersøkelser.

På tur til Kina uten guide sikret han seg grundig mot varslede språkproblemer:

– Jeg skrev inn i Google translate en del ord og uttrykk jeg visste vi kom til å få bruk for, som jernbanestasjon, flyplass og slikt. Så laget jeg lapper med kinesiske tegn på ene siden og norsk på den andre. Dette fungerte helt fint!

Mette Nord er klar: – Fagforbundet skal arbeide for å sikre gode posttjenester i hele landet

7 spørsmål

1. Hva har du ennå ikke gjort i livet?

Hoppet i fallskjerm. Jeg fikk et tandemhopp i gave for noen år siden, men gaven har til nå ikke blitt «innløst».

2. Hva gjør du når du skal unne deg noe?

Jeg setter meg i den beste stolen, lytter til Led Zeppelin – og leser kommentarspalten til «Sym» i LO-Aktuelt.

3. Hva er ditt første barndomsminne?

«Ride, ride ranke» på kneet til farfaren min – kanskje husker jeg det, kanskje har noen hjulpet meg ved å fortelle om det

4. Hva er du lei av?

De som klager på skatter og avgifter uten å bry seg om hva vi får tilbake, og de som tilsynelatende uten hemninger får seg til å skrive de styggeste ting i sosiale medier og kommentarfelt.

5. Hva gjør deg bekymret?

Jeg er ikke bekymret, jeg blir ikke bekymret. Det burde kanskje i seg selv være litt bekymringsfullt.

6. Hvem har imponert deg mest?

Det er så mange. Blant andre kona mi og barna mine som i tiår har latt meg holde på med det beste jeg har kunnet gjøre og dermed vært fraværende når den første tanna falt ut og skrubbsåret trengte plaster og trøst.

7. Hva vil du anbefale?

A passage to India. Filmen? Ja, den også, men gjør det til din egen opplevelse. Kulturen, religionene, kontrastene – og en lang togreise - da treffer du menneskene!

Jeg er ikke den som danser på bordene. Jeg har faktisk ikke rytme i kroppen i det hele tatt.

Odd Christian Øverland